OLtanke6: å gi fra seg sin egen plass.

ola vigen hattestad seiler opp til å bli en av OLs største helter i den norske troppen slik jeg ser det,

og det uten å ha tatt noen medalje. noe han forøvrig kunne ha gjort.

men han valgte å gi fra seg plassen,

fordi han trodde noen andre kom til å gjøre det bedre.

det kaller jeg storhet.

ola var nemlig tatt ut til å gå på sprintlaget sammen med northug,

noe som ikke er rart da han blir ansett for å være verdens beste sprinter,

men kvelden før vurderte ola det annerledes.

han mente pettersen kunne gjøre en bedre jobb,

og ga på eget initiativ fra seg plassen sin.

slik at han selv stod på sidelinjen å se lagkammeratene ta gull,

og ga kanskje bort sitt eget OLgull?! hvem vet..

for meg blir ola stående som en helt.

som ser lenger enn seg selv.

som tørr å slippe andre fram når han ser et mulig større potensial.

som ikke setter seg selv høyest,

men tenker på laget og lar andre vinne.

wow.

med sånne folk på laget er det ikke rart det går bra,

det er en holdning av gull.