det betyr Gud med oss.

engelen informerte likegodt josef om flere navn da han først var i gang (hopp tre innlegg ned..). ikke noe dobbelnavn av vanlig karakter på gang, men rett og slett i dobbel dose m.m.

immanuel.

hmm, interessant?

og engelen syns det var best å forklare litt med det samme,

og kom med betydningen:

Gud med oss.

og det er nettopp det som er så nydelig med Jesus.

som kanskje er noe av det jeg selv setter aller mest pris på.

det at Jesus er en del av min hverdag,

han er med meg.

han er ikke en Gud som sitter oppe i himmelen med popcorn og ser "filmen om solveigs liv," men han er inkludert i den - han er en del av den, for han er med, alle dager.

josef får jo denne forklaringa allerede før Jesus blir født.

det som understreker er at Jesus selv trekker det fram i det siste han sier før han stikker til himmels. en av sine siste setninger.

der han bare slår fast navnet sitt og sier:

og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

wow, litt av en visshet å starte et nytt år med,

Jesus joiner alle dager.

for han er med. Gud selv. med. i 2010.

han er Kristus, Herren.

for i dag er det født dere en frelser i davids by, han er Kristus, herren.

(les: lukas 2:11)

Jesus blir altså også kalt Kristus.

det betyr den salvede (også ofte omtalt som messias).

den salvede kan jo høres litt random ut. og forteller oss kanskje ikke så mye sånn med første øyekast hvem personen er. blir litt sånn som solveig og sterk i hjemmet.

men om vi går 2000 år tilbake i tid var det nokså annerledes. ja, navnet hadde så stor betydning at du nesten ikke kunne si det - fordi det var av så høy verdighet.

salving var nemlig noen man gjorde da folk ble innsatt som regjerende konge.

nå kunne jeg sikkert ha skrevet en bok om akkurat dette, og andre har nok gjort nettopp det.

essensen i at jesus ble kalt kristus ligger i at han er konge.

han er den som regjerer,

den som er over alle ting.

herre.

å underlegge seg hans kongedømme er likevel ikke av en skummel og skremmende karakter,

men å få lov til å leve for noe som er større enn seg selv,

og tillegge han som har best peiling på livet styringa.

å gi Jesus styringa er helt naturlig,

fordi han er livet.

over alt,

samtidig så nær og her nede

fordi han er den

som fyller alt i alle.

det er så stort.

samtidig så tilstede i mitt liv.

og derfor blir det noen ganger nesten vanskelig å forstå at det er mulig.

men så er det mulig.

for jula handler i hovedsak om at Gud ble menneske og flyttet inn i nabolaget.

for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

- det var begrunnelsen josef fikk da han ble fortalt at han måtte gi ungen som kjæresten skulle få navnet Jesus. (matteus 1:21)

Jesus betyr frelser.

et annet ord for å frelse er å redde.

å tro på navnet Jesus vil med andre ord si at man tror på en frelser.

en som redder.

men hva skulle egentlig Jesus redde menneskene fra?

hva består redningen i?

min opplevelse er litt at mange jeg møter ikke ser helt poenget med denne redningsaksjonen.

det blir litt sånn ala...

..se for deg at du ligger på en strand i syden. solen skinner. du har det ufattelig godt, og det er ingenting du heller kunne se for deg enn å bare ligge her å nyte livet (kanskje noe vi alle drømmer litt om nå i desember..?!). men du ligger der i alle fall. og plutselig hører du helikopterdur, og du ser etter hvert som det kommer nærmere at det er et redningshelikopter. du tenker; hvem i all verden er det som trenger hjelp her? er det noen som trenger redning?

redningshelikopteret lander, noen hopper ut og roper: "du er reddet!!" du ser bak, men der er det ingen.. og skjønner plutselig at de skal "redde" deg... what???

kanskje er det sånn mange opplever denne jesusgreia også. reddes? hva er greia liksom? det blir litt for random. du sitter igjen med et what.

hva var det egentlig Jesus skulle redde oss fra?

Jesus skulle redde menneskene fra død og en evighet uten Gud.
Jesus skulle redde menneskene fra konsekvensene av alt dumt de har gjort og kommer til å gjør.
Jesus skulle redde menneskene fra å leve uten kontakt med Gud.

hvordan kunne han det?

med selv å dø. (på korset)

med selv å ta konsekvensene av alt dumt og alle smeller menneskene kunne komme til å gå på.

med selv å bli atskilt fra Gud.
(Jesus roper ut da han henger på korset: min Gud, hvorfor har du forlatt meg?)

men det stoppet ikke der, han vant over det som var vår største trussel:

Jesus stod opp. fra de døde.

døden ble overvunnet.
konsekvensene av alt dumt ble gjort opp for - en gang for alle.
kontakt med Gud ble mulig.

nydelig.

det Jesus gjorde på korset gjelder også i dag.

Jesus har frelst. Jesus har reddet meg, sånn at jeg kan leve evigheten sammen med Gud. ”den som tror på meg skal leve selv om han dør,” sier han. han døde en gang for alle.

Jesus har reddet meg og deg fra konsekvensene av alle feil / dumme ting / smeller jeg og du har gjort og kommer til å gjøre. han tok konsekvensen.

Jesus har gjort kontakt med Gud mulig. det er noe av det villeste i verden. jeg får lov til å leve mitt liv i kontakt med Gud..

johannes oppsummerer dette:

for så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

derfor navnet Jesus. fortsatt god jul!

marathontanke 5: hvorfor anbefalingene er verdt å følge.

i treningsprogrammet stod det at man ikke skulle spise kjøtt og diverse de siste dagene før løpet,

og jeg var svært ivrig på å følge alle råd og planer,

og fulgte derfor matanbefalinger til punkt og prikke i september.

(forsåvidt ellers i treningsperioden også..)

i dag forstod jeg hvor bra anbefalingene egentlig var.

i kveld, 1.juledag, etter at både det ene og det andre hadde funnet veien ned i magen,

fikk jeg og broderen for oss at vi skulle ta en joggetur...

...og det er i stunder som det du skjønner hva som er bra for kroppen.

derav visdommen.

om å følge anbefalinger,

selv om du noen ganger skulle ha lyst til å gjøre noe annet i øyeblikket..

si meg navnet ditt...

