for å bli oppslukt av krokodillen
må du være der krokodillen er.
- solveig
  

det som viser.

 
det som oppsluker er det som viser. 
det folk tenker på,
når de tenker på deg. 
kjennetegn. 


hva vil du oppslukes av?

oppslukt!

  

denne påska har gitt meg et nytt favorittord;
oppslukt.


det var paulus som satte meg på ordet i sitt andre brev til korinterne. 
hvor han i kapittel 5 snakker om død og liv. 
og i vers 4 kommer leddsetningen som har fanget min oppmerksomhet denne påska;
..så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. 


oppslukt.
det første jeg tenkte på var en krokodille. 
en krokodille som velger ut sitt bytte.
fisken, fuglen eller et uheldig menneske slukes.
blir fullstendig oppslukt.
det du ser igjen er krokodillen. lite fisk.
noe oppsluker noe annet.


å bli oppslukt er å bli lagt beslag på.
det som oppsluker er det du sitter igjen med.
(kjenner en del folk som eksempelvis har latt seg oppsluke av appleprodukter, 
de er umulige å kommunisere med.. de er oppslukt. av den nyeste iPaden. iPaden blir veldig synlig kan du si...)


å bli oppslukt er altomfattende.
tar totalt overhånd.


døden er oppslukt av livet! 
det er påske.
  

 
å leve slik at korset fylles med kraft!
  

hvorfor dele evangeliet (historien om Jesus)

 
..for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.
1.kor 1:17
  
  

noen måtte dø.

 


påske handler om død og liv.
noen måtte dø.
i denne filmen ble farens valg vanskelig;
sønnen 
eller
et helt tog med passasjerer. 


noen måtte dø.


en gang skal vi alle dø.
døden kommer. rammer hvert menneske.
hvorfor?
hvorfor dør vi? hvorfor lever vi ikke bare for alltid?


død er konsekvens. 
den rammer oss på grunn av noe. 
konsekvens av at vi har byttet ut Gud med oss selv.
at vi tilber skapningen framfor han som har skapt.


mange typiske trekk på hva som kjennetegner oss når vi har byttet Gud med oss selv finner vi i romerbrevet 1:28-32
for å være ærlig kan jeg krysse av på mange punktene på lista. 
lista som oppsummeres med;
..de som driver med den slags, fortjener døden.
oi! 


noen måtte dø.
det fantastiske er at et menneskes død var nok. 


når én døde for alle,
da døde alle,
og han døde for alle, 
for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv,
men for han som døde og oppstod for dem.
2. korinterbrev 5:14-15


da Jesus døde på korset døde han for alle.
alle døde. og kan få ta del i at Jesus gjorde slutt på døden i det han ropte;
det er fullbrakt! det er ferdig!


Jesus er ikke ferdig. jeg er ikke ferdig.
men døden er ferdig. synden også. 
noe nytt starter. et nytt liv i Jesus.
som varer evig,
for det evige liv er å kjenne han.


det er så stort! det er så voldsomt!
han tok min død. 
så jeg skulle slippe. 
og kan leve. evig.

dager som er satt av.

  
påskeferie er dager som er satt av 
til å feire. og til å minnes.
minnes, og sette fokus på, det største som har skjedd i historien. 


det handler om død.
det handler om liv.
det handler om Jesus.

  
  

fra utstyrslista; hjelm

teit med hjelm?
hjelm er kanskje verken det kuleste ved å sykle eller kjøre motorsykkel. 
for det ser ikke så kult ut.
mange hjelmer blir hengt på sykkelstyret i det man runder gatehjørnet og mamma ikke lenger har utsikt fra kjøkkenvinduet... 
selv har jeg en gammel hjelm fra 90-tallet - ikke helt det store sånn med tanke på hvordan det ser ut! likevel tar jeg den på når jeg setter meg på sykkelen. hvorfor?
fordi hjelm kan redde liv. fordi hjelm beskytter hodet. fordi hjelm kan forhindre hodeskader for resten av livet. så da får det heller bare virke litt teit.


i Guds utstyrsliste, anbefalt for våre liv, finner vi frelsens hjelm.
hjelmen som skal beskytte tankene. 
beskytte hodet og sinn. 
bibelen snakker veldig mye om å bevare tankene. i Jesus. i frelsen. 


vi kan sette på hjelmen. 
slik at bekymringer ikke får ta oss.
slik at tanker som ikke fører noe bra med seg får prege. 


noen ganger kan det kanskje virke litt teit
å lese en 2000 år gammel bok,
hoppe og danse til sanger og
snakke med en du ikke kan se. 
?


men hva gjør vel det? det er da verdt å bevare hodet.

sykkeltur i lofoten med 90-tallshjelmen min!

   

takknemlig for påske.

  
påskeferien er i gang for mange. 
jeg har fullført oppgaver på studiet,
og kjenner en viss feriefølelse i alle fall.
ferie eller ikke,
jeg sitter nå på en kafé i stavanger,
og kjenner jeg er takknemlig.
ufattelig takknemlig 
- for påske.


takknemligheten gjør seg ytterligere forsterket her jeg sitter,
i en herlig summing av menneskestemmer,
og ser litt mer på talen til i morgen.


er så glad for at vi skal komme sammen som kirke i morgen, 
se på Jesus, feire påske og elske livet. 

i en slags ferie kommer det helt sikkert litt flere innlegg her også..


  

lært av jubilanten;

farmor har aldri skjult tårene. 
farmor har aldri holdt tilbake latteren.


det må være noe av det mest verdifulle farmor har lært meg.
en åpenhet og ærlighet om livet. 
det har vært så ekte. så lett å lære av. 


alltid har Gud vært inkludert.
både i latteren og tårene. 
det hjertet er fullt av taler munnen, sier bibelen.
ti minutter med farmor og det er ingen tvil om hva hjertet er fullt av.

90 år er lenge. jeg har fått være en del av de 27 siste av disse.

det har blitt mange tårer,

og det har blitt mye latter. 

(jeg elsker 90 åringer som kan ha skikkelig latterkrampe - har foreløpig bare møtt farmor i den kategorien..)

ekte. 

jeg tror det kan være lett å bli bitter og lei som gammel,
om man ikke passer hjertet sitt. 
hos farmor er det bare så masse kjærlighet. og tilgivelse. 
det er så sunt.


en annen ting farmor har lært meg er å alltid holde fokus på det som er det viktigste. 
hun og bestefar (bestefar gikk bort for noen år siden) elsket Gud, elsket hverandre og elsket folk rundt seg. noe farmor har fortsatt med.
hver gang jeg treffer eller snakker med farmor poengterer hun for meg hva som er det viktigste. 
at vi kjenner Jesus. og at andre mennesker må få bli kjent med han. 
hun har hjulpet meg til å holde fokus. og til å la det viktigste være viktigst. 
selv i et liv hvor så mye skjer. 


for en lærdom og arv å gi videre! 


i dag under formiddagskaffien (her feires det tre dager til ende) siterte farmor dette verset to ganger; 
"han går ved min side,
han leder min gang,
han blir ikke trett han som jeg.
og nådig han vokter meg livsdagen lang,
han svikter ei,
svikter meg ei."

90 år!

  
tenk å fylle 90 år. 
tenk å fylle 90 år og fremdeles evne å se framover. 
at dagene som var ikke er det viktigste, men dagen vi har nå og de som kommer. 
at ikke min opplevelse av jubilanten først og fremst er det som var, men det som er.
å fylle 90 og fremdeles ønske å få bety noe hver dag. 


farmor betyr noe.
virkelig.
for meg. og mange andre rundt.


farmor runder 90 år i dag. 
så ubeskrivelig vakker. 
(jeg sa i talen på lørdag at har jeg like fin hud som farmor har nå når jeg blir 60 skal jeg være glad..)
farmor liker å stæsje og ordne seg, som damer flest.
men det er ikke først og fremst det som gjør henne vakker. 
det er det på innsiden. 
som beskrevet i 1.peter 3 - hjertet, det skjulte menneske. det som er uforgjengelig og dyrebart. 
som du finner i kvinner som har satt sitt håp til Gud.
slik er farmor. 
tror hun må være noe av det vakreste som finnes på 90 år.


om jeg skulle oppsummere farmor med et ord tror jeg det må være takknemlighet.
jeg kjenner ingen som er så takknemlig som farmor. 
takknemlig til livet og han som er livet.
"jeg må bare takke!" er en setning jeg har hørt hundrevis, sikkert tusenvis, av ganger. 


og jeg kjenner i dag at jeg virkelig bare må takke
takke for farmor. 
for alt hun har tilført og gitt mitt liv.


det er en stor ære å få være med å feire hennes 90 år. 
gratulerer med dagen, farmor! 

gjesteskriving;

  
denne uka har jeg fått komme med gjesteinnlegg på bloggen til per eivind. 
om 20-årskrisa.


