bibelforbilde: rut

   

historien om rut begynner på mange måter med en sultkatastrofe.
av den typen som driver folk på flukt. 
hungersnøden i israel får folk til å se andre steder, blant annet til moab.
no'omi og elimelek, et ektepar, er to av de som drar dit sammen med familien sin. 
sønnene het maklon og kiljon, for de som er interessert i navnedetaljer.


å flytte til moab ble for denne familien på mange måter å gå fra en tragedie til den neste.
elimelek dør, og familien er uten far.


sønnene, maklon og kiljon, gifter seg med to fininger fra moab; orpa og rut.
no'omi er nok glad for at sønnene kan ta seg av henne og føre familien videre.
det var ikke helt en tid det var særlig overlevelsesdyktig å fungere i samfunnet uten mann. 


så rammer tragedien familien på nytt. 
(sånn du tenker; hvorfor dem - igjen? av og til virker det som noen blir rammet av så urettferdig mye..)
begge sønnene dør. nokså tidlig i ekteskapene sine. ingen har en gang rukket å få barn. 


rut og orpa er igjen. 
stuck med svigermor.
og hvordan skulle disse tre overleve uten menn?


no'omi vil tilbake til israel. kanskje finne noen slektninger der som kan ta seg av henne. 
hun sier til svigerdøtrene av de må bli i moab, finne seg nye menn og få seg et liv.
det eneste som virker logisk å gjøre midt i denne store tragedien.
orpa følger svigermors råd.
men ikke rut, rut vil bli med no'omi;


"ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden 
skal skille meg fra deg!"
ruts bok 1:16-17


når jeg leser dette så tenker jeg; oi, hva er det som har skjedd her? hva i all verden er det som gjør at rut har slik en holdning?


rut blir med no'omi. 


det er tre ting jeg særlig utfordres til å lære av rut:


1. rut la seg ikke ned i senga, 
spiste is og syntes synd på seg selv.
hun tok heller ikke enkleste utvei.


hva gjør vi når livene våre ikke går like bra?
når ting ikke gikk som planlagt, eller vi kanskje til og med føler at Gud svikter oss?


hva da? ...når det ikke er så enkelt å være kristen lenger. 
fordi det ikke er en dans på roser. 


rut står egentlig hjelpesløs tilbake.
skal hun forlate det livet hun har begynt på,
den Gud som hun har begynt å tro på?


rut er mitt forbilde i det å takle en vanskelig situasjon,
med å se på andre enn seg selv.
leve for noe større enn seg selv.
leve for Gud og andre mennesker.


vi kommer alle til å oppleve ting som er vanskelige. og som føles urettferdig.


kan man da stole på Gud? 
fortsette å stole på Gud.


ruts valg sier: "Gud, jeg vil fortsatt stole på deg. jeg vil fortsatt leve for deg. 
jeg vil bety noe for andre rundt meg."


Gud er trofast.
videre i historien når rut og no'omi er tilbake i israel får rut en mann på underlig vis.
ja, det er faktisk helt sykt (du kan lese hele historien i ruts bok).
en mann som forsørger både henne og svigermor, og familien de får etter hvert.


å stole på Gud handler om tro.


(bibelvers i sammenhengen; jesaja 43:1-4, matteus 6:33, 2.kor.4:16-18)




2. rut startet noe nytt i sin familie.


"din Gud er min Gud!"
det startet noe nytt med rut som ikke hadde vært der tidligere. 
Gud hadde ikke før vært en del av hennes, eller av hennes slekt og familie, liv. 
og kanskje er det særlig når utfordringene kommer at det valget blir tydelig.
hva velger jeg nå?
orpa snudde og gikk tilbake.
rut fortsatte løpet. 


det kan starte noe nytt med deg. i din familie.
hva velger du?


(bibelvers i sammenhengen; filipperbrevet 3:7-12)




3. rut sin bestemmelse gjorde vei for Jesus.


i slektstavla til Jesus dukker rut opp. matteus 1:5
rut blir mamma til obed, som blir far isai, som blir far til kong david...
...og videre fortsetter rekka helt til Jesus. 
Jesus Kristus. verdens frelser.


hver person i rekka er viktig. 
rut tok sin plass.


vi har alle en rolle i Guds plan.
han er plassert oss der vi er med en hensikt. 


liv som gjør vei for Jesus.
slik at han får bli synlig. 


(bibelvers i sammenhengen; 2.kor.4:5-7)

da Jesus og disiplene dro på en liten ferietur.

fritt fortalt etter markus 6:30-44


disiplene og Jesus hadde vært ganske travle en periode. 
det hadde vært mye å gjøre og mange baller i lufta.
så travelt at de ikke fikk tid til å spise.
kjent fenomen, og du kan se for deg peter springe der med brødskiva i hånda på vei ut døra om morgenen.
de samles for å ha en liten oppsummering,
og det er da Jesus foreslår at de skal dra på en liten ferietur sammen. for å bare slappe av.


"kom og vær for dere selv på et øde sted, og hvil dere litt!"


poeng 1 å dra ut; Jesus vil at vi skal slappe av innimellom.
når det har skjedd mye og programmet har vært hektisk vet han at vi trenger å slappe av.
han anbefaler å dra en plass der man har full ro, kan hente energi og bare samle krefter til neste runde. Jesus er for ferie. 

vi fortsetter i markus;
Jesus sendte imidlertid ikke disiplene bort på ferie for seg selv. 
han inviterte de med seg selv. 
tok de med i båten. skulle nesten tro de var norske? båtferie.. 
og satte kursen mot et øde sted. 


poeng 2 å dra ut; Jesus inviterer og blir selv med
kom er et kjent ord hos Jesus. i bibelen finner du stadig Jesus på invitasjonssiden med en oppfordring om å komme. ferie er ikke ferie fra Jesus, men ferie med Jesus. 
i sommer så trenger jeg ikke dra bort fra Gud, men kan dra sammen med Gud. 
litt av et utgangspunkt for en bra ferie. 


vi fortsetter i markus;
det var litt sånn a-kjendisfaktor over Jesus. 
siden se og hør ofte vet hvor disse skal på ferie før de gjør det selv,
hadde de også her vært ute og sett og hørt, og fått med seg hvor Jesus og gjengen dro på båttur. 
dette endte ut i at folk kom løpende. fra alle steder. 
og i det Jesus og disiplene legger til kai var det allerede hundrevis av folk til stede.


jeg leser mellom linjene; dårlig stemning blant disiplene. 
ikke helt ønskestart på ferien.


men Jesus er Jesus.
han tok seg tid. snakket med folkene. og brydde seg om hva de tenkte på. 


disiplene så etter hvert sitt snitt til å bli kvitt folkene.
det begynte å bli sent på dag. og tid for mat. 
ikke hadde de mat med seg til hele denne massive mengden folk,
så de begynte å hinte til Jesus om at det sikkert var på tide å få sendt disse folkene av gårde. 
noe som egentlig passet dem bra. de var jo på ferie. 
Jesus hadde derimot en annen idé;
"dere skal gi dem å spise!"


jeg leser mellom linjene;
"dette kan du ikke mene, Jesus!" "seriøst!????" 
enda dårligere stemning. 


en av de turte å spørre om han virkelig mente at de skal gå å kjøpe mat til alle de folkene som hadde dukket opp. og han som kom opp med spørsmålet var nok sliten i armene allerede før han hadde spurt. *Jesus er alt for snill!* 
Jesus tenkte nok også at å gå og kjøpe mat til alle disse folkene var litt vel mye stress. så han ba dem heller gjøre en research på hva som fantes av mat der de var. noen måtte vel ha tatt med seg noe?


disiplene satte i gang leteaksjon og kom etter en stund tilbake.
med fem brød og to fisk. 
da annonserte Jesus piknik; nå blir det piknik - sett dere ned!


jeg leser mellom linjene; disiplene har nå mest lyst til å synke ned i jorda. bli borte. for dette blir flaut. alle vet at 5 brød og to fisker ikke akkurat holder til å mette tusenvis av folk...


Jesus klarte omsider å få organisert disiplene til å dele ut denne maten. 
de fikk noen biter hver og skulle gå rundt og dele ut. 


soltanke; se for deg at du får et halvt brød i hånda og begynner å dele ut, men uansett hvor mange ganger du bryter av brødet er det fremdeles brød igjen... det blir aldri mindre. du deler ut og deler ut, men har likevel nok brød. 


det er i dette øyeblikket at denne ferien blir en opptur. 
disiplene delte nemlig ut mat til rundt 5000 mennesker. 
5000 mennesker som spiste seg mette og siterte mottoet til europris; 
mer til overs!
for da de var ferdige med å spise var det 12 kurver fulle av mat til overs. 
det var jo til og med mer enn utgangspunktet. 


jeg leser mellom linjene; den dårlige feriestemninga er byttet ut med tidenes kick! 
øde eller ikke, ferien har blitt en suksess.
hvem har den mest spennende historien å fortelle på jobb etter ferien?


poeng 3 å dra ut; gjør maks ut av de situasjonene som dukker opp!
å være med Jesus betyr muligheter til å bety noe for andre. 
det betyr situasjoner som man ikke hadde regnet med i utgangspunktet, 
men som er der, og som vi kan få lov til å oppleve. 
å reise på ferie med Jesus kan by på overraskelser denne sommeren. 
overraskelser som betyr at ferien kan ta uante retninger. retninger som gjør at du kan være med å vise andre folk hvem Jesus er. spennende.
disiplene var neppe så sure i etterkant for at ferien ikke ble helt som de hadde sett for seg. tipper dessuten at de også fikk den energien de trengte...

  

la Gud ta seg av det du ikke kan gjøre så mye med uansett.

og gled deg stort i Herren,
så skal han gi deg etter ditt hjertes ønsker. 
salme 37:4


det kan være så mye vi ønsker.
ønsker at skal skje.
ønsker at skulle vært slik.
ønsker at hadde vært i livene våre.
ofte er det ting vi ikke kan styre helt selv,
fordi hvordan ting er ikke alltid bare avhenger av oss.
omgivelser og mennesker rundt oss er ofte utenfor hva vi kan gjøre noe selv med.


jeg kan påvirke noe,
men ikke alt.
ja, jeg kan ha kontroll over områder i livet mitt,
men jeg styrer ikke alt.


ofte kan vi bli slitne av å gå rundt å stresse i tankene over ting som er utenfor vår makt å gjøre noe med. 
egentlig bortkastet energi.


vi kan få lov til å heller sette fokus på det som er reelt.
Gud.

jeg kan glede meg i han.
ikke bare litt. men stort. 
ingenting kan noen bli større. 
enn det som allerede er så stort.
at Gud er i mitt liv. 
og han har kontroll.


han lover at den som søker han først skal få alt annet i tillegg. 
at den som gleder seg i han skal få det som hjertet lengter etter. 


og allerede har du det som er først og størst. 

da ble Jesus grepet av panikk (?)

det var ikke det at Jesus ikke hadde følelser. 
i bibelen kan vi lese om at Jesus gråt,
at han følte med folk
og at han ble lei seg. 
derfor skulle man kanskje anta at han også fikk panikk fra tid til annen.
skikkelig panikk.
som den gangen de var ute i en båt på sjøen og de ble tatt av en storm. (markus 4:35ff)
du kjenner på alles panikkfølelse.
og blir litt irritert sammen med disiplene. 
irritert på Jesus. for at han bare kan ligge å sove bak i båten(på en pute for spesielt interesserte). 
akkurat som ingenting har hendt. 
det er nå han absolutt burde bli grepet. grepet av panikk. 
men han blir det ikke. 
dust? 
en av disiplene synes i alle fall at han er skikkelig dust, og roper;
"mester, bryr du deg ikke om at vi går under!???" v.38


bryr du deg ikke?


