mars i sentrumkirken_ungdom:

noe på gang...

sentrumkirken_ungdom i morgen it is..!

kl 19:30 på IOGT,

ta med en venn.

драги луѓе.

тој е толку добар за да ја видите Македонија тие денови. голема земја! дури и подобри луѓе.
Очекувам веќе на лето, и другите млади луѓе во црквата ќе се состане со вас.
дека е забавно.

Бог да те благослови.

ps. виолетова автомобили се кул ...

OLtanke11: gir ilden videre.

noe avsluttes, noe annet begynner.

men den samme ilden brenner.

den gis videre,

fortsetter å brenne,

men det vil likevel være annerledes.

de som tar ilden videre vil bære den på andre måter,

men ilden er den samme...

med den tanken avsluttes mine OLtanker i denne omgang,

og henviser til canadas avslutningssermoni, samt ønsker russerne lykke til med sine fakler de fire neste årene!

OLtanke10: trenere som har gjort det samme selv.

mange av trenerne til de norkse troppene har vært tidligere idrettsutøvere selv.

de har vært i gamet, følt det på kroppen og vet hva det går i.

ofte så tar nettopp det neste generasjon idrettsutøvere enda lengre.

man får høste av andres erafringer og kompetanse på området,

og blir i stand til å selv bare gjøre det enda bedre.

trenere som gir videre av det beste av det de sitter inne med.

kombinert med en ånd av å heie nye folk fram.

trenere som det trengs ikke bare på idrettsbanen. de trengs overalt.

for nye generasjoner kommer hele tiden.

OLtanke9: leker i utvikling.

det var en gang da langrenn kun gikk i klassisk stilart og man startet på intervall.

det var en gang da hopperne hoppet med beina samla.

det var en gang da ikke curling, snowboard og sprint stod på OLprogrammet… …og den gangen er det ikke så lenge siden heller.

OL er leker i utvikling.

du trenger ikke hoppe mange OL bak i tid før du finner ting på årets program som mangler. og du trenger heller ikke lete lenge etter gamle klipp som viser helt andre måter å gjøre ting på.

det er nye øvelser. nye teknikker. ny type baner og løyper. nytt utstyr.

det er nye måter å drive idrett i snø på.

noen har turt å tenke nytt. noen har kommet med nye ideer. noen har funnet nye måter å gjøre ting på. noen har tenkt på hva man kan gjøre for å gjøre det hele mer tilgjengelig og attraktivt for publikum. noen har forbedret teknikkene, og kommet opp med helt nye - som gjør at det går raskere, lengre eller smidigere.

det er alltid noen som vil være skeptisk og minnes tilbake til de gode, gamle dager.

men jeg er av den oppfatning at det har blitt bedre og bedre,

samt synes det er veldig gøy at jeg kan se skøytende skiskyttere starte samtidig på en fellesstart og vite at første mann i mål vinner. underholdning som holder.

det var en gang er ikke lenger nå.

OLtanke8: hvor kom han fra?

"..har vært den store overraskelsen dette OL," er en setning man hører kommentatorene si noen ganger i løpet av mesterskapet.

utøvere som plutselig bare dukker opp og gjør sine livs løp. utøvere som ingen hadde regnet med som presterer maksimalt. og du bare tenker; hvor kom han fra?

man blir et overraskelsesmoment.

for de fleste.

(men ikke for alle… (tygg litt på den..) )

jeg liker folk som dukker opp på den måten.

som overrasker, kommer på banen og bare tar det hakket lenger enn folk forventet.

de har gjerne sittet litt på "sidelinja" eller oppholdt seg litt "bak" i løypa, sett på og studert de andre,

og plutselig tar de steget ut og inntar sitt potensial.

gjør klart at "fra nå av kan dere regne med meg.."

OLtanke7: bak i kulissene

et gull vinnes sjeldent alene var jeg inne på i tanke 5.

saken er at reisefølget med den norske OLtroppen er på mange hundre, og vi kan navnet på ytterst få av dem.

du ville ikke ha kjent dem igjen på gata,

du ville ikke ha spurt om autograf,

og du ofrer dem sjeldent en tanke.

men..

det er noen som har smørt ski dag og natt.

det er noen som har hjulpet utøverne med å holde fokus i tankene.

det er noen som har kontroll på alt utstyr.

det er noen som lager egen norsk mat slik at utøverne har mat de er vant til.

det er noen som sekunderer.

det er noen som står klar om noe skulle gå galt.

det er noen....

saken er også at det er mange som ikke en gang er med i reisefølget som kanskje har hatt sin innvirkning.

kanskje er det noen som lærte bort reglene i curling.

kanskje er det noen som trente ungene i bygda flere ganger i uka i mange år.

kanskje er det noen som så et potensial og tipset videre.

kanskje er det noen som arrangerte skirenn.

kanskje er det noen som bygde hoppbakke.

kanskje er det noen som investerte penger i nytt utstyr.

kanskje er det noen som har kjørt milevis hver vinter for å bringe dit det er snø.

kanskje er det noen som stekte vafler slik at idrettslaget skulle ha mer penger.

kanskje er det noen som har laget treningsprogram.

kanskje er det noen....

kanskje er det noen som troppen ikke kunne vært foruten. sånn på et tidligere tidspunkt. som gjør at de er der den er den dag i dag?

uten de i kulissene blir det ingen OLutøvere.

over alt trenger vi folk i kulissene.

selv vet de at selv om ingen husker navnet mitt så er det helt nødvendig at jeg er her.

det vil ikke vinnes uten.

OLtanke6: å gi fra seg sin egen plass.

ola vigen hattestad seiler opp til å bli en av OLs største helter i den norske troppen slik jeg ser det,

og det uten å ha tatt noen medalje. noe han forøvrig kunne ha gjort.

men han valgte å gi fra seg plassen,

fordi han trodde noen andre kom til å gjøre det bedre.

det kaller jeg storhet.

ola var nemlig tatt ut til å gå på sprintlaget sammen med northug,

noe som ikke er rart da han blir ansett for å være verdens beste sprinter,

men kvelden før vurderte ola det annerledes.

han mente pettersen kunne gjøre en bedre jobb,

og ga på eget initiativ fra seg plassen sin.

slik at han selv stod på sidelinjen å se lagkammeratene ta gull,

og ga kanskje bort sitt eget OLgull?! hvem vet..

for meg blir ola stående som en helt.

som ser lenger enn seg selv.

som tørr å slippe andre fram når han ser et mulig større potensial.

som ikke setter seg selv høyest,

men tenker på laget og lar andre vinne.

wow.

med sånne folk på laget er det ikke rart det går bra,

det er en holdning av gull.

OLtanke5: deler gleden og gullet.

pølsa påpekte i går hvordan de takker og deler gullet med et helt sprintlag...

..de ville ikke klart det uten sprintlaget.

( bak en gullmedalje står det sjeldent én enkelt mann eller kvinne... )

OLtanke4: resten av OLprogrammet.

i sammenheng med forrige innlegg kan du her sjekke ut resten av OLprogrammet,

og kanskje finne ut hva du kan dele sammen med noen flere.

OLtanke3: delt idrettsglede.

å se OL alene er en ting.

å se OL sammen med andre er noe helt annet.

dette OL har jeg gjort begge deler.

og har konkludert med at delt idrettsglede er det beste.

å heie sammen.

sist tirsdag ble i så fall et herlig delt øyeblikk med 17 mennesker i min lille stue,

som entusiastisk heiet på skiskytterne med både basun, roping og vill entusiasme.

det samme ble fredag da vi flesket oss til med storskjerm på sentrumskontoret,

og så bjørgen tok gull på 15 km og den ene var mer giret enn den andre,

og vi diskuterte skiteknikk og dagsform.

veldig mye smaker best når du deler det med andre.

OLtanke2: drøm blir virkelig.

jeg hørte en smart dame si en gang at

en drøm kan du få på et øyeblikk,

men det kan ta et helt liv å fullføre den.

drømmer kommer fort.

og av og til kan det være vanskelig å holde fast på drømmen.

i år etter år.

derfor er det to damer som har inspirert til nettopp det de siste dagene,

å ikke gi opp.

marit bjørgen drømte om OLgull som 12åring.

siden da har det vært både oppturer og nedturer i skisporet.

og mange har nok de siste sesongene hevdet at det er bare å legge opp,

skikarrieren er over..

men bjørgen nektet å gi opp drømmen,

og har i år kommet tilbake etter noen vanskelige sesonger.

og når hun i kveld får sin andre gullmedalje rundt halsen på tre dager,

er det noe som inspirerer.

tora berger skrev om OLgull i 2010 som sitt personlige mål i en skolestil da hun var 17,

og mange ville nok le litt av en det man gjerne vil kalle for naiv tenåring med for store ambisjoner.

men tora berger har ikke latt seg skremme av livets realiteter og voksne utfordringer,

bare gått for gull hver gang hun har stilt til start.

og igår stilte hun til start med samme holdning som alltid.

gikk i mål med best tid.

fikk norges første olympiske gullmedalje som kvinnelig skiskytter gjennom tidene.

skolestilen ble mer enn en pikedrøm,

den ble en fulltreffer av et mål; det ble OLgull i 2010.

virkelig.

OLtanke1: stiller aldri til start uten å gå for gull.

jeg liker holdningen til tora berger.

da hun ble intervjuet om løpet før sprinten i skiskyting på lørdag,

og de spurte om hva hun håpte på for løpet, svarte hun;

- jeg stiller aldri til start uten å gå for for gull.

det er noe med den holdningen som jeg kjenner jeg liker, og som får meg til å heie på tora litt ekstra.

holdningen om at jeg går for det beste og jeg skal gi mitt beste.

gå for gull.

ikke alltid slår det inn. men holdningen er der.

jeg går for seier.

og alle vet at for at det skal bli seier må jeg gi mitt beste.

nå ble det ikke gull på tora på lørdag.

men jeg heier,

og satser på at hun henter seg kraftig inn på jaktstarten imorgen

- vi vet jo at hun ikke stiller uten å gå for gull...

hvordan hun foreløpig ligger an kan du se på startlista her.

OLtanker.

jeg er nok av de som er over gjennomsnittet interessert i vintersport.

og OL kommer hvert fjerde år som en nærmest høytid.

ropinga er igang.

pulsen stiger.

feelingen når nordmenn stiller til start er meget nervøs.

det er noe med idrett som engajerer.

og skaper glede.

jeg syns derfor det er på sin plass at bloggen min blir full av OLtanker de neste par ukene,

mulig med innslag av annet,

og siterer dermed paulus (apostlenes gjerninger 17:28);

"for det er i ham vi lever, beveger oss og er til."

det blir mye liv og bevegelse.

og måtte nordmennene være de som beveger seg raskest!

akkurat nå gleder jeg meg mest til:

jeg gleder meg til en haug med greier.

det er så enormt mye spennende som skjer,

og begivenhetene kommer som perler på en snor.

helga. da får vi, kirka, besøk av thomas åleskjær og egil svartdahl (stemme det; tv-pastoren) og det blir noen herlige dager tre dager til ende. og noe som er mest stas med helger som det er alle de finFine folka du treffer. trykk her om du vil se en video med flere detaljer om helga.

tentro. til høsten starter vi opp tentro i kirka. det er jo enda en stund til høsten, men i dag er faktisk tentro høyt oppe på glede-seg-lista fordi det kommer til å bli så enormt kjekt. tentro er et frikirkelig konfirmasjonstilbud. og jeg kjenner at det første konfirmasjonskullet i sentrumkirken kommer til å være en hit. oioioi. vi kommer til å få det så enormt kjekt. så; er du konfirmant i 2011 - følg med!

OL. få ting er kjekkere enn å se norske skiløpere gå først over målstreken. og nå er det straks duket for 16 dager feststemning hvor vi får håpe det blir gøy å være norsk. en ting som gjør at OL blir ekstra kjekt er at det bringer 16 dager med muligheter til å oppleve idrettsglede sammen med mange andre. her er det bare å benke seg sammen og holde pusten på likt når OL-gullet avgjøres på siste skyting i eksempelvis stafett. mye å glede seg til.

noe å invitere med seg venner på:

det tar mindre enn 5 minutter...

..å gi noen en klem.

..å skrive en hilsen til noen på facebook.

..å si til noen at man er glad i dem.

..å skrive en oppmuntrende sms.

..å starte dagen med en bønn til Gud.

..å spandere en kaffe på noen fra kantina.

..å ringe noen å ønske dem en nydelig dag.

..å tenke noen bra tanker.

det er mye bra som ikke krever all verdens med tid.

oppfølgingstanke.

tenk om alle tenkte;

hvordan kan jeg idag bidra til at eksempelvis ungdomsmøtet bare blir enda bedre ?

fytti.

det er så uante muligheter.

mer enn seg selv.

jeg har tro på ungdommer som har skjønt at de kan leve for noe høyere enn seg selv,

og som vil det.

for en høyere hensikt.

som ikke bare tenker på seg selv,

men også tenker på andre.

som ser muligheter i hverdagen,

og tenker at jeg kan være den som...

..inviterer folk hjem til åpent hus.

..baker den kaka og tar med seg fordi det hadde vært så kjekt hvis noen gjorde det.

..spør om de skal plukke opp noen venner på vei til kirka.

..gjør noe ekstra ut av det de kan fordi de får en bra idé som de ikke bare lar bli med tanken.

...

folk som skaper miljø,

med å være den de er,

fordi de også ser de andre.

og tenker deres beste.

der man bruker tid på det som trengs å bli gjort,

og ikke bare forventer at det får noen andre gjøre.

bidra er et ord man liker.

delta også.

bidragsytere og deltakere.

deltakere i liv og kirke. som ikke sitter på sidelinja og er tilskuer,

men som er med på det som skjer.

fordi man ser at det som skjer er for noe høyere.

enn seg selv.

det innebærer kanskje noen stunder av ting som er kjedelig, tungt, slitsomt, og hvor man kanskje noen ganger tenker at det hadde vært så mye mer lettvint å bare tenke på seg selv.

for det er ikke alltid en lek og en fest det å litt glemme seg selv og sette noe annet foran.

men det vil alltid være noe å ofre om man vil oppnå resultater.

leve liv som får betydning.

hvor man ikke venter på at noe skal skje, men man skjer sjøl!

det er så enormt mye spennende som kan skje,

hvis vi vil... eller kanskje skal man si hvis vi gidder?!

la oss være sånn som gidder.

som betyr noe.

og som lever for noe.

som er så enormt mye høyere enn oss selv.

til sentrumsungdommen:

ok.

da tar vi fram nøtteknekkeren.

og skal i løpet av de neste ukene (les: 21 dager) knekke noen nøtter.

i sentrumkirken _ ungdom.

jeg har tro på mange

- aha

- wow

- er du sånn også Jesus? kult.

vi finner essensen.

og blir rett og slett bedre kjent med Jesus.

om du ikke har fått bibelplanen kan du få den på fredag eller gi et hint om at du vil ha den på mail.

å møte Gud

handler om å være der Gud er.

- solveig.

hva Gud har til felles med luer.

igår hadde vi en hit av en luefest i sentrumkirken_ungdom med både ungdommer og luer i alle varianter. samt en sjokoladefontene. og diverse.

i den forbindelse falt det naturlig å dra noen likheter mellom Gud og luer. for Gud har faktisk en del til felles med luer, eventuelt motsatt.

her følger i alle fall tre ting Gud har til felles med luer:

1. du merker du mangler noe, men skjønner ikke hvor bra det er før du får den på.

går du ute i minusgrader uten lue merker du at noe mangler, men du biter tennene sammen og det går greit. selv om jo lengre du er ute, jo mer merkes mangelen.

likevel er det først når du får på lua du forstår hvor stor mangelen var, og opplever den enorme forskjellen det er med en god lue som varmer!!

Gud er på samme måte. et liv uten Gud kan ofte oppleves som noe "mangler" eller man forsøker i alle fall stadig å fylle livet med noe meningsfylt. noe må på plass! det er likevel først når man blir kjent med Gud at man forstår fullt og helt hvordan han er, og noe i livet faller på plass - det blir nytt.

i salmene står det; smak og kjenn at herren er god.

å tørre å gi Gud en sjanse. man kan ikke vite forskjellen før man faktisk har invitert Gud inn i livet.

2. den har en varmende og beskyttende effekt.

det sies at ved kuldegrader går en betydelig del av varmetapet ut hodet. ved 20 minusgrader går hele 75% av varmetapet gjennom hodet. det er da du skjønner at en lue har uvurderlig effekt. den holder på varmen - også når det stormer som verst. den vil også beskytte mot sykdom og slikt. jo lenger du går i kulda uten lue, jo større kan konsekvensene bli...

Gud er som en lue. når du har med han og gjøre forsvinner ikke varmen. du har fått noe som gjør at det holder uansett hvor "kald og ufyselig" situasjonen skulle bli.

det er en enorm trygghet. du tappes ikke for varme. Gud er der. han er kjærlighet og det som er godt. han er det som man trenger i alle situasjoner. i utømmelige mengder.

3. forskjellige luer er fremdeles luer.

jeg har 21 luer. 21 nokså forskjellige luer. hvilken lue jeg tar på meg varierer litt etter behov. noen ganger trenger jeg en skikkelig varm lue, andre ganger en til innebruk, luer som gjør at håret ikke blir vått elller bare en som matcher klærne.

men uansett hvilken av de 21 jeg velger vil det fremdeles være en lue, selv om de er forskjellige.

Gud er ufattelig mye. han har så mange navn og egenskaper, men i alle disse forskjellige tingene er han likevel Gud. Gud er der i våre behov, etter hva vi trenger. hver dag. på samme måte som jeg kan ta på meg forskjellige luer alt etter hvilken dag det er, kan det hende at jeg etter hvilken dag og situasjon jeg er i trenger noe spesifikt av Gud.

som kraft. helse. mot. hjelp. glede. oppmuntring. håp. framtidstanker... (ja, lista kunne vært lang)

Gud er i alt dette. én Gud, men likevet så enormt mye! det er nydelig å vite at uansett hva som nå måtte gjelde i livet mitt er Gud den jeg kan gå til. han har en "lue" for alt.

en tanke til slutt; det er kjipt å gå ute og fryse når du vet at du har mange luer liggende hjemme i skuffen...

januarsoltanke i skispor.

å se januarsola skinne i et veltråkket skispor,

i det du står der med skiene selv på beina og kjenner du er så norsk som du kan bli,

og løypene tar deg med kilometer etter kilometer,

det er da du har tid til mange januarsoltanker - mens smilet kommer fordi ting bare er så ubeskrivelig vakkert.

man vil på en måte bare sluke inntrykkene,

la de feste seg der,

slik at de kan taes fram når sola ikke skinner i løypa.

og også la noen av tankene feste seg,

mens andre bare kan dra videre med løypa som en skiløper som gikk forbi.

tanken som festet, like godt som blå extra til swix gjorde i dag,

var at Gud er trofast.

alltid trofast.

Gud er så ufattelig mye, men en av de karakterene jeg overveldes mest av

er hans urokkelige trofasthet.

den avhenger ikke av min oppførsel eller om ikke jeg alltid er den mest trofaste.

han er trofast.

til å stole på. holder det han har sagt. alltid til stede...

trofast. for et fantastisk ord.

det gir feste i oppoverbakkene også - du slipper å snu fordi det glipper.....

er vi troløse, så er han trofast,

for han kan ikke fornekte seg selv. (2.tim.2:13)

det jeg gleder meg aller mest til i 2010:

ei venninne spurte meg her om dagen hva jeg gledet meg mest til i 2010.

(klassisk januarspørsmål)

jeg tenkte meg nøye om. hva gleder jeg meg mest til?

etter noen øyeblikk med tankevirksomhet kom svaret.

det jeg gleder meg mest til i 2010 er alle fredager!

til hver eneste fredag det er ungdomsmøte i sentrumkirken sandnes.

det gleder jeg meg mest til!

(heldig med at fredager kommer med kun sju dagers mellomrom. og at det i dag er onsdag - bare to dager til det jeg gleder meg mest til...)

12 dager ut i det nye året...

..kan det hende at noen av nyttårsforsettene allerede er i ferd med å ryke?

spare dem til neste år heller..?!

jeg er av den klare oppfatning at det er bra å sette seg mål i livet.

i alle fall å gjøre seg opp noen tanker og meninger om hvor man er på vei hen. hvor styrer man mot nå.

gjerne drømme litt også. (aldri slutte å drømme..)

derfor liker jeg nye år.

de setter på en måte naturlig sluttstrek for noe gammelt og startstrek for noe nytt.

det som ofte likevel kan skje er at man kommer litt ut i januar og så faller det hele litt i grus.

man er ikke like motivert som på nyttårsaften,

det vil si; man vil egentlig gjerne, men det funker liksom bare ikke helt..

det er da man ikke må gi seg. for det er jo virkelig bra med startstrek og nytt løp som er i gang.

og det gjelder å fullføre.

tre fullføringstips for 2010løpet:

1)skriv ned løpsplanen

skriv ned det du tenkte på da rakettene føyk i været. det er så greit med alt som er svart på hvitt. det er liksom noe annerledes å forholde seg til enn en tanke som så ofte fort forsvinner.

om det er få mål eller mange mål - skriv dem ned uansett. da kan du hele tiden se på det du har skrevet...

2)fortell det til noen

del 2010planene og tankene dine med noen andre. det er mye lettere å få noe gjort dersom noen andre vet hva du skal. da blir du på en måte litt ansvarlig. funker meget. da har du også noen som vil spørre underveis i året hvordan du ligger an. backing er alltid bra.

3)ordspråkene 16:3

(tror dette må være årets januarvers for min del - det bare "dukket opp" på forrige cellegruppe..)

overgi dine gjerninger til Herren, så skal dine planer bli virkelighet.

bra løfte!! vi kan planlegge og styre på, men det aller beste vi kan gjøre er å gi og inkludere Gud i det året som ligger foran. si værsågod, Gud - her er 2010. samt gjøre det daglig... ...planer blir virkelighet.

12 dager ut i 2010, og vi fortsetter løpet, folkens!!

hopper HØYDE(punkt.)

tenkte det egnet seg med en hoppe høyde(punkt.)runde fra 2009, før man fullstendig fokuserer på året med så mange muligheter 2010 - totusenogti.

2009 har vært et år jeg nå kan se tilbake på med store smil. det har som alle år hatt sine oppturer og nedturer. likevel er høydepunktene av sånn karakter at man blir takknemlig til både Gud og alle mennesker som har vært en del av året som gikk.

faktisk er høydepunktene vært så mange at jeg sliter med å trekke fram bare noen få, men velger ut noen av de med mest sus i..

å få være ungdomsleder i sentrumkirken har vært et eneste langt høydepunkt i året som gikk, og det som har gitt påfølgende høydare.. å hver uke få møte så mange teens er en sikker vinner. og vi har hatt så mye gøy, med turer i flertall til sirdalen og tur til bø og sommarland, med stappfullt på iogt på sensommer festival, konsert med tase og julebord, med astronauttrening av dimensjoner og påskekrim, med kontorparty og grilling på takterassen. det har vært så mye liv, fordi så mange mennesker har vært med å skape nettopp det. liv. og det har vært så voldsomt fint med alle nye som har bidratt til nettopp det - mer folk og mer liv. og alle disse folka som 2009 har ført med seg har kanskje vært årets største opptur? ja, den største. kanskje den største fordi alt har vært kombinert med mye jesus. og han har (som alltid) imponert, stilt opp og vært tilstede. hvor mange av oss har blitt enda bedre kjent med han i året som gikk, og nye folk har fått bli kjent med han for første gang. det er opptur det.

å få være del av en kirke som er kirke 7 dager i uka. og som tørr å satse. det har vært ukentlige høydepunkt, og høydepunkt i hverdagen. som er for mange til å skrive om i en stund som denne, men lista er lang. veldig lang.

å få studere mer er alltid kjekt. man nærmer seg noe. lærer mer og øker kunnskap. det har vært enormt spennende å studere historie. for kanskje å drømme enda mer om å få være med å skape historie... og det har vært begivenhetsrikt å få praksis noen uker på en videregående i området. for det var en ny erfaring å stå i et klasserom å lære folk om innføringen av parlamentarismen. så erfarinsrik at den blir et av hoppene.

å få fullføre marathon i berlin var en seier. og tanker rundt det er før delt.

å få komme sammen med familie hver jul er et slags avslutningshøydepunkt på året. særlig når familien er omgitt av alper og de nydeligste himmelbilder.

så går man inn i et nytt år, og tenker at disse momentene er det verdt å ta vare på og inspireres av i det som kommer. jeg er et veldig takknemlig menneske her jeg sitter. tenker jeg er den heldigste ungdomsleder, omgitt av de beste mennesker og del av en kirke i stadig større grad får være med å utgjøre en forskjell.

sammenlagt blir det mange høydehopp,

og hva gjør det vel da om pinnen datt ned i noen av hoppene...

kanskje klarer man dessuten å hoppe enda høyere i 2010?

siden man har mer trening liksom.