..og du forteller meg hvem du er?

sterk i hjemmet?!

navn betyr noe.

og nå har det kanskje blitt slik at det teller mer om foreldrene synes navnet høres fint ut,

enn at de nødvendigvis ser så mye på hva navnet egentlig betyr.

linnea, emma og sara var de mest populære jentenavnene i 2008. linnea er en oppkalling av en kjent svensk botaniker, emma betyr hel eller universal (et globalisert navn spør jeg?) og sara betyr prinsesse. spørsmålet er hvor mye svenske botanikere og et globalisert utgangspunkt har spilt inn i navngivningen?

på guttesiden seiler bibelske navn opp på tre på topp. lucas, mathias og markus var navnene flest gutter fikk i 2008. med henholdsvis betydningene lys, gave fra Gud og krigersk // hammer.

så betyr navnet mitt, solveig, visstnok sterk i hjemmet. men er usikker på hvorvidt mamma og pappa hadde en drøm om at jeg skulle stå på kjøkkenet som mitt kall i livet..? (selv om jeg jo gjerne baker boller med perlesukker på.)

vi tenker kanskje ikke så mye over betydningen av navnene. kanskje sjekker vi at det ikke er helt på bærtur, men det er ikke nødvendigvis slik at navnet forteller noe om hvem personen ER.

derfor gir det kanskje ikke helt mening alle steder i det nye testamentet der det står om troen på Jesu navn.

johannes sier først i evangeliet sitt at: men så mange som tok i mot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.

så i et av brevene sine: dette har jeg skrevet til dere som tror på Guds Sønns navn, for at dere skal vite at dere har evig liv, og for at dere skal fortsette å tro på Guds Sønns navn.

navnene til Jesus betyr noe. de forteller noe om hvem han ER. de er ikke tilfeldige. og om vi tror på hans navn, da har vi evig liv, fordi da har vi forstått hvem Jesus er og sier at dette navnet har betydning for mitt liv.

Jesus, Kristus og Immanuel er tre av navnene Jesus får. og de neste soltankene vil handle om disse nydelige navnene...

hvor ofte snakker du om fødselen når du feirer bursdag?

vet ikke om du har vært i noen bursdager i det siste?

men du klarer uansett sikkert å huske en eller annen bursdag du har vært i, og om dere evt snakket mye om fødselen til den personen som fylte år? og evt i hvor mange år fødselen har vært hovedtema i selskapet - år etter år.. detaljer. om hvordan moren opplevde fødselen, hvem som var med, hvordan de kom seg til sykehuset og den slags..

greit å vite kanskje? men kanskje er det andre ting som betyr mer..?

jeg vet ikke hva du tenker, men når jeg feirer noens bursdag er det først og fremst fordi jeg nå har et forhold til den personen som fyller året. jeg er mest opptatt av hvem personen er nå (selv om informasjon om det som har vært også er interessant..).

av og til kan det virke som vi tror jesus blir født hver jul.

at det at han blir/ble født liksom er greia i seg selv. og vi snakker om hvordan han ble født i cirka en måned, synger sanger om det og ser på babybilder.

alt det er fint.

men det som først og fremst betyr noe er hvem Jesus er idag.

hvem er han?

hvorfor feirer jeg han fremdeles?

og hvilket forhold har jeg til han siden jeg igjen velger å feire jul med den største glede og takknemlighet i hjertet?

det er spørsmål jeg svarer på i disse dager. og jeg liker svarene (bedre enn detaljer om fødselen, selv om de måtte være aldri så spennende...).

dama som våget.

(bakgrunn for dette innlegget er lukas kapittel 1)

"det skjedde i de dager at det utgikk..." med påfølgende ord er kanskje setninger vi hører noen ganger i løpet av desember? juleevangeliet blir dratt fram, og vi hører på historien vi kjenner så godt, setter gjerne opp en julekrybbe og lærer "et barn er født i betlehem" til nye generasjoner.

jomfru maria er en del av storyen, og vi tar henne som en selvsagthet inn i fortellingen uten å tenke så mye mer over det. men den siste uka har jeg bare blitt skikkelig fascinert av maria og hennes plass i juleevangeliet. jeg kan bare se det hele så for meg..

..du sitter der på rommet ditt. alene. og plutselig kommer det en engel. villt i seg selv! og ikke nok med at du får englebesøk, men engelen forteller deg at du skal bli mamma, mamma til en gutt som skal få bety noe for hele verden..

ok. først reagerer maria akkurat likt som jeg selv ville ha gjort: "hvordan kan det skje når jeg ikke har hatt sex med noen?" litt vanskelig å få til liksom..

engelen svarer at det ikke er noe problem, for Gud skal gjøre henne gravid, og den sønnen hun får skal kalles Guds sønn. ting som er umulig for mennesker er mulig for Gud.

og det er her maria imponerer.

min reaksjon ville vært ulike greier:

- hva er sjansen for at dette er sant? det er jo helt umulig..!

- vel, ingen av vennene mine vil tro på meg. gravid uten sex? psykriatisk avdeling neste...

- hva skal jeg si til kjæresten min..? ehh, jeg er gravid...men det er ikke som du tror altså. vi kan fremdeles være sammen..? ehh?

- ryktene vil gå.. sannsynligvis i årevis framover..

- hva med meg selv? jeg hadde ingen planer om å få en unge nå. er jo ganske mye annet som skal skje før det. passer dårlig med en unge før bryllupet og alt sånt.. føler meg dessuten ikke klar for det akkurat nå..

ja, argumentene kunne vært mange. sannsynligvis raste disse tankene gjennom maria sitt hode også, men vet du hva hun svarer:

Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.»

maria vet at Gud er større enn henne, og har tydeligvis en tillit og tro til Gud som er større enn egne tanker og bekymringer. en holdning av at når Gud sier noe er det verdt å høre på og gjøre etter. responsen blir: bring it on! det som du har sagt, Gud, la det skje - la det gjelde mitt liv!

slik får maria en viktig betydning i historien. i verdenshistorien faktisk. fordi hun våget. fordi hennes holdning var at hvis Gud sier noe så stoler jeg på det. hun var villig til å ofre noe av sitt eget omdømme og rykte. det kan ikke ha vært lett. men hun får bli mamma til verdens frelser.

for en dame.

mandagsvisdom.

det er den som ber

som får bønnesvar.

igår skulle jeg egentlig ha vært i en 20 års dag,

men kunne droppe den 20 års dagen allerede for nesten sju år siden,

fordi selv ikke 14 års dagen ble noe av.

men en storesøster tar med seg bursdagene i hjertet,

og tenker at de egentlig skulle ha vært.

mulig er de på en måte også.

fordi det er slik som vi skrev i dødsannonsen

at den som tror på jesus , skal leve selv om han dør.

(jesus sier det selv. det kan vi lese i johannes evangelium.)

selv om han dør.

få ord gir meg mer håp på en egentlig 20års dag. fordi det livet som tok slutt har fortsatt.

en annen plass.

nå skulle jeg gjerne ha hatt min lillebror her.

tilstede og full av liv.

voksen og 20 år.

27.november.

når det likevel ikke er slik er jeg mer enn takknemlig for alle nydelige minner og øyeblikk

med den beste lillebror.

og på 20 års dagen kan jeg glede meg,

glede meg til den dagen vi igjen skal stå. side om side.

i himmelen.

for en dag det kommer til å bli!! og vi skal ta igjen alle bursdagsfeiringer vi gikk glipp av.

på denne lørdags formiddag:

er tanken bare takk.

takk til Gud. for at han gjør det han gjør.
jeg er ordløs i beundring.

det er noe helt spesielt med søstre..

..som gjør at uansett hvor langt borte de er, og hvor lenge dette bortetidsrommet er,

så er de likevel veldig nærme.

fordi de er familie.

per eivind hadde en nydelig tale om tilhørighet (1av5 smaker) i dag. om å få tilhøre familien. familien som du er født inn i. Gud sin store familie. full av søstre (og brødre) rundt over hele verden. som du tilhører. tross avstand, forskjeller og hyppighet i antall møtepunkt.

villt å tenke på. (ja, tenk litt på den..) søstre overalt. crazy. kjenner jeg smiler.

(talene fra sentrumkirken kan du høre ved å klikke her.)

må legge til at min egen søster sånn i biologisk skala er av den fineste sort. og storesøster heier villt selv tusenvis av kilometer unna.

helgas helt: astrid jacobsen

igår ble jeg rørt til tårer. igjen.

tror det er noe med denne vintersporten som tar hjerte.

snø og vinter. og skisport.

det engasjerer hjertet.

denne helga braket det løs med sesongåpning som en oppvarming til v-cup åpning i beitostølen neste helg.

og selv om bjørgens form viser seg å være på topp, og hun må vel kunne karakteriseres som å utklasse konkurrentene, var det ei anna jente som imponerte meg mer. som utklasser og viser kanskje mer kampvilje enn de fleste andre.

astrid jacobsen.

begge kjevene røket, brukket ryk og oppererte albuer ble resultatet av en sykkeltur for under fem måneder siden. noe man vel heller må kalle en dårlig oppladning til en OLsesong. men astrid nektet å legge fra seg drømmen. drømmen om å gå på ski igjen.

og i helga stilte hun med nummer på brystet på beitostølen. og ikke bare går hun, men ender opp blant de 10 beste.

"det er verdt å kjempe alle de kjedelige tingene som jeg har gjort," sier hun til nrk etter løpet, rørt til tårer.

og ja, det er verdt å kjempe.

denne friheten. og murer som faller.

et glimt på hvilken som helst nyhetskanal i dag,
og vi kan se et europa fullt av følelser.
mennesker rørt til tårer.
tårer over en frihet som var tapt,
fanget bak en mur,
og alt utenfor ble med tanken,
om man klarte tenke så langt.
tårer over en frihet som ble vunnet tilbake,
i det en mur ble revet ned,
og man kunne krysse.
krysse grenser.
til frihet.

det er typisk oss.
så typisk oss mennesker å bygge murer.
murer i tro om at vi skal beskytte oss selv,
fordi vi er redd for hva som skal angripe eller ramme oss.
men det er murer som tar bort friheten,
fordi den setter grenser. grenser for det vi var tenkt til å leve.

som murer rundt hjertet hvor vi stenger ute følelser og andre mennesker,
i frykt for å bli såret,
men uten en risiko om å bli såret kan vi heller aldri elske.
fordi kjærlighet er en frihet,
og for å elske må murer bort.

murer rundt livet.
murer rundt venner.
murer rundt tanker.
murer rundt oss selv.

og i ekstreme (?) tilfeller gjenspeiler samfunnet kanskje bare oss selv,
og bygger murer,
i tro om en sikkerhet og beskyttelse,
men i faktum en begrenselse og et tegn på frykt.
og i frykten er der ingen frihet.

sitat
det er ingen frykt i kjærligheten.
men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut,
for frykten regner med straff.
men den som frykter,
er ikke gjort fullkommen i kjærlighet.
vi elsker Ham, fordi Han har elsket oss først.
sitat slutt (1joh4:18-19)

kanskje velte noen blokker?
i berlin velter de blokker i kveld,
og den ene blokken river ned den neste.
domino.

den villeste domino som kan ramme livet;
tørre å la seg bli elsket.
av han som allerede har elsket oss.
først.

denne friheten.
og murer som faller.
grenser som har stoppet, de blir borte.

og i den slags begivenheter blir man gjerne rørt til tårer..

årstidene.

alt har han gjort vakkert i sin tid.

det er så fascinerende hvordan samme sted kan være så enormt forskjellig, men likevel så nydelig.

det skifter med året.

sånn som når jeg i kveld kunne vasse i blader, røde og gule, og se på et og annet blad som fremdeles tviholder seg fast på greina mens en halv måne skinner det den klarer og skaper spennende skygger. og gå med tanken av at dette bare er vakkert.

samtidig som man husker at man synes det var nydelig også den morgenen i vår da sola stod høyt på himmelen, trærne kappet om å komme først ut med grønne friske blader av 2009-årgang og man tenkte at dette er jo alldeles vakkert.

samme sted. men så forskjellig. forskjellig vakkert.

i livet kan situasjoner kan være så enormt forskjellige.

men jeg tror man alltid kan oppdage noe vakkert i det som er.

noe vakkert fordi det lærer én noe, eller fordi man i perspektivet setter pris på, kanskje fordi man ser verdien i noe man før tok for gitt, plutselig fordi man opplever enorm glede og takknemlighet, noen ganger fordi man finner visdom...