Jesus reiser seg da opp og forteller til vinden at den må være rolig. 
det blir stille. stormen er borte.. 


i eget liv kan jeg ta meg selv i å bli litt småirritert og stressa på Gud sine vegne.
Gud, fatter du ikke hva som skjer her!? hvordan kan du ta det sånn med ro!? ikke lite frekt. 
du burde hatt litt panikk du også, Jesus. 
bryr du deg ikke!?

men vil jeg egentlig tilhøre en Gud som får panikk?
hvis jeg tenker meg om. 


jeg tenker meg om. 


jeg tenker at jeg er heldig at jeg er heldig som tilhører en Gud som beholder roen,
selv når jeg får panikk. 
som ikke blir panisk av mine omstendigheter,
eller lar seg stresse på mine vegne. 
Jesus. han lar seg ikke stresse av mine omgivelser,
ikke fordi han ikke bryr seg,
men fordi det ikke kan bedre situasjonen om han gjør det. 
med han er det heller ingen grunn til å være redd.
stole på. vite at han er
mektig nok til å gripe inn. 
han er større enn mine stormer. 


du finner ikke setningen; 
da ble Jesus grepet av panikk. 
ingen situasjon kan vippe han av pinnen.
fantastisk, særlig siden jeg lar meg vippe av så lett...

resulterer i fred.

vi var så heldige å få den hellige ånd.

som en gave.

når? jo, i det øyeblikket man tar imot jesus.

et av resultatene av å ha den hellige ånd i livet sitt er

fred.

å leve et liv i den hellige ånd.

det motvirker stress.

for et av resultatene er fred.

og med den tanken, som legger opp til videre tenkning,

avsluttes soltankene om stress i denne runden...

ja til en hverdag uten stress!

apropos stressfaktor.

jeg skrev mandag om hvordan leiligheten hadde blitt en stressfaktor i livet mitt da jeg kjøpte den.

og et av mine verste mareritt da for tre år siden var at veggene skulle være dårlige,

og jeg hadde drømmer om hvordan veggene slo sprekker.

det som skjedde mandags ettermiddag ble derfor litt komisk i hele stressfokuset.

veggen i stua slo nemlig sprekker.

mange sprekker.

og vannet dryppet inn. det var vannlekasje.

marerittet var blitt virkelig.

en potensiell stressfaktor.

for det er jo ikke drømmesituasjonen.

men jeg smilte.

tenkte; dette skal ikke få la meg stresse.

eller få fokuset mitt denne uka, det er så mye annet som er ti ganger viktigere.

det ordner seg.

og Gud vet.

3 tips når stressfaktorene dukker opp:

1 (som alltid vil være nr 1) henvendelsen går til Jesus

og det kommer vel tydelig fram av tidligere innlegg denne uka.

men ikke dropp Jesus når stresset kommer, la han bli den første som får høre om det som stresser.

2 vær med folk som stresser deg ned, og ikke stresser deg mer

det er forskjell på folk. og hvordan de reagerer eller kommer med input på dine stressfaktorer.

i fjor hadde jeg æren av å jobbe sammen med to fantastiske gutter som var sivilarbeidere i kirka. og en av de tingene jeg satte pris på var hvordan de stresset meg ned, og kom med kloke ord og andre perspektiver når jeg evt ble stressa. vi trenger sånne folk i livene våre. som backer og kommer med innspill. som er med og setter ting i perspektiv og hjelper i hverdagen.

når stressfaktorene kommer tror jeg det er smart å tenke litt over hvem man snakker med..

3 skru av

vi lever i en hverdag hvor vi skal være tilgjengelig hele tiden. og jeg tror faktisk presset om å være tilgjengelig er noe som kan være med og bidra til stress.

det er ikke bra å alltid, 24/7, være tilgjengelig overalt og for alle fordi alle skal kunne få tak i meg og alle skal være fornøyde.

det er lov å skru av.

det er lov å skru av facebook.

det er lov å sette mobilen på lydløs om natta eller når du bare trenger en pause.

det er greit at msn ikke er på hele tiden.

og det er helt smart å bare koble ut av og til. å bare være deg. og kjenne at nå er det ingen andre som forstyrrer.

(og du får faktisk mulighet til å være helt alene sammen med Gud. deilig. )

mens vi ser på Jesus.

hebreerbrevet 11 er bakgrunnen.

med alle forbildene (anbefalt kapittel!)

og deres holdning til Gud og livet.

et liv i tro. og overbevisning. full tillit.

til Gud.

derfor,

skal vi legge av enhver byrde (..stress..),

og løpe det løpet (..livet..) som er lagt for oss.

og det; mens vi ser på Jesus.

mens vi ser på Jesus.

hvor ser vi i hverdagen? hvor er det vi holder fokuset vårt gjennom det som skjer?

jo vi kjører løpet, mens vi ser på Jesus.

stresset legger vi fra oss.

det får ikke være i fokus.

fokus løftes opp. på Jesus.

stress handler ikke om hvor mye man har å gjøre.

man kan ofte tenke at stress kommer av at man har for mye å gjøre eller at man gjør for mye.

det kan selvsagt være tilfelle,

men jeg tror stress ikke handler om hvor full timeplanen er eller ikke er.

det handler mest om det som foregår i tankene.

derfor tror jeg at noe av det smarteste vi kan gjøre er å passe på tankene våre.

hver dag.

hva er det som får fylle tankene mine?

hvem kommer med inputen?

hvor går jeg når jeg skal ha inspirasjon?

hva forteller meg hva som er riktig og bra?

vet jeg svaret på disse spørsmålene i det hele tatt, eller er det tilfeldighetene som bestemmer..?

" og bli ikke dannet lik denne verden (les: menneskenes tankegang),

men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn,

så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige Guds vilje.

romerne 12:2

" fred etterlater jeg dere,

min fred gir jeg dere.

ikke som verden gir, gir jeg dere.

la ikke deres hjerte forferdes,

og la det heller ikke gripes av angst og motløshet.

johannes 14:27

en liten historie tilknyttet forrige innlegg.

det nærmer seg snart tre år siden jeg (og broderen) kjøpte leilighet i sandnes.

sånt er jo som regel er stas og god stemning,

men sannheten er at jeg fikk total panikk like etter at vi hadde fått bekreftet, etter en heftig budrunde, at leiligheten var vår.

stresset kom. og det steg.

jeg sov ikke et sekund den første natta.

jeg hadde lyst å skru tiden tilbake.

jeg gråt omtrent hver dag de to første ukene.

den leiligheten ble rett og slett en stressfaktor, uten at jeg noen gang helt forstod hvorfor.

jeg ble stressa av å tenke på alle pengene som var involvert, hvordan dette ville gå og av at jeg hadde låst meg, etablert.

men jeg visste samtidig at det var unødvendig å ha det slik,

og jeg visste at Guds ord alltid gir liv og er liv.

så jeg begynte å lese matteus 6:25-34 for meg selv.

høyt. såkalt høytlesning. hver dag.

jeg leste de samme versene igjen og igjen.

helt til stresset la seg.

og jeg stolte på at Gud vet.

han vet hva jeg trenger.

etter disse ukene har leiligheten i snart tre år vært en eneste stor velsignelse,

og jeg er enormt takknemlig av å stadig få ønske folk

velkommen inn i leilighet nr 10!

stress er unødvendig.

for Gud vet.

i en tale Jesus har på et berg bruker han en stor andel av talen på å snakke om at det ikke er nødvendig å stresse. om å ikke la seg stresse av faktorer som hus, penger og hvordan livet går rundt.

det er unødvendig.

fordi Gud vet hva vi trenger. og det å la seg stresse av sånt er noe man gjør før man blir kjent med Gud.

