90 år!

  
tenk å fylle 90 år. 
tenk å fylle 90 år og fremdeles evne å se framover. 
at dagene som var ikke er det viktigste, men dagen vi har nå og de som kommer. 
at ikke min opplevelse av jubilanten først og fremst er det som var, men det som er.
å fylle 90 og fremdeles ønske å få bety noe hver dag. 


farmor betyr noe.
virkelig.
for meg. og mange andre rundt.


farmor runder 90 år i dag. 
så ubeskrivelig vakker. 
(jeg sa i talen på lørdag at har jeg like fin hud som farmor har nå når jeg blir 60 skal jeg være glad..)
farmor liker å stæsje og ordne seg, som damer flest.
men det er ikke først og fremst det som gjør henne vakker. 
det er det på innsiden. 
som beskrevet i 1.peter 3 - hjertet, det skjulte menneske. det som er uforgjengelig og dyrebart. 
som du finner i kvinner som har satt sitt håp til Gud.
slik er farmor. 
tror hun må være noe av det vakreste som finnes på 90 år.


om jeg skulle oppsummere farmor med et ord tror jeg det må være takknemlighet.
jeg kjenner ingen som er så takknemlig som farmor. 
takknemlig til livet og han som er livet.
"jeg må bare takke!" er en setning jeg har hørt hundrevis, sikkert tusenvis, av ganger. 


og jeg kjenner i dag at jeg virkelig bare må takke
takke for farmor. 
for alt hun har tilført og gitt mitt liv.


det er en stor ære å få være med å feire hennes 90 år. 
gratulerer med dagen, farmor!