- fordi at i ulike situasjoner og hendelser finnes ulike ting som forteller noe om livet.

og han som har skapt det.

hvor man igjen, i alle ting, om man ser etter, vil finne et glimt av evighet.

alt har han gjort vakkert i sin tid.

(anbefalt videre lesning; forkynneren kapittel 3)

jeg mangler ingenting.

midt i en travel hverdag kommer plutselig en rolig morgen som noen timers pusterom.

pusterom til å samle tanker.

og pusterom til å stille inn fokus. sylskarpe bilder er de beste.

stiller inn,

og ser igjen, at midt i alt

så mangler jeg ingenting.

for en visshet å våkne opp og møte hver ny dag med

- jeg mangler ingenting.

solveig-parafrase av ord sagt av en mann som elsket Gud - kong David;

salme23

1Gud er den som passer på meg, og har fått livet mitt,

derfor mangler jeg ingenting.

2han lar meg være på plasser hvor det er bra for meg å være,

og leder meg dit jeg kan finne ro og slappe av. slik at jeg kan finne ro selv i det som er travelt.

3han bytter ut gamle tanker med nye, friske tanker.

og han viser veien og vil jeg skal ta gode valg, slik at jeg kan leve et liv som ærer han.

4ja, selv om jeg måtte gå gjennom svært vanskelige ting og situasjoner, så trenger jeg ikke være redd. for han er med meg, og tar fram alt det han har og gjør alle sine ressurser tilgjengelig for å gi meg det jeg trenger for å komme igjennom.

5selv med det verst tenkelige rett foran meg lar han meg sette meg ned og hente kraft ut av det han har. og jeg får kjenne at jeg ikke går tom, men at det er mer enn nok.

6helt sant; fra Gud kommer bare godhet og det som bra er til å etterjage meg alle dager, hele livet.

og så, det største av alt; jeg skal få være sammen med Gud i all evighet.

å se det store i det lille og det lille i det store.

marathontanke4: avgjørende påfyll

som vi sier det på god norsk:
uten mat og drikke
duger helten ikke.

det gjelder i høyeste grad løping også.
uten tilførsel av enegri og væske har du tapt etter kort distanse.
i det du starter å løpe begynner kroppen å bruke av det som ligger inne av energi,
og når det er tomt er det tomt.
om du ikke da har skjønt prinsippet om påfyll.

lange distanser krever store mengder påfyll.
og det kan hende at det stadig er et stykke igjen til mål?

livet med Gud er et langdistanseløp.
og du er helt avhengig av påfyll for å komme i mål.

matteus 4:4 (jesus sjøl har mikrofonen) "mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn."
det gjelder å fylle inn med det som gjør oss utholdende, fulle av energi og får oss i mål.

bananer, mineraler, havregrynsgrøt, brødskive med brunost, xl1...you name it.
bibelvers, lovsang, bønner-godPRAT, podcast, taler, treff andre fine folk, KIRKE...you name it.

å bli kjent med jesus på en MANDAG.

..på en helt vanlig, klassisk, tradisjonell MANDAG.

en ting er å bli kjent med en person på fest,
sammen med mange andre.
det er en hel gjeng som snakker,
og du henger med i fellesskapet.

en annen ting er å bli kjent med en person på tomannshånd,
sånn "du och jag (alfred)".
du går på litt dypere, snakker om andre greier,
og blir kjent litt sånn mer personlig.

kirke er genialt.
i sentrumkirken kan du bli bedre kjent med jesus på fredager (les: ungdomsmøte), på søndager (les: søndagsmøte) og i cellegruppene (les: en gjeng fine folk som møtes hjemme hos en eller annen i kirka en kveld i løpet av uka). fordi han er der. hver gang vi samles. og der jesus er er det naturligvis alltid grunnlag for å bli bedre kjent med han.
så det er en ting. (eller en annen side av samme sak)

mandager, og den slags, er også genialt,
for da har du også sjansen. du kan bli kjent med jesus, sånn bare dere to.
og oppdage at man blir kjent på en annen måte, og blir skikkelig gode venner. bestevenner.
det er en annen ting. (eller en annen side av samme sak)

ja, takk - begge deler.
for sammen blir det samme sak med fine sider.

jesus sier i johannes 17:3 at det evige liv er å kjenne han.
hva slags forhold har du og jesus?
et mandagsforhold?
det er forskjell på å vite om noen, og å kjenne de.
å bli kjent med jesus anbefales,
også på en helt vanlig, klassisk og tradisjonell MANDAG.

(det gjør jo at selv mandager etter en høstferie kan bli en eneste stor OPPtur.)

i can only imagine.

tenker idag på at jeg er nydelig heldig.
og har forventningsfulle tanker til hvordan det en dag blir..

i can only imagine.
(setningen er verdt et søk på iTunes eller YouTube)

marathon tanke3: å klare noe betyr å droppe endel andre greier.

noen ting kan du rett og slett ikke få gjennomført sånn litt på si.
mål som strekker krever ofte noe mer.
for å klare målet må du gjerne droppe endel andre greier. fordi du rett og slett ikke klarer å fokusere inn alt på en gang.

å løpe marathon,
hvor fullført løp er målet,
krever at man setter fokus.

det krever mange timer trening hver uke.
timer som du ikke kan bruke på noe annet.

det krever å løpe de dagene det er dårlig vær.
selv om det frister mer å ligge på sofaen.

det krever å løpe de km man har bestemt seg for på forhånd.
uansett om du er aldri så sliten etter 8 km.

det krever å spise riktig mat slik at musklene bygges.
også de gangene man gjerne skulle ha spist sjokolade.
(og du står i fare for å bli riktig så lei av pasta, særlig dagene rett før..)

det krever planlegging av gjennomførelsen.
og noen ganger hadde det vært enklere å bare drite i.

det krever penger til utstyr og en del annet.
penger som du da ikke kan bruke på type ferie og klær.

du dropper andre ting for å gjøre noe.
men så kommer dagen der du ser at alle ting du har droppet faktisk har vært verdt det.
for du klarer å løpe.
i mål.

og når jeg tenker meg om,
så gjelder ikke det bare marathon.
men viktige greier i livet også.

når andre setter deg på sporet av å finne noe mer.

grupper er en fin ting.
særlig grupper av folk som du skikkelig liker. (!)
og som du snakker med om ting som betyr noe.