Jesus sier at om vi først og fremst setter inn fokus og tankevirksomhet på det som har med Gud og hans business (les: rike) å gjøre, så kommer det andre på plass også. uten at vi trenger å la oss stresse.

noen tenker at når stressfaktorene dukker opp så må fokus ligge på å få fikset opp i stresset, og at dette er det som må få min oppmerksomhet og tid. så kan man tenke på Gud og kirke en annen gang.

men det er nettopp når disse faktorene dukker opp, som alltid ellers, at man heller bør søke hans hensikter. og bare stole på at Gud vet. og det viktigste vil alltid forbli viktigst - Guds rike og hans sak!

vær derfor ikke bekymret og si:

"hva skal vi spise?" eller: "hva skal vi drikke?" eller: "hva skal vi ha på oss?"

for alt dette søker hedningene etter.

men deres himmelske far vet at dere trenger alt dette.

søk først Guds rike og hans rettferdighet!

så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.

matteus 6:31-33

det motsatte av stress.

jeg tenker at ro og fred må være det motsatte av stress.

ikke nødvendigvis sånn at det ikke skjer noen ting og at alt er helt stille rundt én,

men at man opplever fred og ro på innsida. kjenner roen.

hva gjør man så når disse stressfaktorene dukker opp og truer freden?

paulus gir oss oppskriften i sitt brev til filipperne:

4:6-7

vær ikke bekymret for noe,

men la i ale ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse.

og Guds fred som overgår all forstand,

skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

du kan komme til Gud med stresset;

"Gud,

dette er mine stressfaktorer.

dette stresser meg. bekymrer meg.

dette er mine greier. værsågod."

og så etter å ha lagt fra seg bekymringene kan man begynne å takke.

full av takk. fordi at Gud er den han er. tilstede i livet.

med

fred som overgår all forstand.

det er altså en fred som overgår alle tanker. og alt tenkelig.

det vil si at uansett hva som surrer rundt, eller måtte være greia,

Guds fred er i stand til å overgå alt.

og kommer vi til han, så vil han bevare tankene våre.

hvor? i Jesus Kristus. og;

Jesus er ingen stressfaktor.

han er det motsatte.

stressfaktor?!

* stress!!

* åh, jeg er så syyyykt stressa..

* det der stresser meg!!

* det er så stress..

stress er et ord som ofte dukker opp noen ganger i løpet av en dag, og det er vel utelukkende med en negativ undertone i mindre eller større skala.

hva som stresser folk, og i hvor stor grad man lar seg stresse, varierer fra person til person. men jeg er sikker på at vi alle har våre forskjellige stressfaktorer.

stressfaktorer som skole, karakterer, forventninger, penger, følelsen av for liten tid, hvordan skal jeg være osv..

så blir man kanskje stressa, kjenner at man ikke helt har oversikten, kanskje mister litt kontroll (i tankene) og stressfaktoren blir en litt stressa og vond opplevelse.

jeg tror på en hverdag uten stress.

ikke uten stressfaktorer, for de vil komme,

men at man møter de med noe som gjør at situasjonen oppleves totalt annerledes.

og bidrar til at stress ikke får være noe som preger hverdagen.

det er noe med å kjenne Jesus som snur ting opp ned.

det er noe med å kjenne Jesus som forandrer.

det er noe med å kjenne Jesus som gjør ting annerledes.

og som kan totalt prege min og din hverdag.

bibelen er full av visdom til hvordan hindre stress.

Jesus sier noe helt nydelig i matteus 11:

"kom til meg,

alle dere som strever og bærer tunge byrder,

og jeg vil gi dere hvile!

ta mitt åk på dere og lær av meg,

for jeg er mild og ydmyk av hjertet,

og dere skal finne hvile for sjelene deres.

for mitt åk er gagnlig og min byrde er lett."

Jesus inviterer oss til å komme til han,

med alt som vi strever med - alt stress,

og så skal vi finne hvile.

hvile som gjør at det er fred selv når stressfaktorene dukker opp.

Jesus er ingen stressfaktor.

når vi kommer til han vil vi lære. og finne roen.

det Jesus har er noe som passer oss.

gagnlig.

& lett.

så hvor går vi når stressfaktorene dukker opp,

og vi kjenner stresset komme;

- jo, til Jesus. og han har allerede invitert oss til å komme.

mars i sentrumkirken_ungdom: