mandagsvisdom.

det er den som ber

som får bønnesvar.

igår skulle jeg egentlig ha vært i en 20 års dag,

men kunne droppe den 20 års dagen allerede for nesten sju år siden,

fordi selv ikke 14 års dagen ble noe av.

men en storesøster tar med seg bursdagene i hjertet,

og tenker at de egentlig skulle ha vært.

mulig er de på en måte også.

fordi det er slik som vi skrev i dødsannonsen

at den som tror på jesus , skal leve selv om han dør.

(jesus sier det selv. det kan vi lese i johannes evangelium.)

selv om han dør.

få ord gir meg mer håp på en egentlig 20års dag. fordi det livet som tok slutt har fortsatt.

en annen plass.

nå skulle jeg gjerne ha hatt min lillebror her.

tilstede og full av liv.

voksen og 20 år.

27.november.

når det likevel ikke er slik er jeg mer enn takknemlig for alle nydelige minner og øyeblikk

med den beste lillebror.

og på 20 års dagen kan jeg glede meg,

glede meg til den dagen vi igjen skal stå. side om side.

i himmelen.

for en dag det kommer til å bli!! og vi skal ta igjen alle bursdagsfeiringer vi gikk glipp av.

på denne lørdags formiddag:

er tanken bare takk.

takk til Gud. for at han gjør det han gjør.
jeg er ordløs i beundring.

det er noe helt spesielt med søstre..

..som gjør at uansett hvor langt borte de er, og hvor lenge dette bortetidsrommet er,

så er de likevel veldig nærme.

fordi de er familie.

per eivind hadde en nydelig tale om tilhørighet (1av5 smaker) i dag. om å få tilhøre familien. familien som du er født inn i. Gud sin store familie. full av søstre (og brødre) rundt over hele verden. som du tilhører. tross avstand, forskjeller og hyppighet i antall møtepunkt.

villt å tenke på. (ja, tenk litt på den..) søstre overalt. crazy. kjenner jeg smiler.

(talene fra sentrumkirken kan du høre ved å klikke her.)

må legge til at min egen søster sånn i biologisk skala er av den fineste sort. og storesøster heier villt selv tusenvis av kilometer unna.

helgas helt: astrid jacobsen

igår ble jeg rørt til tårer. igjen.

tror det er noe med denne vintersporten som tar hjerte.

snø og vinter. og skisport.

det engasjerer hjertet.

denne helga braket det løs med sesongåpning som en oppvarming til v-cup åpning i beitostølen neste helg.

og selv om bjørgens form viser seg å være på topp, og hun må vel kunne karakteriseres som å utklasse konkurrentene, var det ei anna jente som imponerte meg mer. som utklasser og viser kanskje mer kampvilje enn de fleste andre.

astrid jacobsen.

begge kjevene røket, brukket ryk og oppererte albuer ble resultatet av en sykkeltur for under fem måneder siden. noe man vel heller må kalle en dårlig oppladning til en OLsesong. men astrid nektet å legge fra seg drømmen. drømmen om å gå på ski igjen.

og i helga stilte hun med nummer på brystet på beitostølen. og ikke bare går hun, men ender opp blant de 10 beste.

"det er verdt å kjempe alle de kjedelige tingene som jeg har gjort," sier hun til nrk etter løpet, rørt til tårer.

og ja, det er verdt å kjempe.

denne friheten. og murer som faller.

et glimt på hvilken som helst nyhetskanal i dag,
og vi kan se et europa fullt av følelser.
mennesker rørt til tårer.
tårer over en frihet som var tapt,
fanget bak en mur,
og alt utenfor ble med tanken,
om man klarte tenke så langt.
tårer over en frihet som ble vunnet tilbake,
i det en mur ble revet ned,
og man kunne krysse.
krysse grenser.
til frihet.

det er typisk oss.
så typisk oss mennesker å bygge murer.
murer i tro om at vi skal beskytte oss selv,
fordi vi er redd for hva som skal angripe eller ramme oss.
men det er murer som tar bort friheten,
fordi den setter grenser. grenser for det vi var tenkt til å leve.

