pappa!

det er farsdag. 
og er det en som er vel verdt litt offentlig skryt så er det pappa.
pappa, verdens beste sådan, er en av de menn jeg beundrer mest.


mye kunne vært sagt i denne sammenheng,
men jeg har lyst å trekke fram to egenskaper med pappa som jeg virkelig setter pris på.


det første er at latteren sitter løst.
du kan ikke være lenge sammen med pappa, eller prate mange minuttene på telefonen, før latteren er der. en sånn latter som skaper god stemning og er en positiv faktor. 
pappa ser lyst på ting, og finner liksom alltid en grunn til å le.
han tuller og ler. og finner alltid på en eller annen historie. gjerne i nordnorsk skala. 
jeg liker det. jeg liker å le med pappa. og jeg liker at han spøker, sånn koselig! 


det andre er pappas enorme tålmodighet. 
jeg tror ikke jeg kjenner noen som er så tålmodig som pappa. 
pappa kan holde på med ting i timesvis. ja, så lenge det trengs for å bli ferdig. gir seg ikke før han er i mål. i tillegg er det han skal i mål med veldig ofte for noen andre enn seg selv. 
for min del har det vært timesvis med smøring av ski, timesvis(de timene kan sikkert legges sammen til år) med kjøring, timesvis med flyttehjelp, timesvis med pedagogisk hjelp med diverse, timesvis med massasje, timesvis med oppussing, timesvis med venting(respekt for fedre som venter på døtre uten å klage! det er verdt en diplom!), timesvis med så masse masse masse. gjerne kjedelige ting. men pappa går ikke lei. og han klager ikke. 
pappa kan være tålmodig. med meg og med andre. til og med tålmodig med meg de gangene jeg selv har mistet tålmodigheten med meg selv. da er pappa fremdeles tålmodig. det er enormt. 


jeg kjenner at mens jeg skriver får jeg lyst til å le enda mer!
og jeg ønsker å være tålmodig til jeg er i mål. 
akkurat sånn som pappa!


gratulerer med farsdagen!