jeg har sansen for det som er ekte.
ikke bare det som er ekte,
men de som er ekte.
ekte mennesker.
som tørr å vise at de ikke er perfekte,
slipper maska og er ekte.
ingen av oss er fullkomne og utlærte.
så hvorfor gå rundt å late som?
det er så nødvendig vikitg å være ekte noen ganger.
for både ens egen skyld
og for andres skyld.
noen må ofte være de første.
som våger seg utpå.
ut på banen der man velger å vise det av en selv som ikke er så perfekt.
sånn at andre også tar sjansen.
og så finner vi ut at vi er ganske like hele gjengen.
vi trenger hverandre.
vi trenger å være ekte for å takle en ekte hverdag.
falske hverdager finnes ikke.
så la oss være ekte vi som lever dem.
jeg kjenner ingen perfekte,
men er utrolig takknemlig for å kjenne mange som er ekte.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar