denne friheten. og murer som faller.

et glimt på hvilken som helst nyhetskanal i dag,
og vi kan se et europa fullt av følelser.
mennesker rørt til tårer.
tårer over en frihet som var tapt,
fanget bak en mur,
og alt utenfor ble med tanken,
om man klarte tenke så langt.
tårer over en frihet som ble vunnet tilbake,
i det en mur ble revet ned,
og man kunne krysse.
krysse grenser.
til frihet.

det er typisk oss.
så typisk oss mennesker å bygge murer.
murer i tro om at vi skal beskytte oss selv,
fordi vi er redd for hva som skal angripe eller ramme oss.
men det er murer som tar bort friheten,
fordi den setter grenser. grenser for det vi var tenkt til å leve.

som murer rundt hjertet hvor vi stenger ute følelser og andre mennesker,
i frykt for å bli såret,
men uten en risiko om å bli såret kan vi heller aldri elske.
fordi kjærlighet er en frihet,
og for å elske må murer bort.

murer rundt livet.
murer rundt venner.
murer rundt tanker.
murer rundt oss selv.

og i ekstreme (?) tilfeller gjenspeiler samfunnet kanskje bare oss selv,
og bygger murer,
i tro om en sikkerhet og beskyttelse,
men i faktum en begrenselse og et tegn på frykt.
og i frykten er der ingen frihet.

sitat
det er ingen frykt i kjærligheten.
men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut,
for frykten regner med straff.
men den som frykter,
er ikke gjort fullkommen i kjærlighet.
vi elsker Ham, fordi Han har elsket oss først.
sitat slutt (1joh4:18-19)

kanskje velte noen blokker?
i berlin velter de blokker i kveld,
og den ene blokken river ned den neste.
domino.

den villeste domino som kan ramme livet;
tørre å la seg bli elsket.
av han som allerede har elsket oss.
først.

denne friheten.
og murer som faller.
grenser som har stoppet, de blir borte.

og i den slags begivenheter blir man gjerne rørt til tårer..