JESUS.

  
de siste dagene har jeg tenkt mye på Jesus.
ikke at det er noe nytt.
men jeg har på nytt tenkt over hvem han virkelig er.


jeg er så enormt takknemlig for at 
han er 
mer enn en fin fyr, en filosofi eller kun inspirasjon.
Jesus er livet.


verdens frelser,
min frelser.


paulus smeller til allerede i starten av sitt første brev til timoteus 
og gjør det klart hva som er bakgrunnen for dette brevet;
Kristus Jesus:
vår frelser.
vårt håp.


det er så stort. 
å få lov til å leve dette livet hver eneste dag.
Jesus.


jeg smiler.


  

hva gaver forteller.

noe av det første vi forbinder med jul er ofte 
gaver. 
jul handler om å gi. 


i går var familien samla her i huset og vi ga gaver til hverandre. 
også andre hadde gitt gaver som vi kunne åpne. 
jeg kjenner meg takknemlig. 


gaver er ikke et norskt fenomen. 
kanskje er ikke julegaver noe som du finner overalt,
men gaver, det gis i hele verden.


når sosialantropologer skal studere en kultur er gaver noe av det første de studerer. 
hvorfor?
fordi gaver forteller noe om forholdet mellom mennesker.
relasjoner. 


det Gud har gitt sier noe om hans forhold til oss. 
jula handler om at Gud ga.


denne høsten har vi snakket om at Gud er for oss i ungdomsarbeidet i sentrums. 
oppsummert i romerbrevet 8:31-32 slikt:


hva skal vi så si til dette?
er Gud er for oss, hvem er da mot oss?
han som ikke sparte sin egen sønn,
men ga han for oss alle,
kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?


om en vil finne ut hvilket forhold Gud har til oss
er det et fint utgangspunkt å begynne med å studere hva Gud har gitt. 
og hvilke gaver han gir.


jul handler om at Gud ga.
Jesus.


  

skrivemodus.

å lande en lørdagsformiddag i sofaen med langrennsguttene og skiskytterne i bakgrunnen er fint. 
ekstra fint siden første eksamen på masteren er innlevert, finalen av 2011 med sentrumkirken_ungdom er gjennomført og travle uker øyeblikk går inn i julemodus. 
så litt tid til å tenke, skrive og takke. 


skrivemodus kom med eksamensoppgaven. i alle fall sånn på andre dagen. 
jeg gleder meg til å skrive.  mye mer. de neste dagene. 

og starter min serie; sangstrofen.
  

og der bygde abra(ha)m et alter for Herren.

   

jeg har fått meg ny bibel. 
2011-oversettelsen. fantastisk!
i den anledning har jeg igjen bestemt meg for å gå for perm-til-perm-varianten,
og har derfor de siste ukene befunnet meg i 1.mosebok,
blant historiene om de første menneskene her på jorda. 


jeg har på nytt latt meg inspirere av abraham. 
abrahams tro og hans bestemmelse om å stole på Gud 
er ting som tidligere har utfordret og inspirert meg.
denne gangen har abrahams respons til Gud vært det som har fanget min interesse. 


flere ganger, hvor historien forteller at Gud har talt til abraham, er abrahams umiddelbare respons å bygge et alter. 


alteret var både et minnesmerke om noe Gud hadde vist for én,
og en plass man ofret til Gud som en gave og overgivelse. 


Gud hadde gjort noen ting tydelig for abraham.
jeg tror abraham bygde alteret for at det skulle være en påminnelse til seg selv i hverdagen om det løftet Gud hadde gitt han. 
alteret gjorde det vanskelig å glemme.
jeg tror også abraham ønsket å gi noe tilbake til Gud. i takknemlighet. 


et av stedene hvor han bygger et alter er der han hadde valgt å bosette seg. 
i hverdagen. 
en stadig påminnelse. og et sted å gi respons. 


hva minner meg om det Gud har sagt?
hvor gir jeg min respons?

på tur med stjernene.

noen dager trenger en lengre start enn andre.
sånn bare for å få satt fokus på det man vil,
før alt setter i gang. 
så i går satte jeg vekkerklokka på 05:00,
og våknet til en ny dag som enda ikke har hatt soloppgang.
men da ble det tur med stjernene. 
og månen. 


så nydelig vakkert. 
med nye dager. sånn akkurat i det de er i ferd med å starte.
og alt er helt stille.
røyken ligger over vannet. 
og månen skinner sterkest. 

å se på månen og stjernene

gjør meg så trygg på at 

Gud har kontroll. 

nå glimter sola øyeblikk til. 


på tur med stjernene er det bare så naturlig
å minne seg på at Guds nåde er ny.
ny hver eneste morgen. 

shutka - plassen som treffer hjertet.

  



torsdag, for en uke siden, besøkte teamet shutka.
plassen som treffer hjertet.
i alle fall mitt. 


shutka, en bydel av skopje, midt i europa.
likevel så annerledes enn alt jeg har sett sålangt. 


så fattig. så skittent. så små kår. 
så altfor små hus til så mange. hus som vi kanskje ikke vil kalle for hus.
så mange nydelige mennesker. 


jeg gikk gjennom gatene. sammen med de andre.
men klarte knapt å se. 
fordi tårene rant. uten å ville stoppe. 


jeg kjente at turen i shutkas gater på nytt satte livet i perspektiv.
takknemlighet for det jeg selv har.
utfordret til å gi av det jeg har til de som nesten ikke har noe.
til barn som kan få en annen framtid enn den de tror de får.

barn med gnist i øynene. 
så vennlige. så lette å bli kjent med. 
selv om vi ikke kunne utveksle mer enn kun noen få ord. 
jenter som ville bæres og klemmes.
lenge. 
det var vondt å dra.


i sentrumkirken støtter vi førskolen little friends. 
little friends er plassert midt i shutka og gir titalls av barn en mulighet for en god start på livet. 
en start som legger tilrette for videre skolegang.
en mulighet nesten ingen av deres foreldre og besteforeldre fikk.
flertallet i shutka har ikke fullført grunnskole. 




tomten hvor førskolen i dag ligger er stor. 
det betyr at det er plass til flere.
det er ønsker om å bygge enda et bygg. 


jeg gleder meg til å se det nye bygget stå ferdig.
og vil bidra til at det skjer så fort som mulig. 
slik at nye barn, og flere barn, får muligheter.
alle som er med og gir til sentrumkirkens misjonsarbeid er med og bidrar til dette.


det er lett å registrere og påpeke behov.
det koster å gjøre noe for å møte behovene. 

mor teresa
kom opprinnelig fra makedonia. 
statuen som minner henne er plassert midt i skopje sentrum. 
mor teresa var villig til å betale prisen. 
prisen det kostet å gjøre noe med de behovene hun så.
forbilde!
jeg ønsker å la meg utfordre av visdommen hun kom med;


let us not be satisfied with just giving money. 
money is not enough,
money can be got,
but they need your hearts to love them.
so, spread love everywhere you go.


let us touch th dying, the poor, the lonly and the unwanted
according to the graces we have received 
and let us not be ashamed or slow to do the humble work.

du kan støtte little friends med å gi inn til sentrumkirkens kontonummer;
8545.05.13666 - merk beløpet med "little friends"

SOLtanker fra solens land.

  

det er nest siste dag på vår teamtur. 
#makkissommer11 med sentrumkirken_ungdom har vært en bred opplevelse på mange plan. 
å sitte i ohrid og samle litt tanker rundt alt det som har skjedd er spennende. 
mest fordi det på 9 dager har skjedd så voldsomt mye. 


størst av alt har det vært å få se mennesker møte Gud. 
når vi er på tur, er Jesus med. 
og det har vi virkelig merket. 
særlig sterkt var det i strumica hvor vi hadde leid kulturhuset i byen,
og samarbeidet med kirken som vi er med og støtter gjennom zoran. 
vane er mannen der - en godmann, som ikke snakker engelsk. 
men noen trenger du ikke snakke med selv for å vite typen. 
å bare se han i aksjon med mennesker i vasilevo og strumica gjorde at jeg konkluderte godmann. 
i kulturhuset samlet det seg alt fra barn til vaktmannen på 65 +.
nå var kanskje ikke rammene for møtet av teknologisk høystandard,
men tingen er at Gud alltid kjører full standard på sitt bidrag til slike greier. 


jeg elsker at Gud alltid gjør det han er best på. 


i strumica møtte mennesker Gud denne kvelden. 
og gav respons på at de ville leve livet sammen med han. 
øyeblikk som det er stort. stort for et team fra norge å få være med på. 
en kveld jeg tror hele teamet vil huske.
og jeg vet det var fest i himmelen. 
og det spørs nok om de ikke smelte til med rosa prinsessekaker? 
(bare for å kjøre en rød(rosa) tråd fra talen.) 

skopje, 
vasilevo, 
strumica, 
shutka(eget innlegg om shutka kommer) 
og ohrid. 
plasser som vi har fått besøke disse dagene. 
plasser full av mennesker som trenger Gud.


jeg vet jeg ikke kan forandre hele verden. 
men tenk at jeg kan få være med å forandre hele verden til en person. 
og kanskje en til. og en til. 
en til. 

she's in love with jesus. - knut eirik

historiens 
første landskamp mellom 
norge og makkis i kubb.

fotball, kubb (kubb har nå tatt skopje med storm), fjellturer, kaféliv i alle varianter, kveldsprat på hostellet (shanti hostel - beste verter du kan få!), grillfest, nattliv i parken, small bill, lek med barn, musikkinnslag, tryll&tøys, bilturer og godord. det meste badet i sol. herlige opplevelser med herlige mennesker. mange nye venner. makedonske venner. 

det er stort 
å få bruke 
sommeren 
på noe 
mer 
enn seg selv. 




jeg må også få nevne at jeg har hatt med meg drømmegjengen på tur. for en gjeng. for en magetrim (hahaha latter, sol og sang). en kombinasjon av finfininger som har bidratt på hver sine måter. love you all; dan, doffen, sindre, ann elise, kjartan, helen, karoline, daniel, thomas, knut eirik. takk! 

  

apropos kostnader.

 
derfor skal også vi,
siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner,
legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss,
og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss,
mens vi ser på Jesus,
troens opphavsmann og fullender. 
på grunn av den gleden som var lagt foran han,
utholdt han korset,
aktet ikke på skammen
og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone.
hebreerbrevet 12:1-2


jeg er så takkenmlig for at Jesus fant det verdt det å betale prisen.
  

dypt beveget.

i går gikk drageløperen på nrk. 
jeg ble dypt beveget.


den scenen som gjorde dypest inntrykk var da amir kommer tilbake til kabul som voksen og ser en totalt ødelagt by. 
en by i krig. mennesker i nød. forandring til det verre. 
forlatte hjem. drepte venner. våpen overalt.
det er ingen vinnere i krig. 


det er ikke bare på film det er krig. dessverre.
det er ikke bare på film det er ødelagte hjem, barn i nød og våpen i gatene. dessverre.


det beveger. 
her sitter jeg, og mitt største problem er en vannlekasje (som noen kommer til å fikse). 
kanskje er mitt største problem å klare se ting i perspektiv?
å se alt det som jeg har vunnet i livet.
å bo i norge er som å vinne i lotto. 


jeg vil at dette skal mer enn bevege. 
fordi det å være lottomillionær innebærer et ansvar.
der vi ikke bare kan lukke øynene,
og tenke at dette skjer bare på film. 
det er så mye lettere å ignorere. tenke at dette ikke skjer. 
det er enklere å forholde seg til,
for da kan jeg bare fortsette som før 
med mine bekymringer om hvilke gardiner jeg skal ha og om jeg får råd til å bytte ut putene i sofaen denne sommeren. 
men så trenger vi å åpne øynene og se.
se seg takknemlig på det man har.
se seg etter de behov som en selv kan være med å møte.
for selv om jeg ikke kan forandre alt betyr ikke det at jeg bare kan lukke øynene for en verden som trenger min hjelp. 

takknemlig for påske.

  
påskeferien er i gang for mange. 
jeg har fullført oppgaver på studiet,
og kjenner en viss feriefølelse i alle fall.
ferie eller ikke,
jeg sitter nå på en kafé i stavanger,
og kjenner jeg er takknemlig.
ufattelig takknemlig 
- for påske.


takknemligheten gjør seg ytterligere forsterket her jeg sitter,
i en herlig summing av menneskestemmer,
og ser litt mer på talen til i morgen.


er så glad for at vi skal komme sammen som kirke i morgen, 
se på Jesus, feire påske og elske livet. 

i en slags ferie kommer det helt sikkert litt flere innlegg her også..


  

lært av jubilanten;

farmor har aldri skjult tårene. 
farmor har aldri holdt tilbake latteren.


det må være noe av det mest verdifulle farmor har lært meg.
en åpenhet og ærlighet om livet. 
det har vært så ekte. så lett å lære av. 


alltid har Gud vært inkludert.
både i latteren og tårene. 
det hjertet er fullt av taler munnen, sier bibelen.
ti minutter med farmor og det er ingen tvil om hva hjertet er fullt av.