som murer rundt hjertet hvor vi stenger ute følelser og andre mennesker,
i frykt for å bli såret,
men uten en risiko om å bli såret kan vi heller aldri elske.
fordi kjærlighet er en frihet,
og for å elske må murer bort.

murer rundt livet.
murer rundt venner.
murer rundt tanker.
murer rundt oss selv.

og i ekstreme (?) tilfeller gjenspeiler samfunnet kanskje bare oss selv,
og bygger murer,
i tro om en sikkerhet og beskyttelse,
men i faktum en begrenselse og et tegn på frykt.
og i frykten er der ingen frihet.

sitat
det er ingen frykt i kjærligheten.
men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut,
for frykten regner med straff.
men den som frykter,
er ikke gjort fullkommen i kjærlighet.
vi elsker Ham, fordi Han har elsket oss først.
sitat slutt (1joh4:18-19)

kanskje velte noen blokker?
i berlin velter de blokker i kveld,
og den ene blokken river ned den neste.
domino.

den villeste domino som kan ramme livet;
tørre å la seg bli elsket.
av han som allerede har elsket oss.
først.

denne friheten.
og murer som faller.
grenser som har stoppet, de blir borte.

og i den slags begivenheter blir man gjerne rørt til tårer..

årstidene.

alt har han gjort vakkert i sin tid.

det er så fascinerende hvordan samme sted kan være så enormt forskjellig, men likevel så nydelig.

det skifter med året.

sånn som når jeg i kveld kunne vasse i blader, røde og gule, og se på et og annet blad som fremdeles tviholder seg fast på greina mens en halv måne skinner det den klarer og skaper spennende skygger. og gå med tanken av at dette bare er vakkert.

samtidig som man husker at man synes det var nydelig også den morgenen i vår da sola stod høyt på himmelen, trærne kappet om å komme først ut med grønne friske blader av 2009-årgang og man tenkte at dette er jo alldeles vakkert.

samme sted. men så forskjellig. forskjellig vakkert.

i livet kan situasjoner kan være så enormt forskjellige.

men jeg tror man alltid kan oppdage noe vakkert i det som er.

noe vakkert fordi det lærer én noe, eller fordi man i perspektivet setter pris på, kanskje fordi man ser verdien i noe man før tok for gitt, plutselig fordi man opplever enorm glede og takknemlighet, noen ganger fordi man finner visdom...

- fordi at i ulike situasjoner og hendelser finnes ulike ting som forteller noe om livet.

og han som har skapt det.

hvor man igjen, i alle ting, om man ser etter, vil finne et glimt av evighet.

alt har han gjort vakkert i sin tid.

(anbefalt videre lesning; forkynneren kapittel 3)

jeg mangler ingenting.

midt i en travel hverdag kommer plutselig en rolig morgen som noen timers pusterom.

pusterom til å samle tanker.

og pusterom til å stille inn fokus. sylskarpe bilder er de beste.

stiller inn,

og ser igjen, at midt i alt

så mangler jeg ingenting.

for en visshet å våkne opp og møte hver ny dag med

- jeg mangler ingenting.

solveig-parafrase av ord sagt av en mann som elsket Gud - kong David;

salme23

1Gud er den som passer på meg, og har fått livet mitt,

derfor mangler jeg ingenting.

2han lar meg være på plasser hvor det er bra for meg å være,

og leder meg dit jeg kan finne ro og slappe av. slik at jeg kan finne ro selv i det som er travelt.

3han bytter ut gamle tanker med nye, friske tanker.

og han viser veien og vil jeg skal ta gode valg, slik at jeg kan leve et liv som ærer han.

4ja, selv om jeg måtte gå gjennom svært vanskelige ting og situasjoner, så trenger jeg ikke være redd. for han er med meg, og tar fram alt det han har og gjør alle sine ressurser tilgjengelig for å gi meg det jeg trenger for å komme igjennom.

5selv med det verst tenkelige rett foran meg lar han meg sette meg ned og hente kraft ut av det han har. og jeg får kjenne at jeg ikke går tom, men at det er mer enn nok.

6helt sant; fra Gud kommer bare godhet og det som bra er til å etterjage meg alle dager, hele livet.

og så, det største av alt; jeg skal få være sammen med Gud i all evighet.