i sentrumkirken har vi cellegrupper.
en cellegruppe er en gruppe folk som møtes jevnlig hjemme hos noen og deler livet med hverandre, snakker, ler, spiser, får råd av hverandre og mye annet bra,
og som også er åpen for at mange flere kan joine inn i gruppa. bli med og dele livet. vi snakker om jesus og snakker med jesus. finFIN kombinasjon!

i kveld møttes gruppa jeg er med i.
verdens beste jenter!

praten i dag satte meg på sporet.
jeg fikk lyst til å bli enda bedre kjent med jesus.
jeg fikk lyst å finne ut av greier som andre har funnet ut av,
og som jeg har lyst å få tak på selv også. enda mer.

vi snakka om jesus.
hva det første vi tenker på når det gjelder jesus
- hva har gjort inntrykk? hvem er han i livet mitt?

hvilken prat. hvilke inntrykk!

cellegruppa får meg til å like jesus. bedre og bedre.

marathontanke2: å være kobla på hodet.

hvem er det som bestemmer?
kroppen eller hodet?

dersom man skal trene er det største triks for å klare det man vil å høre på hodet og ikke på kroppen.
kroppen har lyst å gi seg lenge før den må.
fordi noe blir litt tungt, fordi noe blir litt slitsomt.
men om man gir seg med èn gang fordi pusten blir litt tyngre, eller fordi beina har det mer komfortabelt på sofaen, blir det desverre dårlig med resultater også.

å løpe langt er noe man bestemmer i hodet,
og så hører kroppen på hodet.
da er det utrolig hva som går.
kroppen er nesten ikke til å kjenne igjen,
men er kobla på motivasjonen og drivkraften som har bestemt retning som skal føre til ønsket resultat,
og det funker.

jesus er hodet.
vi er kroppen.
hvem er det som bestemmer?

marathontanke1: å sette seg mål som realiserer.

tanker er fine.
denne bloggen er full av tanker.
tanker kan forbli kun fine og ha liten betydning,
om de ikke settes ut i handling.

ofte så kan vi dagdrømme.
tankene drømmer om ting som hadde vært gøy å gjøre.
eller gjenomføre.

hva gjør jeg med mine tenkte tanker?

hva med å stoppe opp.
i neste dagdrøm.
og tenke;
hvordan kan denne dagdrømmen bli mer enn gøy tanke?
hva kan jeg gjøre for at dette skal skje?

la drømmen bli et mål.
og finn ut hva du trenger gjøre for å nå målet.
begynn å gjøre det du må.
steg for steg.

plutselig springer du dagdrømmen.
i levende live.

du klyper deg i armen; "skjer dette virkelig?"
og svaret er; "ja, det skjer!"

valg hver dag.

nyhetene svirrer i bakgrunnen. noen har tapt. noen har gjort et katastrofevalg. noen er vinnere. og nyhetene er sikkert oppe i tusenvis om vi slår sammen alle medier. nordmenn har gjort sitt valg. og valget skal representere folket og styre norge de neste fire årene. de har fått tilliten. de har fått ansvaret.

ved hvert stortingsvalg gjøres det en enorm mobilisering for å få alle stemmeberettigede nordmenn til å bruke sin stemme, til å gjøre et valg. og det med god grunn. det er vårt land - vårt valg. og det å ta et valg er å ta ansvar, ikke være likegyldige og gi vår tillit til de vi mener egner seg best.

desverre er det ca 1/4 av de som kan ta et valg som ikke tar et valg ved stortingsvalget.
fordi de kanskje ikke klarer å ta et valg, ikke kan bestemme seg?
eller fordi de tenker at det som skjer det skjer, det får bli noen andre sitt ansvar?


vi har muligheten til å gjøre gode valg hver dag.
valg som viser at vi tar ansvar.
valg som gir tillit.
valg som styrer livet i en retning, og ikke gjør at tilfeldighetene bare skjer..
valg skjer hver dag.
og en massemobilisering for hverdagsvalg er vel verdt sin innsats. måtte ikke 1/4 del bli sittende i sofaen og se sitt eget liv passere...

hvert eneste valg har en betydning.
lykke til med fire gode valgår!

don't get bored with the gospel

har hatt noen taler på øret i dag.
genialt forøvrig - å få inn nice input.
judah smith kom med to fine leveringer fra hillsong londons podcast,
en podcast som anbefales.

av og til er det sånn at noen setninger bare plutselig spretter ut av en tale,
og bare fester seg.
fester seg sånn at du må tenke,
og bare gjøre noe med den.

det kom en sånn setning i dag:
"don't get bored with the gospel"

og jeg tenkte, jeg vil ikke bli kjedelig,
eller likegyldig.
heller ikke oppleve noe som kjedelig fordi det er gammelt nytt eller at jeg tar det for gitt.
evangeliet er ikke kjedelig, det er ikke i synkende verdi.
det er kraft,
det er eksplosivt,
det er nydelig
og det mest betydningsfulle som har hendt gjennom historien.

hvordan forholder jeg meg til det?
historien om jesus.
det han har gjort.
har det blitt kjedelig for meg?

jesus har ikke forandra seg.
mulig det er på tide å igjen oppdage mysteriet i evangeliet.
håpet om herlighet,
kristus i oss.

don't get bored!


(talene til sentrumkirken kan du forresten laste ned her. mp3-filer som funker fint til husvask, på bussen eller på en tur rundt stokki...)

ikke til å ungå.

i august har vi snakka om jesus på ungdomsmøtene i sentrums.
om at han er midtpunktet,
og den viktigste.
vi vil være jesussentrerte.

men hvordan kan jesus bli den viktigste i livet?
kan man bare bli jesussentrert?

mitt svar er at det er vanskelig å ungå.
blir du kjent med jesus er det ikke til å ungå at livet dreier seg mer og mer om han.

for å ta et eksempel;
dersom du blir forelska i noen er det ingen som trenger å fortelle deg at du må tenke mer på den personen du blir forelska i. det skjer av seg selv.
det vil være han du tenker på.
han dukker opp i det du snakker om.
du finner ut av interessene hans, og ser plutselig på det han ser på på tv. (tro meg, jeg har mange venninner som plutselig har begynt å følge med på de merkeligste ting...)
du vet gjerne hvor han er,
og gjør gjerne ditt for å stadig være i nærheten.
det er ingen som tvinger deg, det bare skjer.
det opptar tanken, det opptar din oppmerksomhet. fordi du er i ferd med å bli glad i noen.

i det man blir kjent med noen, og glad i noen blir de stadig en større del av livet.
de som betyr mest for deg er viktig og stadig i hjerte og tanke.