90 år er lenge. jeg har fått være en del av de 27 siste av disse.

det har blitt mange tårer,

og det har blitt mye latter. 

(jeg elsker 90 åringer som kan ha skikkelig latterkrampe - har foreløpig bare møtt farmor i den kategorien..)

ekte. 

jeg tror det kan være lett å bli bitter og lei som gammel,
om man ikke passer hjertet sitt. 
hos farmor er det bare så masse kjærlighet. og tilgivelse. 
det er så sunt.


en annen ting farmor har lært meg er å alltid holde fokus på det som er det viktigste. 
hun og bestefar (bestefar gikk bort for noen år siden) elsket Gud, elsket hverandre og elsket folk rundt seg. noe farmor har fortsatt med.
hver gang jeg treffer eller snakker med farmor poengterer hun for meg hva som er det viktigste. 
at vi kjenner Jesus. og at andre mennesker må få bli kjent med han. 
hun har hjulpet meg til å holde fokus. og til å la det viktigste være viktigst. 
selv i et liv hvor så mye skjer. 


for en lærdom og arv å gi videre! 


i dag under formiddagskaffien (her feires det tre dager til ende) siterte farmor dette verset to ganger; 
"han går ved min side,
han leder min gang,
han blir ikke trett han som jeg.
og nådig han vokter meg livsdagen lang,
han svikter ei,
svikter meg ei."

90 år!

  
tenk å fylle 90 år. 
tenk å fylle 90 år og fremdeles evne å se framover. 
at dagene som var ikke er det viktigste, men dagen vi har nå og de som kommer. 
at ikke min opplevelse av jubilanten først og fremst er det som var, men det som er.
å fylle 90 og fremdeles ønske å få bety noe hver dag. 


farmor betyr noe.
virkelig.
for meg. og mange andre rundt.


farmor runder 90 år i dag. 
så ubeskrivelig vakker. 
(jeg sa i talen på lørdag at har jeg like fin hud som farmor har nå når jeg blir 60 skal jeg være glad..)
farmor liker å stæsje og ordne seg, som damer flest.
men det er ikke først og fremst det som gjør henne vakker. 
det er det på innsiden. 
som beskrevet i 1.peter 3 - hjertet, det skjulte menneske. det som er uforgjengelig og dyrebart. 
som du finner i kvinner som har satt sitt håp til Gud.
slik er farmor. 
tror hun må være noe av det vakreste som finnes på 90 år.


om jeg skulle oppsummere farmor med et ord tror jeg det må være takknemlighet.
jeg kjenner ingen som er så takknemlig som farmor. 
takknemlig til livet og han som er livet.
"jeg må bare takke!" er en setning jeg har hørt hundrevis, sikkert tusenvis, av ganger. 


og jeg kjenner i dag at jeg virkelig bare må takke
takke for farmor. 
for alt hun har tilført og gitt mitt liv.


det er en stor ære å få være med å feire hennes 90 år. 
gratulerer med dagen, farmor! 

i beundring.

  
i kveld er jeg rett og slett litt sånn i beundring. 
stor beundring egentlig. 


mest over hvordan Jesus forandrer liv. 
så totalt.
det imponerer. med sterke inntrykk. 


å kunne se han igjen i mennesker rundt meg. 
fordi han skinner gjennom.


er i beundring over forandringer skjedd de siste ukene. 
virksom Gud.
forandrede mennesker! 
  

ingen tårer.

  
jeg har dager som har sine stunder med tårer. 
noen dager mange tårer. 
kroppens reaksjon på at gjerne ikke alt er greit. 
på den ene eller den andre måten.
noen ganger vondere enn andre ganger. 


tenk at en dag skal jeg være på en plass uten tårer.
fordi tårene ikke lenger er nødvendige. 
tenk. 


"og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg
eller gråt
eller smerte skal være mer,
for de første ting har blitt borte.
johannes åpenbaring 21:4


  

i dag..

..er jeg veldig glad for at jeg ikke lever livet alene.


jeg er så heldig,
som får leve livet sammen med så ufattelig mange nydelige mennesker. 
rikdom.


jeg tror det er en av de største rikdommene man kan ha;
venner.
folk man kobler med. 


ekte.
ærlig. 


jeg er veldig glad for å ikke leve livet alene. 
et vennefritt liv ville ha vært svært fattig.
  

solglimt.

  
jeg mangler ingenting. 


Gud, altså!
han passer på meg.
jeg mangler ingenting. 

så gir han glimt av (sol)lys,
på plasser det kanskje så litt mørkt ut. 
av og til er det eneste man kan å bare stole fullt og helt på at han vet. 
vet best. 
og kan veien min. best. 


at Gud kan veien min best. 
den er det verdt å tygge litt på. 
han kjenner veien. 


det er alltid trygt, når du skal en plass, å gå sammen med noen som kjenner veien og vet hvor man skal. 
bare å la seg lede! 


selv de gangene veien har sine utfordringer - så er han med. jeg er mer enn takknemlig. jeg mangler ingenting.


dagens bibelopptur: salme 23

mer en overflatesnakk.

denne uka har jeg vært priviligert over å få tilbringe to kvelder med venninner. 
først en kveld med ragnhild, 
og så en med vesna.
da jeg satt på toget på vei hjem i går kjente jeg meg
enormt takknemlig. 
takknemlig for vennskap som går dypere enn overflatesnakk. 


jeg tror vi trenger mer enn overflatevennskap.
det å kunne snakke med folk om det som betyr noe i livet,
det er verdifullt. 
det virker kanskje så selvsagt,
men det er ikke like enkelt alltid.
fordi det koster litt å dykke litt under overflaten,
noen ganger er det litt mer anstrengende, 
og man blir samtidig litt mer sårbar. 


men for en enorm berikelse det er!
jeg er så takknemlig for venner som tåler mer enn overflaten av meg, 
og som er interessert i mer enn overflaten. 


og komisk nok tror jeg det er det som hjelper én til å holde hode over vannet... 

2010 - sentrumkirken_ungdom

grunnen til at jeg elsker fredager! (foto: kjell roar bjørnsen)

i høst var det noen som spurte meg hva jeg så for meg som drømmejobben?
jeg tenkte, og svarte;
den har jeg allerede. 
ungdomsleder i sentrumkirken - det er drømmejobben.
jeg kjenner meg heldig.
jeg kjenner meg priviligert.


nå er 2010 snart historie. 
et år i sentrumkirken_ungdom som har vært fylt av 
mye gøy,
mye liv
og mye Jesus. 


med høydepunkter som fredager, luefest, skidag til ådneram, lars ole quiz, grilling på takterrassen, isfest, foreldremøter, teamtur til makedonia - #makkissommer10, sensommer, oppstart av tentro for første gang, #bilrebus, kakefest, brobygging, skolebesøk - ny generasjon, volleyball, kontorfester, nye sanger og senkveld i sentrums - julebord2010. det har vært noe å glede seg til hele tiden.


det beste med 2010 er alle de nye folkene. de som ikke var med i 2009, men som i løpet av 2010 er en del av sentrumkirken_ungdom. og det er mange. flere titalls. 
noe av det største jeg opplever som ungdomsleder er å få se nye tenåringer bli kjent med Jesus, og som tar bestemmelser om at de vil at sitt liv skal følge han. det er det største. og 2010 har vært fulle av fredagskvelder med jubel i hjertet! 
jeg er så glad for alle nye tenåringer jeg har fått bli kjent med i 2010. dere er helt fantastiske og jeg elsker å få være sammen med dere på fredager!


jeg spurte gjengen om hva det beste minnet de hadde fra høsten 2010 var? og jeg håper mange som kommer i 2011 kan oppleve det som andré:
"å gå inn døra for første gang uten å være alene et sekund hele kvelden!"

bibelen med farmors øyne!

  
et av mine største forbilder i livet er farmor.
derfor er det ekstra stas å få komme hjem til jul og ha farmor kun 2 km unna.
89 år. 
89 år med levd liv. 


noen kan bli hard med årene,
ikke farmor. 
hun er så full av kjærlighet, 
så full av gode ord.
både til Gud og menneskene rundt seg.
og det er noe av det jeg beundrer aller mest.


på onsdag satt vi å leste i bibelen sammen.
jeg leste høyt,
og farmor kommenterte undeveis.
kapittel etter kapittel. 
det var som å lese med nye øyne.
med 89 års brillene. 
så kraftfullt. så mektig. så vakkert.
å lese ord som står fast livet gjennom.
som bare får en desto større tyngde etterhvert,
fordi man har erfart mer og mer at det er sant. 
ordene som holder. i 89 år.
farmor sier at det viktigste hun leser, 
hver dag,
er bibelen. 
den ligger der på stuebordet. sammen med sangboka. 
for farmor synger også. takker Jesus - for livet. 
jeg takker Jesus for farmor.