å se det store i det lille og det lille i det store.

marathontanke4: avgjørende påfyll

som vi sier det på god norsk:
uten mat og drikke
duger helten ikke.

det gjelder i høyeste grad løping også.
uten tilførsel av enegri og væske har du tapt etter kort distanse.
i det du starter å løpe begynner kroppen å bruke av det som ligger inne av energi,
og når det er tomt er det tomt.
om du ikke da har skjønt prinsippet om påfyll.

lange distanser krever store mengder påfyll.
og det kan hende at det stadig er et stykke igjen til mål?

livet med Gud er et langdistanseløp.
og du er helt avhengig av påfyll for å komme i mål.

matteus 4:4 (jesus sjøl har mikrofonen) "mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Guds munn."
det gjelder å fylle inn med det som gjør oss utholdende, fulle av energi og får oss i mål.

bananer, mineraler, havregrynsgrøt, brødskive med brunost, xl1...you name it.
bibelvers, lovsang, bønner-godPRAT, podcast, taler, treff andre fine folk, KIRKE...you name it.

å bli kjent med jesus på en MANDAG.

..på en helt vanlig, klassisk, tradisjonell MANDAG.

en ting er å bli kjent med en person på fest,
sammen med mange andre.
det er en hel gjeng som snakker,
og du henger med i fellesskapet.

en annen ting er å bli kjent med en person på tomannshånd,
sånn "du och jag (alfred)".
du går på litt dypere, snakker om andre greier,
og blir kjent litt sånn mer personlig.

kirke er genialt.
i sentrumkirken kan du bli bedre kjent med jesus på fredager (les: ungdomsmøte), på søndager (les: søndagsmøte) og i cellegruppene (les: en gjeng fine folk som møtes hjemme hos en eller annen i kirka en kveld i løpet av uka). fordi han er der. hver gang vi samles. og der jesus er er det naturligvis alltid grunnlag for å bli bedre kjent med han.
så det er en ting. (eller en annen side av samme sak)

mandager, og den slags, er også genialt,
for da har du også sjansen. du kan bli kjent med jesus, sånn bare dere to.
og oppdage at man blir kjent på en annen måte, og blir skikkelig gode venner. bestevenner.
det er en annen ting. (eller en annen side av samme sak)

ja, takk - begge deler.
for sammen blir det samme sak med fine sider.

jesus sier i johannes 17:3 at det evige liv er å kjenne han.
hva slags forhold har du og jesus?
et mandagsforhold?
det er forskjell på å vite om noen, og å kjenne de.
å bli kjent med jesus anbefales,
også på en helt vanlig, klassisk og tradisjonell MANDAG.

(det gjør jo at selv mandager etter en høstferie kan bli en eneste stor OPPtur.)

i can only imagine.

tenker idag på at jeg er nydelig heldig.
og har forventningsfulle tanker til hvordan det en dag blir..

i can only imagine.
(setningen er verdt et søk på iTunes eller YouTube)

marathon tanke3: å klare noe betyr å droppe endel andre greier.

noen ting kan du rett og slett ikke få gjennomført sånn litt på si.
mål som strekker krever ofte noe mer.
for å klare målet må du gjerne droppe endel andre greier. fordi du rett og slett ikke klarer å fokusere inn alt på en gang.

å løpe marathon,
hvor fullført løp er målet,
krever at man setter fokus.

det krever mange timer trening hver uke.
timer som du ikke kan bruke på noe annet.

det krever å løpe de dagene det er dårlig vær.
selv om det frister mer å ligge på sofaen.

det krever å løpe de km man har bestemt seg for på forhånd.
uansett om du er aldri så sliten etter 8 km.

det krever å spise riktig mat slik at musklene bygges.
også de gangene man gjerne skulle ha spist sjokolade.
(og du står i fare for å bli riktig så lei av pasta, særlig dagene rett før..)

det krever planlegging av gjennomførelsen.
og noen ganger hadde det vært enklere å bare drite i.

det krever penger til utstyr og en del annet.
penger som du da ikke kan bruke på type ferie og klær.

du dropper andre ting for å gjøre noe.
men så kommer dagen der du ser at alle ting du har droppet faktisk har vært verdt det.
for du klarer å løpe.
i mål.

og når jeg tenker meg om,
så gjelder ikke det bare marathon.
men viktige greier i livet også.

når andre setter deg på sporet av å finne noe mer.

grupper er en fin ting.
særlig grupper av folk som du skikkelig liker. (!)
og som du snakker med om ting som betyr noe.

i sentrumkirken har vi cellegrupper.
en cellegruppe er en gruppe folk som møtes jevnlig hjemme hos noen og deler livet med hverandre, snakker, ler, spiser, får råd av hverandre og mye annet bra,
og som også er åpen for at mange flere kan joine inn i gruppa. bli med og dele livet. vi snakker om jesus og snakker med jesus. finFIN kombinasjon!

i kveld møttes gruppa jeg er med i.
verdens beste jenter!

praten i dag satte meg på sporet.
jeg fikk lyst til å bli enda bedre kjent med jesus.
jeg fikk lyst å finne ut av greier som andre har funnet ut av,
og som jeg har lyst å få tak på selv også. enda mer.

vi snakka om jesus.
hva det første vi tenker på når det gjelder jesus
- hva har gjort inntrykk? hvem er han i livet mitt?

hvilken prat. hvilke inntrykk!

cellegruppa får meg til å like jesus. bedre og bedre.

marathontanke2: å være kobla på hodet.

hvem er det som bestemmer?
kroppen eller hodet?

dersom man skal trene er det største triks for å klare det man vil å høre på hodet og ikke på kroppen.
kroppen har lyst å gi seg lenge før den må.
fordi noe blir litt tungt, fordi noe blir litt slitsomt.
men om man gir seg med èn gang fordi pusten blir litt tyngre, eller fordi beina har det mer komfortabelt på sofaen, blir det desverre dårlig med resultater også.

å løpe langt er noe man bestemmer i hodet,
og så hører kroppen på hodet.
da er det utrolig hva som går.
kroppen er nesten ikke til å kjenne igjen,
men er kobla på motivasjonen og drivkraften som har bestemt retning som skal føre til ønsket resultat,
og det funker.

jesus er hodet.
vi er kroppen.
hvem er det som bestemmer?

marathontanke1: å sette seg mål som realiserer.

tanker er fine.
denne bloggen er full av tanker.
tanker kan forbli kun fine og ha liten betydning,
om de ikke settes ut i handling.

ofte så kan vi dagdrømme.
tankene drømmer om ting som hadde vært gøy å gjøre.
eller gjenomføre.

hva gjør jeg med mine tenkte tanker?

hva med å stoppe opp.
i neste dagdrøm.
og tenke;
hvordan kan denne dagdrømmen bli mer enn gøy tanke?
hva kan jeg gjøre for at dette skal skje?

la drømmen bli et mål.
og finn ut hva du trenger gjøre for å nå målet.
begynn å gjøre det du må.
steg for steg.

plutselig springer du dagdrømmen.
i levende live.

du klyper deg i armen; "skjer dette virkelig?"
og svaret er; "ja, det skjer!"

valg hver dag.

nyhetene svirrer i bakgrunnen. noen har tapt. noen har gjort et katastrofevalg. noen er vinnere. og nyhetene er sikkert oppe i tusenvis om vi slår sammen alle medier. nordmenn har gjort sitt valg. og valget skal representere folket og styre norge de neste fire årene. de har fått tilliten. de har fått ansvaret.

ved hvert stortingsvalg gjøres det en enorm mobilisering for å få alle stemmeberettigede nordmenn til å bruke sin stemme, til å gjøre et valg. og det med god grunn. det er vårt land - vårt valg. og det å ta et valg er å ta ansvar, ikke være likegyldige og gi vår tillit til de vi mener egner seg best.

desverre er det ca 1/4 av de som kan ta et valg som ikke tar et valg ved stortingsvalget.
fordi de kanskje ikke klarer å ta et valg, ikke kan bestemme seg?
eller fordi de tenker at det som skjer det skjer, det får bli noen andre sitt ansvar?


vi har muligheten til å gjøre gode valg hver dag.
valg som viser at vi tar ansvar.
valg som gir tillit.
valg som styrer livet i en retning, og ikke gjør at tilfeldighetene bare skjer..
valg skjer hver dag.
og en massemobilisering for hverdagsvalg er vel verdt sin innsats. måtte ikke 1/4 del bli sittende i sofaen og se sitt eget liv passere...

hvert eneste valg har en betydning.
lykke til med fire gode valgår!

don't get bored with the gospel

har hatt noen taler på øret i dag.
genialt forøvrig - å få inn nice input.
judah smith kom med to fine leveringer fra hillsong londons podcast,
en podcast som anbefales.

av og til er det sånn at noen setninger bare plutselig spretter ut av en tale,
og bare fester seg.
fester seg sånn at du må tenke,
og bare gjøre noe med den.

det kom en sånn setning i dag:
"don't get bored with the gospel"

og jeg tenkte, jeg vil ikke bli kjedelig,
eller likegyldig.
heller ikke oppleve noe som kjedelig fordi det er gammelt nytt eller at jeg tar det for gitt.
evangeliet er ikke kjedelig, det er ikke i synkende verdi.
det er kraft,
det er eksplosivt,
det er nydelig
og det mest betydningsfulle som har hendt gjennom historien.

hvordan forholder jeg meg til det?
historien om jesus.
det han har gjort.
har det blitt kjedelig for meg?

jesus har ikke forandra seg.
mulig det er på tide å igjen oppdage mysteriet i evangeliet.
håpet om herlighet,
kristus i oss.

don't get bored!


(talene til sentrumkirken kan du forresten laste ned her. mp3-filer som funker fint til husvask, på bussen eller på en tur rundt stokki...)

ikke til å ungå.

i august har vi snakka om jesus på ungdomsmøtene i sentrums.
om at han er midtpunktet,
og den viktigste.
vi vil være jesussentrerte.

men hvordan kan jesus bli den viktigste i livet?
kan man bare bli jesussentrert?

mitt svar er at det er vanskelig å ungå.
blir du kjent med jesus er det ikke til å ungå at livet dreier seg mer og mer om han.

for å ta et eksempel;
dersom du blir forelska i noen er det ingen som trenger å fortelle deg at du må tenke mer på den personen du blir forelska i. det skjer av seg selv.
det vil være han du tenker på.
han dukker opp i det du snakker om.
du finner ut av interessene hans, og ser plutselig på det han ser på på tv. (tro meg, jeg har mange venninner som plutselig har begynt å følge med på de merkeligste ting...)
du vet gjerne hvor han er,
og gjør gjerne ditt for å stadig være i nærheten.
det er ingen som tvinger deg, det bare skjer.
det opptar tanken, det opptar din oppmerksomhet. fordi du er i ferd med å bli glad i noen.

i det man blir kjent med noen, og glad i noen blir de stadig en større del av livet.
de som betyr mest for deg er viktig og stadig i hjerte og tanke.

å bli kjent med jesus er litt som å bli forelska.
og så tar det rett og slett mer og mer av i hjerte etter hvert.
jo mer du finner ut, jo mer du blir kjent med han...
..jo viktigere blir han.

blir viktigst.
blir det det handler om.

om du vil at jesus skal være viktigst, om du vil at livet ditt skal være sentrert rundt han
- vær sammen med han, bli bedre kjent med han.
snakk med han (populært kalt bønn), les om han i bibelen, syng sanger...
..konsekvens: han vinner hjerte.

og hjerte
- det er der livet går ut fra. (ordspråkene 4:24)

i am a christian,

ask me why

jeg har nylig skaffet meg en av ny generasjons meget fine t-shirts.

jeg er en kristen,
spør meg hvorfor

ordet kristen betyr en som følger etter jesus.
jeg svarer gjerne på spørsmål om hvorfor jeg er en kristen.


jeg er kristen fordi Jesus elsket meg først.
fordi jeg har møtt en som var villig til å ofre sitt eget liv for meg, uten å engang vite om jeg ville bry meg om det..
fordi at hans kjærlighet betyr at jeg kan leve sammen med Gud, hver eneste dag, og i all evighet.
derfor.

Jesus er verdt å følge.
i bibelen kan vi lese at Jesus hadde den effekten på folk at når de fikk mulighet til å følge han så slapp de det som de hadde i hendene og fulgte etter. (markus 1:16-20)

den effekten hadde det også på meg.