mer en overflatesnakk.

denne uka har jeg vært priviligert over å få tilbringe to kvelder med venninner. 
først en kveld med ragnhild, 
og så en med vesna.
da jeg satt på toget på vei hjem i går kjente jeg meg
enormt takknemlig. 
takknemlig for vennskap som går dypere enn overflatesnakk. 


jeg tror vi trenger mer enn overflatevennskap.
det å kunne snakke med folk om det som betyr noe i livet,
det er verdifullt. 
det virker kanskje så selvsagt,
men det er ikke like enkelt alltid.
fordi det koster litt å dykke litt under overflaten,
noen ganger er det litt mer anstrengende, 
og man blir samtidig litt mer sårbar. 


men for en enorm berikelse det er!
jeg er så takknemlig for venner som tåler mer enn overflaten av meg, 
og som er interessert i mer enn overflaten. 


og komisk nok tror jeg det er det som hjelper én til å holde hode over vannet...