glemt hvordan du ser ut?

på morgenen bruker jeg speilet til å fortelle meg hvordan jeg ser ut. 
gjerne senere på dagen også. 
at jeg har brune øyne for eksempel, er jeg ikke i tvil om - speilet har fortalt meg det så mange ganger. 


jakob sier (jakobs brev 1:21-25) at Guds ord kan sammenlignes med speiling. 
og han spør; hvem er det vel som ser seg i speilet og glemmer hvordan han ser ut? 
det blir tåpelig. 
har du speilet deg vet du hva du har å møte verden med. du vet hvem du er og hvordan du ser ut. og det tar du med deg, selv om du ikke står foran speilet hele tiden. 


vi kan få speile livene våre i Guds ord. 
la det fortelle meg hvem jeg er. 
til og med situasjonene jeg er i kan jeg speile der,
og la det få definere. og avgjøre hvordan vi handler.


om man ikke speiler seg glemmer man kanskje etter hvert hvordan man egentlig ser ut?
hva da..? hvem definerer så?


jeg vil at Guds ord om meg og livet skal få prege hverdagen. 
som et speil som forteller; "dette er deg!" og som jeg kan ha tillit til. 
speile livet. speile situasjonene. daglig.


ingen kan noen gang overbevise meg om at øynene mine er grønne,
jeg har sett meg for mange ganger i speilet til at jeg går på den..