på tur med stjernene.

noen dager trenger en lengre start enn andre.
sånn bare for å få satt fokus på det man vil,
før alt setter i gang. 
så i går satte jeg vekkerklokka på 05:00,
og våknet til en ny dag som enda ikke har hatt soloppgang.
men da ble det tur med stjernene. 
og månen. 


så nydelig vakkert. 
med nye dager. sånn akkurat i det de er i ferd med å starte.
og alt er helt stille.
røyken ligger over vannet. 
og månen skinner sterkest. 

å se på månen og stjernene

gjør meg så trygg på at 

Gud har kontroll. 

nå glimter sola øyeblikk til. 


på tur med stjernene er det bare så naturlig
å minne seg på at Guds nåde er ny.
ny hver eneste morgen. 

Jesus fra morgen til kveld.

de siste dagene har jeg latt meg fasinere 
av salme 63.
fordi den beskriver det å leve med Gud så veldig fint.


først så slår den fast, sånn helt i startet, at:
"Gud, du er min Gud."
en setning jeg har sagt høyt til meg selv de siste dagene,
og jeg kjenner jeg blir glad og stolt når jeg sier det.
at; Gud, du er min Gud!
for en ære å få lov til å si det. 


salmen fortsetter med tidlig om morgenen.
hva er greia tidlig om morgenen?
jo, at jeg vil søke Gud.
henvende meg til han i det dagen starter.
tidlig.


noen vers senere er det blitt sent.
sent og sengetid;
når jeg minnes deg i min seng, grunner jeg på deg i nattevaktene.

i mellom tidlig morgen og sengetid 
er det Guds nåde som trekkes fram.
hvem han er, og hva vi finner i han.
det david finner gjør at han konkluderer:


slik vil jeg love deg så lenge jeg lever. 


fra tidlig morgen til sene kveld;
Gud, du er min Gud.


salmen anbefales lest i sin helhet.

du.

du har dannet.
du bevarer.
du er.
du skulle gi.
du har stadfestet.
du så.
du hørte.
du viste.
du kjente.
du gjorde.
du ledet.
du talte.
du gav.
du lot det komme.
du sa.
du avla.
utdrag fra nehemjas bok kapittel 9


likevel så snudde folk ryggen til.
holdt seg til seg selv. fordi de trodde de kunne klare seg selv?
gjorde til og med opprør; nektet å lyde. 
og ender med å bli fanget. fanget av seg selv.


hva da med denne du?
stakk han da av?
i et slags; "hva var det jeg sa?" eller "de får som fortjent!" 


nei. 


men du er Gud,
rede til å å tilgi,
nådig og miskunnhet,
sen til vrede
og rik på barmhjertighet,
og du forlot dem ikke.
nehemja 9:17


men da de igjen vendte om og ropte til deg,
hørte du fra himmelen,
og du utfridde dem
ved din barmhjertighet
gang etter gang.
nehemja 9:28


men du er rettferdig i alt som er kommet over oss.
for du har vist trofasthet,
men vi har bare levd i ugudelighet.
nehemja 9:33


jeg drar på gjenkjennelse. 
til mitt eget liv. 
og opplever det overveldende å få tilhøre en trofast Gud.
som er full av nåde. 
også til meg.