det betyr Gud med oss.

engelen informerte likegodt josef om flere navn da han først var i gang (hopp tre innlegg ned..). ikke noe dobbelnavn av vanlig karakter på gang, men rett og slett i dobbel dose m.m.

immanuel.

hmm, interessant?

og engelen syns det var best å forklare litt med det samme,

og kom med betydningen:

Gud med oss.

og det er nettopp det som er så nydelig med Jesus.

som kanskje er noe av det jeg selv setter aller mest pris på.

det at Jesus er en del av min hverdag,

han er med meg.

han er ikke en Gud som sitter oppe i himmelen med popcorn og ser "filmen om solveigs liv," men han er inkludert i den - han er en del av den, for han er med, alle dager.

josef får jo denne forklaringa allerede før Jesus blir født.

det som understreker er at Jesus selv trekker det fram i det siste han sier før han stikker til himmels. en av sine siste setninger.

der han bare slår fast navnet sitt og sier:

og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

wow, litt av en visshet å starte et nytt år med,

Jesus joiner alle dager.

for han er med. Gud selv. med. i 2010.

han er Kristus, Herren.

for i dag er det født dere en frelser i davids by, han er Kristus, herren.

(les: lukas 2:11)

Jesus blir altså også kalt Kristus.

det betyr den salvede (også ofte omtalt som messias).

den salvede kan jo høres litt random ut. og forteller oss kanskje ikke så mye sånn med første øyekast hvem personen er. blir litt sånn som solveig og sterk i hjemmet.

men om vi går 2000 år tilbake i tid var det nokså annerledes. ja, navnet hadde så stor betydning at du nesten ikke kunne si det - fordi det var av så høy verdighet.

salving var nemlig noen man gjorde da folk ble innsatt som regjerende konge.

nå kunne jeg sikkert ha skrevet en bok om akkurat dette, og andre har nok gjort nettopp det.

essensen i at jesus ble kalt kristus ligger i at han er konge.

han er den som regjerer,

den som er over alle ting.

herre.

å underlegge seg hans kongedømme er likevel ikke av en skummel og skremmende karakter,

men å få lov til å leve for noe som er større enn seg selv,

og tillegge han som har best peiling på livet styringa.

å gi Jesus styringa er helt naturlig,

fordi han er livet.

over alt,

samtidig så nær og her nede

fordi han er den

som fyller alt i alle.

det er så stort.

samtidig så tilstede i mitt liv.

og derfor blir det noen ganger nesten vanskelig å forstå at det er mulig.

men så er det mulig.

for jula handler i hovedsak om at Gud ble menneske og flyttet inn i nabolaget.

for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

- det var begrunnelsen josef fikk da han ble fortalt at han måtte gi ungen som kjæresten skulle få navnet Jesus. (matteus 1:21)

Jesus betyr frelser.

et annet ord for å frelse er å redde.

å tro på navnet Jesus vil med andre ord si at man tror på en frelser.

en som redder.

men hva skulle egentlig Jesus redde menneskene fra?

hva består redningen i?

min opplevelse er litt at mange jeg møter ikke ser helt poenget med denne redningsaksjonen.

det blir litt sånn ala...

..se for deg at du ligger på en strand i syden. solen skinner. du har det ufattelig godt, og det er ingenting du heller kunne se for deg enn å bare ligge her å nyte livet (kanskje noe vi alle drømmer litt om nå i desember..?!). men du ligger der i alle fall. og plutselig hører du helikopterdur, og du ser etter hvert som det kommer nærmere at det er et redningshelikopter. du tenker; hvem i all verden er det som trenger hjelp her? er det noen som trenger redning?

redningshelikopteret lander, noen hopper ut og roper: "du er reddet!!" du ser bak, men der er det ingen.. og skjønner plutselig at de skal "redde" deg... what???

kanskje er det sånn mange opplever denne jesusgreia også. reddes? hva er greia liksom? det blir litt for random. du sitter igjen med et what.

hva var det egentlig Jesus skulle redde oss fra?

