alt har han gjort vakkert i sin tid.
det er så fascinerende hvordan samme sted kan være så enormt forskjellig, men likevel så nydelig.
det skifter med året.
sånn som når jeg i kveld kunne vasse i blader, røde og gule, og se på et og annet blad som fremdeles tviholder seg fast på greina mens en halv måne skinner det den klarer og skaper spennende skygger. og gå med tanken av at dette bare er vakkert.
samtidig som man husker at man synes det var nydelig også den morgenen i vår da sola stod høyt på himmelen, trærne kappet om å komme først ut med grønne friske blader av 2009-årgang og man tenkte at dette er jo alldeles vakkert.
samme sted. men så forskjellig. forskjellig vakkert.
i livet kan situasjoner kan være så enormt forskjellige.
men jeg tror man alltid kan oppdage noe vakkert i det som er.
noe vakkert fordi det lærer én noe, eller fordi man i perspektivet setter pris på, kanskje fordi man ser verdien i noe man før tok for gitt, plutselig fordi man opplever enorm glede og takknemlighet, noen ganger fordi man finner visdom...
- fordi at i ulike situasjoner og hendelser finnes ulike ting som forteller noe om livet.
og han som har skapt det.
hvor man igjen, i alle ting, om man ser etter, vil finne et glimt av evighet.
alt har han gjort vakkert i sin tid.
(anbefalt videre lesning; forkynneren kapittel 3)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar