fred - en klisjé?

 

fred kan fort bli det som 
"det aldri ble noe av".
en utopi av en perfekt tilstand,
som ikke finnes?
du skrur på nyhetene,
og har for lengst sluttet å be den bønnen du ba hver kveld som barn
om fred på jorden.


fred blir et begrep forbeholdt de litt alternative i blomstrede kjoler
som snakker om harmoni i kosmos,
men som du tenker ikke er helt tilstede i verden. 


en verden full av krig, trusler, katastrofer.
samt en hverdag som ikke nødvendigvis alltid gir et bedre bilde av et fredfullt liv;
med sine små og store kriser, vanskelige situasjoner, konflikter og en og annen høylytt krangel.


fred? 
har det blitt bare teit, hele ordet liksom...!?


Jesus sier at han kommer med fred. 
ja, ok? flott!? 


så stopper man opp, og hører litt nærmere etter på det han faktisk sier;
fred etterlater jeg dere.
min fred gir jeg dere,
ikke den fred som verden gir.
la ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
johannes 14:27


fred.
- noe som gjør at hjertet ikke blir tatt og invadert av
angst 
eller motløshet?
at panikken uteblir og man kjenner ro i situasjoner der den egentlig skulle ha vært panisk. 
kan det være mulig?


Jesus sier det.
at han kommer med en fred,
som verden ikke kan stille opp med. 


fred begynner med hjertet!
i en henvendelse til Gud blir fred derfor likevel aktuelt,
og ikke så fjernt som kanskje først tenkt. 


du kan ha fred selv om du er i krig. 
du kan ha fred selv i den verste situasjon.
når alt annet tilsier at du burde fått panikk 
kommer Jesus, med en fred som ingen andre kan gi. 
personlig vil jeg si at denne freden er noe av det mest fantastiske jeg opplever i livet. 
overgår alt det jeg selv er og er i. 
freden som invaderer tanker og hjerte. 


Jesus er fred!
rop på han. 


og la oss heller ikke slutte å be om fred i verden! 
for fred kan det bli noe av.