hva gaver forteller.

noe av det første vi forbinder med jul er ofte 
gaver. 
jul handler om å gi. 


i går var familien samla her i huset og vi ga gaver til hverandre. 
også andre hadde gitt gaver som vi kunne åpne. 
jeg kjenner meg takknemlig. 


gaver er ikke et norskt fenomen. 
kanskje er ikke julegaver noe som du finner overalt,
men gaver, det gis i hele verden.


når sosialantropologer skal studere en kultur er gaver noe av det første de studerer. 
hvorfor?
fordi gaver forteller noe om forholdet mellom mennesker.
relasjoner. 


det Gud har gitt sier noe om hans forhold til oss. 
jula handler om at Gud ga.


denne høsten har vi snakket om at Gud er for oss i ungdomsarbeidet i sentrums. 
oppsummert i romerbrevet 8:31-32 slikt:


hva skal vi så si til dette?
er Gud er for oss, hvem er da mot oss?
han som ikke sparte sin egen sønn,
men ga han for oss alle,
kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?


om en vil finne ut hvilket forhold Gud har til oss
er det et fint utgangspunkt å begynne med å studere hva Gud har gitt. 
og hvilke gaver han gir.


jul handler om at Gud ga.
Jesus.


  

bibelforbilde: rut

   

historien om rut begynner på mange måter med en sultkatastrofe.
av den typen som driver folk på flukt. 
hungersnøden i israel får folk til å se andre steder, blant annet til moab.
no'omi og elimelek, et ektepar, er to av de som drar dit sammen med familien sin. 
sønnene het maklon og kiljon, for de som er interessert i navnedetaljer.


å flytte til moab ble for denne familien på mange måter å gå fra en tragedie til den neste.
elimelek dør, og familien er uten far.


sønnene, maklon og kiljon, gifter seg med to fininger fra moab; orpa og rut.
no'omi er nok glad for at sønnene kan ta seg av henne og føre familien videre.
det var ikke helt en tid det var særlig overlevelsesdyktig å fungere i samfunnet uten mann. 


så rammer tragedien familien på nytt. 
(sånn du tenker; hvorfor dem - igjen? av og til virker det som noen blir rammet av så urettferdig mye..)
begge sønnene dør. nokså tidlig i ekteskapene sine. ingen har en gang rukket å få barn. 


rut og orpa er igjen. 
stuck med svigermor.
og hvordan skulle disse tre overleve uten menn?


no'omi vil tilbake til israel. kanskje finne noen slektninger der som kan ta seg av henne. 
hun sier til svigerdøtrene av de må bli i moab, finne seg nye menn og få seg et liv.
det eneste som virker logisk å gjøre midt i denne store tragedien.
orpa følger svigermors råd.
men ikke rut, rut vil bli med no'omi;


"ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden 
skal skille meg fra deg!"
ruts bok 1:16-17


når jeg leser dette så tenker jeg; oi, hva er det som har skjedd her? hva i all verden er det som gjør at rut har slik en holdning?


rut blir med no'omi. 


det er tre ting jeg særlig utfordres til å lære av rut:


1. rut la seg ikke ned i senga, 
spiste is og syntes synd på seg selv.
hun tok heller ikke enkleste utvei.


hva gjør vi når livene våre ikke går like bra?
når ting ikke gikk som planlagt, eller vi kanskje til og med føler at Gud svikter oss?


hva da? ...når det ikke er så enkelt å være kristen lenger. 
fordi det ikke er en dans på roser. 


rut står egentlig hjelpesløs tilbake.
skal hun forlate det livet hun har begynt på,
den Gud som hun har begynt å tro på?


rut er mitt forbilde i det å takle en vanskelig situasjon,
med å se på andre enn seg selv.
leve for noe større enn seg selv.
leve for Gud og andre mennesker.


vi kommer alle til å oppleve ting som er vanskelige. og som føles urettferdig.


kan man da stole på Gud? 
fortsette å stole på Gud.


ruts valg sier: "Gud, jeg vil fortsatt stole på deg. jeg vil fortsatt leve for deg. 
jeg vil bety noe for andre rundt meg."


Gud er trofast.
videre i historien når rut og no'omi er tilbake i israel får rut en mann på underlig vis.
ja, det er faktisk helt sykt (du kan lese hele historien i ruts bok).
en mann som forsørger både henne og svigermor, og familien de får etter hvert.


å stole på Gud handler om tro.


(bibelvers i sammenhengen; jesaja 43:1-4, matteus 6:33, 2.kor.4:16-18)




2. rut startet noe nytt i sin familie.


"din Gud er min Gud!"
det startet noe nytt med rut som ikke hadde vært der tidligere. 
Gud hadde ikke før vært en del av hennes, eller av hennes slekt og familie, liv. 
og kanskje er det særlig når utfordringene kommer at det valget blir tydelig.
hva velger jeg nå?
orpa snudde og gikk tilbake.
rut fortsatte løpet. 


det kan starte noe nytt med deg. i din familie.
hva velger du?


(bibelvers i sammenhengen; filipperbrevet 3:7-12)




3. rut sin bestemmelse gjorde vei for Jesus.


i slektstavla til Jesus dukker rut opp. matteus 1:5
rut blir mamma til obed, som blir far isai, som blir far til kong david...
...og videre fortsetter rekka helt til Jesus. 
Jesus Kristus. verdens frelser.


hver person i rekka er viktig. 
rut tok sin plass.


vi har alle en rolle i Guds plan.
han er plassert oss der vi er med en hensikt. 


liv som gjør vei for Jesus.
slik at han får bli synlig. 


(bibelvers i sammenhengen; 2.kor.4:5-7)

bibelforbilde: ester

jakten på norges nye superstjerne er i full gang.
idol ruller på nytt over norske tvskjermer,
og diskusjonene går om hvem som bør stemmes ut og hvem som bør få bli.
mange har kanskje allerede valgt seg ut sin favoritt,
men det vil enda gå en del uker før vi vet hvem vi kan kjøpe plata av i butikken etter jul. 


idol kom til norge for første gang i 2003.
siden da har programmer som x-faktor, norske talenter, skal vi danse og skaperen, stadig fylt større deler av norsk tv-program. 
vi elsker det. vi engasjerer oss. og kjenner gjerne en eller annen som har vært med, eller prøvde å komme seg med. kanskje har vi til og med vært med selv?
konkurransen om å nå helt til topps. bli norges nye stjerne.


vi tenker kanskje at dette er en ny greie som vi har funnet på de senere år.
det er det ikke.


ca 500 år før kristus var det en tilsvarende konkurranse som var større enn norske talenter, idol, miss norway og x-faktor til sammen. 
audition varte i 12 måneder(!)
du kan jo selv tenke deg presset når vi ser norske deltakere få sammenbrudd på grunn av spenningen og forventningen etter kun én dag...


noen får platekontrakter, andre får pengegevinster. 
på denne konkurransen var gevinsten større enn som så. 
det var audition på hvem som skulle få gifte seg med kongen. 
den persiske kongen. 
kongen av det persiske riket, riket som var et av de største og kjent i hele verden. 


kongen kjører idol, med et innslag av happy day med jan thomas,
og den som klarer seg best får bli dronning. 


ei av de jentene som meldte seg på var ester. 
hun tilhørte en annen folkegruppe en det kongen var av.
faktisk var folket hun tilhørte okkupert av stormakten.
men ester var villig til å gi det et forsøk - hun ville prøve å vinne konkurransen. 


det som skjer er at ester vinner. hele greia.
hun ser bra ut og blir den mest populære. 
vi kan lese i bibelen at "kongen elsket ester mer enn de andre kvinnene."


ester kommer i en posisjon der alle vet hvem hun er. 
alle ser på henne. hun ble jo valgt ut. er den nye dronninga. 
ble det hun drømte om. 


hva nå? er hun villig til å ta sjansen på å la folk se på noe annet enn henne selv?


det som skjer videre er nemlig at det folket ester tilhører skal, på grunn av uheldige omstenigheter, henrettes. alle skal utryddes. men kanskje, dersom hun sier i fra, kan hun redde alle sammen. 
hun har jo kontakter, er kona til kongen. 


skal hun ta sjansen? skal hun risikere at den seieren hun har oppnådd viskes ut i ingenting?
eller skal hun safe og redde seg selv?


kongen visste ikke at ester var jøde. nå er hun dronning.
ester og noen andre fra hennes folk tenker;
"kanskje er det derfor jeg har fått denne posisjonen. kanskje er det derfor jeg er her - for å redde folket mitt."
ester bruker sine kontakter, tar sjansen, med livet sitt som innsats.
forteller hun er jøde, og ber om at hennes folk må spares. 
får medhold.
og redder et helt folk fra å dø.


hva er det som gjør at hun tørr å ta fokuset bort fra seg selv?
hun som har nådd til topps i idol og har alle øyne festet på henne. 
hvordan tørr hun og heller si; "se der!"
risikere meg og min egen posisjon for at andre skal få leve?


jeg tror ester visste at Gud er til å stole på.
noe er også viktigere enn at folk ser på meg. 


hva skal vi da si til dette? hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss? 
romerbrevet 8:31




les hele historien i esters bok i bibelen.  

hva er det som er så vakkert med føtter?

jeg vet ikke med deg,
men jeg har aldri hatt et særlig romantisk forhold til føtter og tær.
sannheten er at jeg knapt klarer å se på mine egne,
og har absolutt ikke behov for å studere andres heller.
det gjenstår enda at en av mine venninner, selv på sin topp av forelskelse,
har dratt fram guttens føtter som noe spesielt vakkert. 
"åh, han har så fine føtter.." har foreløpig uteblitt i beskrivelsene. 
at Jesus vasket føtter syns jeg egentlig er mest ekkelt. (derimot større respekt.)


i bibelen står det to steder om vakre føtter. 
"hvor deres føtter er vakre..." begynner det ene, som mest høres ut som starten på et svulstig dikt.
en annen plass står det: "å, hvor vakre hans føtter er på fjellene..." 


hvorfor er disse vakre?
hva er som gjøre sure føtter noe å trakte etter?


det som gjør føttene vakre er hva de setter oss i stand til å gjøre. 
vi fortsetter bibelverset:
"å, hvor vakre hans føtter er på fjellene,
den som forkynner evangeliet,
den som bringer bud om fred, 
som forkynner evangeliet om gode nyheter,
som bringer bud om frelse..."


føttene betyr at vi kan gå ut.
gå ut og bety en forskjell.
fortelle og skape forandring.
du forandrer sannsynligvis lite med å bli sittende i sofaen.


hva er det som forandrer et menneske?
troen på Jesus.


for hver den som påkaller herrens navn skal bli frelst.
hvordan kan de da påkalle ham som de ikke er kommet til tro på?
og hvordan kan de tro på ham som de ikke har hørt om?
og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
og hvordan kan de forkynne om de ikke blir utsendt?
som det står skrevet:
hvor deres føtter er vakre som forkynner fredens evangelium,
som forkynner evangeliet om de gode nyheter!
romerbrevet 10:13-15


sure føtter er godt fordi de har gått. 

vi burde speile oss mer.

når jeg leser 2.korinterbrev kapittel 3,
og det topper seg med avslutningen i vers 18,
tenker jeg at vi bør speile oss mer.


hvem vi vil bli lik varierer,
men jeg tror de fleste av oss jenter har sniket litt på bildene i et og annet ukeblad og kanskje håpt vi kunne bli som "henne".
kanskje er det også slik at noen gutter i all hemmelighet har ønsket seg noen av musklene og ferdighetene til en og annen idrettsutøver. 
så er det oss selv vi er. 


men om jeg da sier at vi likevel kan forandre oss,
ja - til og med bli forvandlet,
hva tenker du da?


vers 18 sier nemlig at fordi vi lever livene sammen med Jesus,
og kan se på han og være sammen med han,
så blir vi forvandlet til det samme bilde.


vi blir forvandlet til det vi ser.
sånn at det som preger oss,
også i møte med andre mennesker,
er Jesus.


"og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil,
vi blir alle forvandlet til dette bildet,
fra herlighet til herlighet,
og dette skjer ved Herrens Ånd.
2kor3:18

for.

se for deg du står foran et dommerpanel. 
de skal stemme.
stemme på deg.
avgjøre din framtid. om du er videre eller ikke.
om de er for eller imot.
for eller imot deg.


jeg ville vært sånn passe nervøs. 
noen andre gjør opp sin mening om meg.


Gud har valgt oss ut.
han har sendt oss videre. 
"jeg stemmer for!"
han har ingen rød x. 
det er mer i kategorien at han reiser seg fra dommerpanelet, veiver med armene i begeistring og nærmest roper med tydelig og klar stemme;
"du er videre. jeg er for."


han er for. for oss.
det er ikke en usikkerhetsgreie. 


fra romerne 8: 
for dem som han kjente på forhånd,
dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin sønns bilde,
for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.


for dem som han forut har bestemt,
dem har han også kalt.
og dem han har kalt,
dem har han også rettferdiggjort.
og dem han har rettferdiggjort, 
dem har han også herliggjort.


hva skal vi da si til dette?
hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss?


utdrag slutt.


denne høsten kjører vi #for i sentrumkirken_ungdom.