rømme og bønn.

de fleste ulykker skjer visstnok i hjemmet.

forrige onsdag hadde jeg en aldri så liten kaffeulykke på kjøkkenet.

kaffe er jo på gang døgnet rundt,

denne kvelden i presskanna.

i det jeg holder på med alt på en gang (typisk meg),

skal jeg også presse ned på kanna

- vel uvitende om trykket som har bygd seg opp inne i den lille kanna min.

og i det jeg trykker forsiktig(!) ned, vil heller trykket opp.

og i en trykkeksplosjon havner all kokende varm kaffe i ansikt og på hals,

og ellers stort sett utover resten av kjøkkenet.

v o n d t .

(det er vel det som er å si om den saken...)

samt en slags panikkartet angst over hvordan dette vil se ut i etterkant.

jeg fant det første og beste - en boks med rømme og tømte på i håp om å dempe smertene og kjøle ned skaden.

følgende ringte jeg hjem til pappa i kåfjord og sendte opp en haug med bønner til pappa i himmelen. begge deler med god effekt.

historien endte i alle fall med at jeg våknet opp neste morgen uten vondt og uten merker.

rømme og bønn, og jeg siterer meg selv; det er den som ber som får bønnesvar.