Jesus skulle redde menneskene fra død og en evighet uten Gud.
Jesus skulle redde menneskene fra konsekvensene av alt dumt de har gjort og kommer til å gjør.
Jesus skulle redde menneskene fra å leve uten kontakt med Gud.

hvordan kunne han det?

med selv å dø. (på korset)

med selv å ta konsekvensene av alt dumt og alle smeller menneskene kunne komme til å gå på.

med selv å bli atskilt fra Gud.
(Jesus roper ut da han henger på korset: min Gud, hvorfor har du forlatt meg?)

men det stoppet ikke der, han vant over det som var vår største trussel:

Jesus stod opp. fra de døde.

døden ble overvunnet.
konsekvensene av alt dumt ble gjort opp for - en gang for alle.
kontakt med Gud ble mulig.

nydelig.

det Jesus gjorde på korset gjelder også i dag.

Jesus har frelst. Jesus har reddet meg, sånn at jeg kan leve evigheten sammen med Gud. ”den som tror på meg skal leve selv om han dør,” sier han. han døde en gang for alle.

Jesus har reddet meg og deg fra konsekvensene av alle feil / dumme ting / smeller jeg og du har gjort og kommer til å gjøre. han tok konsekvensen.

Jesus har gjort kontakt med Gud mulig. det er noe av det villeste i verden. jeg får lov til å leve mitt liv i kontakt med Gud..

johannes oppsummerer dette:

for så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

derfor navnet Jesus. fortsatt god jul!

marathontanke 5: hvorfor anbefalingene er verdt å følge.

i treningsprogrammet stod det at man ikke skulle spise kjøtt og diverse de siste dagene før løpet,

og jeg var svært ivrig på å følge alle råd og planer,

og fulgte derfor matanbefalinger til punkt og prikke i september.

(forsåvidt ellers i treningsperioden også..)

i dag forstod jeg hvor bra anbefalingene egentlig var.

i kveld, 1.juledag, etter at både det ene og det andre hadde funnet veien ned i magen,

fikk jeg og broderen for oss at vi skulle ta en joggetur...

...og det er i stunder som det du skjønner hva som er bra for kroppen.

derav visdommen.

om å følge anbefalinger,

selv om du noen ganger skulle ha lyst til å gjøre noe annet i øyeblikket..

si meg navnet ditt...

..og du forteller meg hvem du er?

sterk i hjemmet?!

navn betyr noe.

og nå har det kanskje blitt slik at det teller mer om foreldrene synes navnet høres fint ut,

enn at de nødvendigvis ser så mye på hva navnet egentlig betyr.

linnea, emma og sara var de mest populære jentenavnene i 2008. linnea er en oppkalling av en kjent svensk botaniker, emma betyr hel eller universal (et globalisert navn spør jeg?) og sara betyr prinsesse. spørsmålet er hvor mye svenske botanikere og et globalisert utgangspunkt har spilt inn i navngivningen?

på guttesiden seiler bibelske navn opp på tre på topp. lucas, mathias og markus var navnene flest gutter fikk i 2008. med henholdsvis betydningene lys, gave fra Gud og krigersk // hammer.

så betyr navnet mitt, solveig, visstnok sterk i hjemmet. men er usikker på hvorvidt mamma og pappa hadde en drøm om at jeg skulle stå på kjøkkenet som mitt kall i livet..? (selv om jeg jo gjerne baker boller med perlesukker på.)

vi tenker kanskje ikke så mye over betydningen av navnene. kanskje sjekker vi at det ikke er helt på bærtur, men det er ikke nødvendigvis slik at navnet forteller noe om hvem personen ER.

derfor gir det kanskje ikke helt mening alle steder i det nye testamentet der det står om troen på Jesu navn.

johannes sier først i evangeliet sitt at: men så mange som tok i mot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.

så i et av brevene sine: dette har jeg skrevet til dere som tror på Guds Sønns navn, for at dere skal vite at dere har evig liv, og for at dere skal fortsette å tro på Guds Sønns navn.

navnene til Jesus betyr noe. de forteller noe om hvem han ER. de er ikke tilfeldige. og om vi tror på hans navn, da har vi evig liv, fordi da har vi forstått hvem Jesus er og sier at dette navnet har betydning for mitt liv.

Jesus, Kristus og Immanuel er tre av navnene Jesus får. og de neste soltankene vil handle om disse nydelige navnene...

hvor ofte snakker du om fødselen når du feirer bursdag?

vet ikke om du har vært i noen bursdager i det siste?

men du klarer uansett sikkert å huske en eller annen bursdag du har vært i, og om dere evt snakket mye om fødselen til den personen som fylte år? og evt i hvor mange år fødselen har vært hovedtema i selskapet - år etter år.. detaljer. om hvordan moren opplevde fødselen, hvem som var med, hvordan de kom seg til sykehuset og den slags..

greit å vite kanskje? men kanskje er det andre ting som betyr mer..?

jeg vet ikke hva du tenker, men når jeg feirer noens bursdag er det først og fremst fordi jeg nå har et forhold til den personen som fyller året. jeg er mest opptatt av hvem personen er nå (selv om informasjon om det som har vært også er interessant..).

av og til kan det virke som vi tror jesus blir født hver jul.

at det at han blir/ble født liksom er greia i seg selv. og vi snakker om hvordan han ble født i cirka en måned, synger sanger om det og ser på babybilder.

alt det er fint.

men det som først og fremst betyr noe er hvem Jesus er idag.

hvem er han?

hvorfor feirer jeg han fremdeles?

og hvilket forhold har jeg til han siden jeg igjen velger å feire jul med den største glede og takknemlighet i hjertet?

det er spørsmål jeg svarer på i disse dager. og jeg liker svarene (bedre enn detaljer om fødselen, selv om de måtte være aldri så spennende...).

dama som våget.

(bakgrunn for dette innlegget er lukas kapittel 1)

"det skjedde i de dager at det utgikk..." med påfølgende ord er kanskje setninger vi hører noen ganger i løpet av desember? juleevangeliet blir dratt fram, og vi hører på historien vi kjenner så godt, setter gjerne opp en julekrybbe og lærer "et barn er født i betlehem" til nye generasjoner.

jomfru maria er en del av storyen, og vi tar henne som en selvsagthet inn i fortellingen uten å tenke så mye mer over det. men den siste uka har jeg bare blitt skikkelig fascinert av maria og hennes plass i juleevangeliet. jeg kan bare se det hele så for meg..

..du sitter der på rommet ditt. alene. og plutselig kommer det en engel. villt i seg selv! og ikke nok med at du får englebesøk, men engelen forteller deg at du skal bli mamma, mamma til en gutt som skal få bety noe for hele verden..

ok. først reagerer maria akkurat likt som jeg selv ville ha gjort: "hvordan kan det skje når jeg ikke har hatt sex med noen?" litt vanskelig å få til liksom..

engelen svarer at det ikke er noe problem, for Gud skal gjøre henne gravid, og den sønnen hun får skal kalles Guds sønn. ting som er umulig for mennesker er mulig for Gud.

og det er her maria imponerer.

min reaksjon ville vært ulike greier:

- hva er sjansen for at dette er sant? det er jo helt umulig..!

- vel, ingen av vennene mine vil tro på meg. gravid uten sex? psykriatisk avdeling neste...

- hva skal jeg si til kjæresten min..? ehh, jeg er gravid...men det er ikke som du tror altså. vi kan fremdeles være sammen..? ehh?

- ryktene vil gå.. sannsynligvis i årevis framover..

- hva med meg selv? jeg hadde ingen planer om å få en unge nå. er jo ganske mye annet som skal skje før det. passer dårlig med en unge før bryllupet og alt sånt.. føler meg dessuten ikke klar for det akkurat nå..

ja, argumentene kunne vært mange. sannsynligvis raste disse tankene gjennom maria sitt hode også, men vet du hva hun svarer:

Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.»

maria vet at Gud er større enn henne, og har tydeligvis en tillit og tro til Gud som er større enn egne tanker og bekymringer. en holdning av at når Gud sier noe er det verdt å høre på og gjøre etter. responsen blir: bring it on! det som du har sagt, Gud, la det skje - la det gjelde mitt liv!

slik får maria en viktig betydning i historien. i verdenshistorien faktisk. fordi hun våget. fordi hennes holdning var at hvis Gud sier noe så stoler jeg på det. hun var villig til å ofre noe av sitt eget omdømme og rykte. det kan ikke ha vært lett. men hun får bli mamma til verdens frelser.

for en dame.