å bli kjent med jesus er litt som å bli forelska.
og så tar det rett og slett mer og mer av i hjerte etter hvert.
jo mer du finner ut, jo mer du blir kjent med han...
..jo viktigere blir han.

blir viktigst.
blir det det handler om.

om du vil at jesus skal være viktigst, om du vil at livet ditt skal være sentrert rundt han
- vær sammen med han, bli bedre kjent med han.
snakk med han (populært kalt bønn), les om han i bibelen, syng sanger...
..konsekvens: han vinner hjerte.

og hjerte
- det er der livet går ut fra. (ordspråkene 4:24)

i am a christian,

ask me why

jeg har nylig skaffet meg en av ny generasjons meget fine t-shirts.

jeg er en kristen,
spør meg hvorfor

ordet kristen betyr en som følger etter jesus.
jeg svarer gjerne på spørsmål om hvorfor jeg er en kristen.


jeg er kristen fordi Jesus elsket meg først.
fordi jeg har møtt en som var villig til å ofre sitt eget liv for meg, uten å engang vite om jeg ville bry meg om det..
fordi at hans kjærlighet betyr at jeg kan leve sammen med Gud, hver eneste dag, og i all evighet.
derfor.

Jesus er verdt å følge.
i bibelen kan vi lese at Jesus hadde den effekten på folk at når de fikk mulighet til å følge han så slapp de det som de hadde i hendene og fulgte etter. (markus 1:16-20)

den effekten hadde det også på meg.

et tillegg.

i tillegg vil det at du skriver si noe til alle som sitter rundt deg om hvor viktig du synes dette er.

med penn og notatblokk.

(evt. med din egen bærbare av et eller annet slag.)

i dette innlegget vil jeg slå et slag for notater.

jeg har akkurat startet et nytt studieår.
og det er som alltid like kjekt. jeg elsker å lære nye ting. jeg elsker ny kunnskap.
give me more!


hadde du vært med meg på forelesning i går ville du ha sett at så og si alle satt der med pennen klar, eller fingrene på tastaturet, til å fange opp og notere ned det viktigste som ble sagt.
vi vil jo lære.
og vi vil ha et best mulig utgangspunkt til eksamen.

hva vil du når du kommer på møte i kirka?
vil du lære? er du interessert i at det som blir sagt skal være mer enn fine ord, men ord som kan få betydning for livet ditt? tror du Gud har tenkt å si deg noe?

visste du at å notere gjør at du lettere lærer det du hører?
visste du at å notere øker konsentrasjonen?
visste du at å notere gjør det enklere å repitere det du har hørt?
visste du at å notere skaper oversikt?

(har du i tillegg tenkt på dimensjonen av at Gud sine ord er levende? de er mer enn kunnskap. de er liv.)

når jeg kommer på et møte har jeg lyst til å lære. jeg har lyst til å lære mer om Gud. jeg har lyst å få tak på alt han har. jeg har lyst å lære mer om livet.

når jeg kommer vil jeg være konsentrert. jeg vil være kobla på. slik at jeg kan få maks ut av hele greia, og være klar til å høre det som Gud har tenkt å si meg.

når jeg drar hjem fra et møte ønsker jeg at noe skal være annerledes enn da jeg kom. jeg vil at det som har blitt sagt skal ha gjort noe med meg. jeg vil at det skal være noe jeg tar med meg inn i uka som kommer. at det er noe jeg kan huske på og jobbe med.
jeg vil at en uke senere så skal jeg huske mer enn at "det var en bra tale sist søndag.."

når jeg har hørt en tale vil jeg plassere den inn i den store sammenhengen. hva betyr dette i mitt liv? hvordan henger dette sammen med resten av det jeg har hørt i det siste?



livet er viktigere enn å stå på eksamen.

fred er ikke fravær av krig...

..hørte jeg en smart gutt si en gang.

og det er sant. for om det ikke hadde vært sant ville det aldri ha vært fred.
verden er full av kriger
- små "hverdagskriger" og større "verdenskriger".
livet er fullt av vanskelige situasjoner, som tidvis kan oppleves som et kaos, og i alle fall stressende.

kan man ha fred i det verste kaos?
kan man oppleve fred i den vanskeligste situasjon?
kan man kjenne fred selv om man kjenner krigshandlinger på kroppen?

jeg tror man kan.

fred er å kjenne en ro i hjerte.
fred er å i det som er vanskelig slippe å bekymre seg.
fred er å ikke gripes av frykt.
fred er et bevart hjerte.
fred er noe som ikke er logisk, fordi den overgår våre egne tanker.
fred er å kunne takke for det som er godt.

fordi du finner freden i noe utenfor deg selv,
og utenfor situasjonen.
bare i noe helt annet.

filipperbrevet 4:6-7

christ's body of chosen people.

akkurat nå..

..er det møte i sentrumkirken.


som alltid - søndag klokken 16.
men jeg er hjemme. med influensa i en eller annen kategori,
og tenkte jeg skulle droppe å smitte resten av familien.

å sitte hjemme i steden for å være på møte er kanskje det verste jeg utsettes for. for det er ingen plass jeg heller vil være enn der sentrumkirken samles på en søndag.

møte folk. møte Gud. feire livet. feire Jesus.

kirka er verdens håp.
kirka er familien.
kirka er det Gud handler gjennom i denne verden.
kirka er mennesker.
kirka gir lys, og kan ikke skjules.
kirka formidler Guds rike.
og rikets kultur.
kirka er fylden av han som fyller alt i alle.

kirka er nydelig.
jeg elsker kirka.
elsker sentrumkirken.

gleder meg til å høre rapport fra denne søndagen.
og er uten tvil frisk til neste ukes møter.

noe av det fineste med livet..

..er alle de menneskene som fyller det.



i dag handler soltankene om mennesker.
alle de nydelige menneskene som er en del av livet mitt.

som for eksempel..

..verdens beste teens. alle de tenåringene i ungdomsarbeidet som er både norges nåtid og framtid. som jeg er så heldig å treffe hver fredag og søndag og ved diverse annen henging. dere er noen helter. jeg har så troa på hele gjengen!! og vet, understreker vet, at denne gjengen utgjør en forskjell i sandnes, og langt utover dens grenser. og jeg er så glad i alle sammen.

..de gøyeste kollegaer på sentrumskontoret som jeg har hatt et "skoleår" sammen med. ingunn, kjartan, per eivind og sindre. ord blir utilstrekkelige. disse folkene må bare oppleves. og jeg unner egentlig alle en lignende gjeng å jobbe sammen med.

..min fineste familie. som er litt for langt unna, men så nært i hjerte. mamma og pappa som skal ha mye av æren for at jeg er nettopp meg. og mine to småsøsken, som jo begynner å bli ganske store. viktige i mitt liv.

..alle mine herlige venner som tilfører livet greier på hver sin unike måte. noen i nærheten, og mange rundt om i hele verden. men fytti, for en gjeng. skulle ønske jeg kunne samle dere og bare hatt dere i hverdagen alltid, men der kommer en evighet...

wow.
det fineste. blant annet.

ser ut i måneskinn.

tirsdagskveld hadde det nydeligste måneskinn jeg har sett på veldig lenge. jeg kom hjem litt sent, men ble sittende å bare beundre månen da jeg kom fram. selv om det var mørkt så lyste den opp. og gjorde noe med hele stemningen. slik at den gjorde det lyst.

det er noe med denne plasseringseffekten som jeg har skrevet om tidligere i sommer. det er månens plassering som gjør at den skinner så vakkert i mørket. for den skinner egentlig ikke av seg selv, men fordi den er plassert riktig i forhold til sola. men wow - hvilken effekt.

det er i mørket månen har størst effekt. for på dagtid når det er lyst kan du så vidt skimte månen. den er der og lyser, men det er i mørket den virkelig utgjør en forskjell.

i det vi får jesus inn i livene våre skjer det en forandring. alt blir nytt. og vi har potensial til å lyse.

du har best effekt når du er plassert slik at du konstant lar Gud skinne og ha direkte påvirkning på livet ditt, og samtidig at du er plassert der det trengs mest at du skinner. i mørket. for mennesker som enda ikke har blitt kjent med jesus. der det mangler svar. der det virker håpløst. der situasjonene er vanskelige. der mennesker sliter. der kan du få skinne! slik at mørket ikke lenger oppleves mørkt. men blikket festes på det som lyser. fordi øyne alltid dras mot lys.

jesaja9:2_det folket som vandrer i mørke, får se et stort lys. over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.

jesaja58:10_hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den ydmykende sjel, da skal ditt lys renne i mørket, og ditt mørke skal bli som høylys dag.

jesaja60:1-3_stå opp, bli lys! for ditt lys kommer! herrens herlighet stiger opp over deg. for se, mørket dekker jorden, og dypt mørke er over folkene. men herren stiger opp over deg, hans herlighet åpenbares over deg. folkeslagene skal komme til ditt lys, og og kongen til glansen som er steget opp over deg.

sommerens fineste pakke.

for ca en måned siden fikk jeg den mest overraskende og mest vakre pakken i posten.
vi kom hjem fra tur til bø, og det lå en pakke og ventet på meg da jeg kom.
en stor og tung konvolutt. uten avsender. uten hint.
jeg hadde ingen anelse.
pakket opp.

og der lå:
bibelen min.

bibelen min som forsvant for et og et halvt år siden, og har vært sporløst forsvunnet fram til den dukket opp igjen like plutselig som den forsvant.

nå har jeg flere bibler. og har lest godboka massemasse.
men det å få "sin egen bibel" tilbake med alle tanker, notater, drømmer, kommentarer har vært helt fantastisk. akkurat som en del av livet kommer tilbake - det man vil ta vare på.

har lyst å utfordre mine lesere til en ting;
gjør bibelen til din egen.
la den få være mer enn en bok med mange ord,
men en bok med ord som kan gi liv til deg.
full av ord som kan være med å gi retning og liv til din hverdag.
som kan leses i en visshet om at Gud vil tale til deg når du leser.
og kanskje får du også tanker, drømmer eller aha-opplevelser som du bare må skrive ned.

mennesker.

en tanke:
nydelige mennesker. verden er full av så mange nydelige mennesker.

som når man sitter på terassen og spiser frokost og ser på menneskene som går forbi.
som når man står på ruten sånn rundt kl fire og ser at det vrimler av folk som skal ta en rute hjem.
som når man er i butikken og ser de som står foran én i køen.
som når man står på en sommerkonsert og knapt kan røre seg fordi det er så mye folk på alle kanter.
som når man jogger og møter alle de andre som også er ute på trimmen.
som når man ser barna på lekeplassen som hyler av fryd når de får fart på huska.

det er da man bare innser at verden er full av nydelige mennesker.

alle disse menneskene er en bekreftelse på at Gud finnes.
fordi de gjenspeiler noe av han.
skapt i hans bilde.

plasseringstips;

noen tips til hvordan du kan plassere deg for å møte jesus denne sommeren.

1. les i bibelen.
ordet har blitt menneske. bibelen er mer enn ord. den er levende ord. og vi møter jesus gjennom bibelen. smarte folk leser bibelen og gjør det de leser.

2. les andre bra bøker.
rundt om finnes det mye bra folk som har fått tak på en del greier om jesus og livet & de. vet du ikke hva som er verdt å lese? kom innom kontoret og få en anbefaling av meg eller per eivind.

3. be - bønn er ikke en komplisert greie
a) alene.
inviter jesus inn i hverdagen. snakk. del tanker. spør om råd. takk han. bli bedre kjent. og hør at han snakker tilbake.
b) sammen med andre.
wow wow wow. det å snakke med jesus sammen er en enormt bra greie. du møter sikkert en del av de kristne vennene dine i løpet av sommeren? å bruke noen minutter på å be litt sammen er noe dere neppe vil angre på...

4. lovsyng !
sing sing sing... musikk er stemning. musikk er hjerte til hjerte. spiller og synger du ikke selv er det ikke feil om du får litt hjelp av en lovsangsplate. vil denne sommeren anbefale hillsong uniteds nye album: a_cross // the_earth

5. 1.korinterbrev 14:4-5 (slå opp og finn ut selv..)

6. vær sosial.
sosiale greier is coming up. snakk om Gud med andre. la han få være en del av livet og samtalene. plutselig blir du bedre kjent med jesus fordi du hører om hvordan andre kjenner han.

7. søndagsmøter // IOGT // kl 16:00
med untak av 19.juli og 26.juli er det møter hele sommeren. jesus er der. garantert!

sakkeus fant et tre og klatret opp.
hva gjør du?

plasseringseffekt.

plassering gjør noe med deg.
folk kan se hvor du har vært plassert.

ta sola for eksempel.
å plassere seg i sola forandrer til og med fargen på huden din.
du blir brun.
og folk spør; "har du solt deg?"
plasseringen har effekt.

la oss plassere oss sånn at det merkes.

i apostlenes gjerninger kan vi lese om at folk kjente disiplene igjen på at de hadde vært sammen med jesus.

jeg elsker å møte sånne folk.
sånne folk som du merker har vært sammen med jesus.
de har plassert seg under effekten av han.
du kan spørre, men du vet allerede svaret: "har du vært sammen med jesus?"

i det andre brevet til korinterne skriver paulus at Gud har latt lyset skinne i våre hjerter sånn at kunnskapen om han kan lyse fram.
plasserer vi oss i effekten av Gud vil det lyse av oss.
plasserer vi oss slik at vi kan møte jesus vil det ha effekt på livene våre.

ja til den type plassering!

plassering ala sakkeus.

de av oss som har gått på søndagsskole har nok tidvis blandet morbærtre med jordbærtre,
og sett for oss sakkeus sittende der i treet og spise jordbær.
og det at sakkeus satt der i treet var det naturligste i verden.
sakkeus var han som klatret i trær og møtte jesus.
men det er kanskje mer å merke seg ved sakkeus?
..på tide å utvide søndagsskoleversjonen.

la oss si det som det var;
sakkeus var en liten drittsekk,
det var i alle fall slik folk så på han.
ikke var han likt av folk rundt, blant annet fordi han hadde svindlet til seg en del penger.
mindre pent.
han var ikke den folk gjenget seg med.

men så hadde sakkeus fått med seg, som alle andre, at jesus skulle ta turen innom byen.
og du kan se for deg hysteri ala aleksander rybak som lander på gardermoen etter seieren i grand prix. alle vile se han. denne jesus, som ryktene gikk vilt om i hele landet.
og sakkeus skjønte han ikke hadde noen sjanse.
han var liten - altså han ville ikke klare å se noe i en stor folkemengde.
han var en drittsekk - altså var det sannsynligvis ingen som ville bidra til at sakkeus skulle få noen bra plass.
men sakkeus ville møte jesus!

hva er det så sakkeus gjør?
han plasserer seg slik at han kunne møte jesus.
han klatrer opp i et tre hvor han visste jesus kom til å gå forbi.
plasserer seg slik at jesus ikke kan gå forbi.
og de er nettopp det som skjer.
jesus stopper (syns mulig det er et morsomt syn med en mann hengende der i treet..?!)

det ender med at jesus til og med blir med sakkeus hjem
- fest og god stemning.
og vi kan lese om at dette møtet med jesus forandra livet hans.
fordi han plasserte seg sånn at han kunne møte jesus!

hvordan plasserer du deg denne sommeren?

gud tar ikke ferie.

aldri.

heldigvis.

man kan tenke; selvsagt tar ikke Gud ferie..!

men det kan likevel være greit å nevne - for det er så mye annet som tar ferie.

blant annet har ungdomsmøtene tatt ferie,

og kanskje fører det ubevisst til en tanke om at Gud også er på ferie.

men det er han altså ikke.

jeg tror heller Gud øker på.

han vet du har bedre tid, og mindre å tenke på sannsynligvis.

han vil bli kjent med deg - enda bedre.

han spør: har du tid til meg denne sommeren?

Gud inviterer deg til å joine han denne sommeren - tar du tilbudet?

ikke ta ferie fra Gud,

men ta ferie med Gud.

da ligger det an til å bli tidenes sommer.

å si JA til noe,

betyr ofte å si NEI til noe annet.

et JA til noe utelukker endel andre ting.
og det er nødvendigvis ikke negativt.

eksempel:
den dagen jeg en gang måtte gifte meg vil mitt JA i kirka til den mannen som står der samtidig bety NEI til alle andre menn i hele verden.

nye sjanser.

i johannes evangelium kapittel 8 finner vi en av bibelens nydeligste historier, syns jeg, og jeg tendenserer til rørt hver gang jeg leser den.

historien gjengitt i korte trekk, med noen egne soltanker og innspill:
jesus er i tempelet og snakker med folk,
så kommer noen med en dame som de har tatt på fersken.
hun er ikke tatt på fersken i hva som helst,
men rett og slett i å bryte ekteskapet. en smell kan man vel si.

loven i landet på den tida var slik at folk som ble tatt i å bryte ekteskapet skulle steines som straff.
og de mennene som kom med denne dama spurte hva jesus mente de burde gjøre med henne.

jesus reagerer med å sette seg ned og skrive i sanden.
etter hvert så sier han til disse at den som aldri har gått på en smell selv, og er feilfri, han kan få lov til å kaste den første steinen på dama.

det ender med at alle snur seg og går.
til slutt er det bare jesus og dama igjen.

jesus hadde aldri gått på en smell. aldri gjort noe feil. (les:uten synd)
han kunne kasta steinene selv.
men valgte å ikke gjøre det.

han kunne også ha kjeftet på dama,
fortalt henne hvor forferdelig dum hun hadde vært,
og så bare latt henne gå.
bare tenkt "drit i, hun der har rota det for mye til for seg selv..."

men jesus sier i steden for at heller ikke han fordømmer henne,
og han stopper ikke der, men gir dama en ny sjanse:
"gå bort og synd ikke mer fra nå av!"

fra nå av - en ny start - ny sjanse - ok, dama hadde gått på en solid smell.
men likevel så droppet jesus å fokusere så mye på fortida, men var opptatt av fra nå av.

det er sånn jesus er. nye sjanser.
fra nå av.

ønsker oss det beste.
etter å ha snakket med denne dama,
som sikkert brukte litt tid på å la ordene synke inn.
så fortsetter kapittelet med jesus' eget svar på hvordan fra nå av kan være annerledes.
"jeg er verdens lys.
den som følger meg, skal ikke leve i mørket, men ha livets lys."

å følge jesus er lys. nye sjanser. nye muligheter.
og en holdning av at fra nå av kan ting være annerledes.

wow. det er sjenerøst.