20-årskrisa som ingen fortalte meg om. 
derfor vil jeg gjerne fortelle deg om min. 


og du kan lese i gjesteinnlegget med å trykke her.


  

fra utstyrslista; brynje

  
nå er det sannsynligvis ikke så mange av mine blogglesere som har en brynje hjemme hos seg. 
men på en rustning er brynjen viktig.
hvorfor?
fordi det er brynjen som bestytter de viktigste organene. 
beskytter hjertet. beskytter meg. 


har du noen gang lagt merke til hvordan ting som skjer rundt oss prøver å ødelegge oss? 
ødelegge for det viktigste i livet. 
det er her brynjen kommer inn fra utstyrslista.


rettferdighetens brynje. 


særlig kan ting prøve å fortelle oss at vi ikke er bra nok,
at vi ikke er gode nok,
at Gud ikke kan være sammen med oss på grunn av det ene og det andre.
eller at vi alle fall ikke kan gjøre ting for Gud. 
på en måte er jo det sant.
for alle har syndet og står uten ære hos Gud.
sånn i utgangspunktet. 


så kommer Jesus og forandrer utgangspunktet.
slik at det du starter ut med ikke trenger å bli det du ender opp med.
hør på dette;


det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus,
til alle og over alle som tror.
- for det er ingen forskjell, 
alle har syndet og mangler Guds herlighet.
og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde
ved forløsningen i Kristus Jesus.
romerbrevet 3:22-24


ved å tro på Jesus blir vi erklært rettferdig.
ingen anklage mot deg vinner lenger fram.
så her er greia å ta på seg brynjen,
slik at man ikke hører på det som vil ødelegge,
men lever i og beskytter det som er sant.


nåde kalles det. 
  

fra utstyrslista; belte

  

bunad uten belte!?

hva er greia med belter?


jo, at de skal holde ting på plass.


det er kjipt å bli tatt med buksa nede,
eller at klærne flagrer rundt,
fordi man mangler belte.


hva er det som holder ting på plass i livet ditt!?
hva er det som får lov til å definere,
og holde ting på plass.
selv når det flagrer litt rundt oss.


sannheten.
sannhetens belte står på utstyrslista. 


efeserbrevet 6:14


Jesus;
"jeg er veien, 
sannheten og 
livet."


hva holder ting på plass hos deg?

orden på utstyret?

favorittfjell; kåfjord

  
det er ikke bare å sette ut på tur i fjellet, 
særlig ikke vinterstid,
bare "sånn som du er".
det hjelper ikke om du er aldri så gira på turen, har gjort deg kjent i området og planlagt ruta,
om du ikke har utstyret i orden.
for hva om snøstormen kommer?
da er det ingen hit å stå der i jeans og en tynn jakke.
eller hva om det høljer ned?
og du ikke har noen klær som frastøter vann. hvor lenge er du da tørr?
utstyret kan faktisk være avgjørende for om du overlever.


fra fjellvettregel nummer 4;
vær rustet mot uvær og kulde,
selv på korte turer.
ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.


de norske vinnerne i skivm i oslo takket smørerne for gode ski. 
gliden var god, festet var bra og riktige valg ble tatt.
utstyret var avgjørende for resultatet. 
visst er de gode å gå på ski, visst har de trent, og visst er formen i verdensklasse.
likevel ville de ikke ha prestert like godt på et par med gamle treski eller om du skulle tatt turen opp til frognerseteren med bare en stav.


har du forresten prøvd en dag i et solfyllt skitrekk uten briller...?


utsyret er avgjørende. 


Gud har gitt oss utstyr. 
for at vi skal overleve, for at vi skal vinne løpet vårt og komme i mål med best mulig resultat. 


fullstendig utstyrsliste finner du i efeserbrevet 6:10-17

  
  

å ta av solbrillene.

å ta av solbrillene kan bety
at noen ser tårene. 


det kan bety at noen leser øynene dine
og det de, øynene, måtte fortelle andre om det som skjer i hjertet. 


