her må det være vann.

jeg og karo var som kjent i makkis denne uka.

der, på en utflukt som innebar en to timers biltur fra skopje, passerte vi plutselig noen voldsomt høye trær som totalt fanget min oppmerksomhet.

oppmerksomhet fordi de skilte seg slik ut i landskapet, og fordi de var så høye og grønne.

jeg måtte spørre sjåføren om hvilke trær dette var?

jeg fikk aldri svar på hvilke trær det var.

men det jeg fikk vite var at de trærne betydde at her var det vann.

de trærne var et tegn på at det var en vannkilde i nærheten.

derfor kunne de bli så mektige og grønne.

om noen var i behov av vann kunne de lokalisere seg etter trærne.

jeg ble sittende og tenke der i bilen.

tenke at

jeg vil være et slikt tre.

et sånn tre vil jeg livet mitt skal være.

et tre som viser at her må det være vann.

her er det en vannkilde i nærheten.

et liv som er koblet på noe mer enn seg selv,

men vannkilder som gjør det høyt og grønt.

sånn som kan guide til drikke til andre som er tørste.

det vil jeg.

"velsignet er den mann som stoler på Herren,

som har satt sin lit til ham.

for han skal være lik et tre plantet ved vann,

som strekker sine røtter mot bekken

og som ikke frykter når heten kommer,

men som alltid har grønne blad,

og som ikke engster seg i et år med tørke,

og som ikke holder opp med å bære frukt.

jeremia 17:7-8