da ble Jesus grepet av panikk (?)

det var ikke det at Jesus ikke hadde følelser. 
i bibelen kan vi lese om at Jesus gråt,
at han følte med folk
og at han ble lei seg. 
derfor skulle man kanskje anta at han også fikk panikk fra tid til annen.
skikkelig panikk.
som den gangen de var ute i en båt på sjøen og de ble tatt av en storm. (markus 4:35ff)
du kjenner på alles panikkfølelse.
og blir litt irritert sammen med disiplene. 
irritert på Jesus. for at han bare kan ligge å sove bak i båten(på en pute for spesielt interesserte). 
akkurat som ingenting har hendt. 
det er nå han absolutt burde bli grepet. grepet av panikk. 
men han blir det ikke. 
dust? 
en av disiplene synes i alle fall at han er skikkelig dust, og roper;
"mester, bryr du deg ikke om at vi går under!???" v.38


bryr du deg ikke?


Jesus reiser seg da opp og forteller til vinden at den må være rolig. 
det blir stille. stormen er borte.. 


i eget liv kan jeg ta meg selv i å bli litt småirritert og stressa på Gud sine vegne.
Gud, fatter du ikke hva som skjer her!? hvordan kan du ta det sånn med ro!? ikke lite frekt. 
du burde hatt litt panikk du også, Jesus. 
bryr du deg ikke!?

men vil jeg egentlig tilhøre en Gud som får panikk?
hvis jeg tenker meg om. 


jeg tenker meg om. 


jeg tenker at jeg er heldig at jeg er heldig som tilhører en Gud som beholder roen,
selv når jeg får panikk. 
som ikke blir panisk av mine omstendigheter,
eller lar seg stresse på mine vegne. 
Jesus. han lar seg ikke stresse av mine omgivelser,
ikke fordi han ikke bryr seg,
men fordi det ikke kan bedre situasjonen om han gjør det. 
med han er det heller ingen grunn til å være redd.
stole på. vite at han er
mektig nok til å gripe inn. 
han er større enn mine stormer. 


du finner ikke setningen; 
da ble Jesus grepet av panikk. 
ingen situasjon kan vippe han av pinnen.
fantastisk, særlig siden jeg lar meg vippe av så lett...