å ta av solbrillene kan bety
at noen kan tørke tårene, gråte med eller finne fram papir.


det kan bety at noen kan oppmuntre og støtte
der man selv opplever seg som svak. 
man blir sterk av at noen vet om. 


å ta av solbrillene betyr å slippe lyset inn. 




"men dersom vi vandrer i lyset,
slik han selv er i lyset,
da har vi fellesskap med hverandre,
og blodet fra Jesus, hans sønn,
renser oss for all synd.
sier vi at vi ikke har synd bedrar vi oss selv,
og sannheten er ikke i oss.
men dersom vi bekjenner våre synder,
er han trofast og rettferdig,
så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
1. johannesbrev 1:7-9

sterk av å være svak?

 
noen ganger kan det være vanskelig å innrømme svakhet. 
kanskje fordi man er redd for hva andre kommer til å tenke.
eller er redd for at det som kommer fram skal svekke det bildet folk har.
kanskje vil de se på én som svak?


men blir man svakere av å innrømme svakhet!?
å være åpen om det som ikke nødvendigvis er så sterkt?


jeg tror det er motsatt:
å innrømme svakhet gjør sterkere.


vi er alle svake mennesker. 
på hver vår områder.
vi blir ikke sterkere av å gå rundt å late som. 


å la Gud slippe til 
handler noen ganger om å være svak.
og innrømme det.
slik at han kan få bli min styrke. 


"...men han svarte:
"min nåde er nok for deg,
for kraften fullendes i svakhet."
derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter,
for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
2. korinterbrev 12:8-9


det er ikke alltid image bevares best ved å beholde solbrillene på.

  

forstå hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror.

ikke bare tror vi på Gud,
men han virker i oss. 


det betyr at Gud ikke er fjern.
men nær.
det betyr at han ikke bare er en eller annen fin tanke vi setter vår lit til,
men fullt til stede i livene våre.


vi kan få lov til å leve et liv som ikke er basert på oss selv,
men på Gud.


den samme kraft som reiste Jesus opp fra de døde.
den krafta bor i oss. 


jeg vil forstå hva det betyr.
for det er overveldende stort.
  

garanti på arven?

hvordan kan jeg vite at det, arven, er tilfelle?

hvilken garanti har jeg for at jeg faktisk kommer til å få denne arven. 

odd børresen skulle ønske at han kunne pantes.

sannheten er at vi kan.

i det man tar i mot Jesus får man en pantelapp.

Den Hellige Ånd.

bibelen forteller at Den Hellige Ånd er pantet på vår arv. efeserbrevet 1:14

i det man tar imot troen på Jesus,

får man Den Hellige Ånd. 
  

forstå hvor rik på herlighet hans arv er.

vi arver Gud. 
det er ikke bare noen smykker, en hytte ved strandkanten eller en sum penger det er snakk om. 
visst er det fint med både smykker, hytter og penger.
men
du kan miste smykket,
hytta kan brenne ned og
pengene kan miste sin verdi. 


mamma har arvet barndomshjemmet sitt. 
der står også et piano som jeg har arvet. 
et nydelig piano! 
søndag skulle en nabo innom å sjekke ståa i huset,
da hun åpnet døra fosset det ut vann.
hele huset stod i vann. 
vi vet enda ikke helt hva som er til å redde.
mulig det ikke blir noe nydelig piano på meg den dagen jeg har plass i et større hjem.
hva med arven da?


arven fra Gud er en arv som ikke kan bli borte.
det er en arv som ikke vil miste sin verdi.
en arv som er uforgjengelig. 
uforgjengelig betyr evigvarende. udødelig.


"..til en arv som er uforgjengelig,
uten flekker og uvisnelig,
som er oppbevart i himmelen for dere..
1. peters brev 1:4


så hvor retter jeg da mitt fokus?


"derfor mister vi ikke motet.
for selv om vårt ytre menneske går til grunne,
blir likevel det indre mennesket fornyet dag for dag.
for vår trengsel, 
som er lett og som bare varer en kort stund,
virker for oss en enda mer overstrømmende og evig fylde av herlighet,
i det vi ikke retter blikket på de synlige ting,
men på de usynlige.
for de synlige ting er forgjenelige.
men de usynlige ting er evige.
2. korinterbrev 4:16-18


jeg vil forstå hvor rik på herlighet hans arv er.