OLtanke7: bak i kulissene

et gull vinnes sjeldent alene var jeg inne på i tanke 5.

saken er at reisefølget med den norske OLtroppen er på mange hundre, og vi kan navnet på ytterst få av dem.

du ville ikke ha kjent dem igjen på gata,

du ville ikke ha spurt om autograf,

og du ofrer dem sjeldent en tanke.

men..

det er noen som har smørt ski dag og natt.

det er noen som har hjulpet utøverne med å holde fokus i tankene.

det er noen som har kontroll på alt utstyr.

det er noen som lager egen norsk mat slik at utøverne har mat de er vant til.

det er noen som sekunderer.

det er noen som står klar om noe skulle gå galt.

det er noen....

saken er også at det er mange som ikke en gang er med i reisefølget som kanskje har hatt sin innvirkning.

kanskje er det noen som lærte bort reglene i curling.

kanskje er det noen som trente ungene i bygda flere ganger i uka i mange år.

kanskje er det noen som så et potensial og tipset videre.

kanskje er det noen som arrangerte skirenn.

kanskje er det noen som bygde hoppbakke.

kanskje er det noen som investerte penger i nytt utstyr.

kanskje er det noen som har kjørt milevis hver vinter for å bringe dit det er snø.

kanskje er det noen som stekte vafler slik at idrettslaget skulle ha mer penger.

kanskje er det noen som har laget treningsprogram.

kanskje er det noen....

kanskje er det noen som troppen ikke kunne vært foruten. sånn på et tidligere tidspunkt. som gjør at de er der den er den dag i dag?

uten de i kulissene blir det ingen OLutøvere.

over alt trenger vi folk i kulissene.

selv vet de at selv om ingen husker navnet mitt så er det helt nødvendig at jeg er her.

det vil ikke vinnes uten.