hva er det som er så vakkert med føtter?

jeg vet ikke med deg,
men jeg har aldri hatt et særlig romantisk forhold til føtter og tær.
sannheten er at jeg knapt klarer å se på mine egne,
og har absolutt ikke behov for å studere andres heller.
det gjenstår enda at en av mine venninner, selv på sin topp av forelskelse,
har dratt fram guttens føtter som noe spesielt vakkert. 
"åh, han har så fine føtter.." har foreløpig uteblitt i beskrivelsene. 
at Jesus vasket føtter syns jeg egentlig er mest ekkelt. (derimot større respekt.)


i bibelen står det to steder om vakre føtter. 
"hvor deres føtter er vakre..." begynner det ene, som mest høres ut som starten på et svulstig dikt.
en annen plass står det: "å, hvor vakre hans føtter er på fjellene..." 


hvorfor er disse vakre?
hva er som gjøre sure føtter noe å trakte etter?


det som gjør føttene vakre er hva de setter oss i stand til å gjøre. 
vi fortsetter bibelverset:
"å, hvor vakre hans føtter er på fjellene,
den som forkynner evangeliet,
den som bringer bud om fred, 
som forkynner evangeliet om gode nyheter,
som bringer bud om frelse..."


føttene betyr at vi kan gå ut.
gå ut og bety en forskjell.
fortelle og skape forandring.
du forandrer sannsynligvis lite med å bli sittende i sofaen.


hva er det som forandrer et menneske?
troen på Jesus.


for hver den som påkaller herrens navn skal bli frelst.
hvordan kan de da påkalle ham som de ikke er kommet til tro på?
og hvordan kan de tro på ham som de ikke har hørt om?
og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
og hvordan kan de forkynne om de ikke blir utsendt?
som det står skrevet:
hvor deres føtter er vakre som forkynner fredens evangelium,
som forkynner evangeliet om de gode nyheter!
romerbrevet 10:13-15


sure føtter er godt fordi de har gått. 

vi burde speile oss mer.

når jeg leser 2.korinterbrev kapittel 3,
og det topper seg med avslutningen i vers 18,
tenker jeg at vi bør speile oss mer.


hvem vi vil bli lik varierer,
men jeg tror de fleste av oss jenter har sniket litt på bildene i et og annet ukeblad og kanskje håpt vi kunne bli som "henne".
kanskje er det også slik at noen gutter i all hemmelighet har ønsket seg noen av musklene og ferdighetene til en og annen idrettsutøver. 
så er det oss selv vi er. 


men om jeg da sier at vi likevel kan forandre oss,
ja - til og med bli forvandlet,
hva tenker du da?


vers 18 sier nemlig at fordi vi lever livene sammen med Jesus,
og kan se på han og være sammen med han,
så blir vi forvandlet til det samme bilde.


vi blir forvandlet til det vi ser.
sånn at det som preger oss,
også i møte med andre mennesker,
er Jesus.


"og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil,
vi blir alle forvandlet til dette bildet,
fra herlighet til herlighet,
og dette skjer ved Herrens Ånd.
2kor3:18

Jesus fra morgen til kveld.

de siste dagene har jeg latt meg fasinere 
av salme 63.
fordi den beskriver det å leve med Gud så veldig fint.


først så slår den fast, sånn helt i startet, at:
"Gud, du er min Gud."
en setning jeg har sagt høyt til meg selv de siste dagene,
og jeg kjenner jeg blir glad og stolt når jeg sier det.
at; Gud, du er min Gud!
for en ære å få lov til å si det. 


salmen fortsetter med tidlig om morgenen.
hva er greia tidlig om morgenen?
jo, at jeg vil søke Gud.
henvende meg til han i det dagen starter.
tidlig.


noen vers senere er det blitt sent.
sent og sengetid;
når jeg minnes deg i min seng, grunner jeg på deg i nattevaktene.

i mellom tidlig morgen og sengetid 
er det Guds nåde som trekkes fram.
hvem han er, og hva vi finner i han.
det david finner gjør at han konkluderer:


slik vil jeg love deg så lenge jeg lever. 


fra tidlig morgen til sene kveld;
Gud, du er min Gud.


salmen anbefales lest i sin helhet.

for.

se for deg du står foran et dommerpanel. 
de skal stemme.
stemme på deg.
avgjøre din framtid. om du er videre eller ikke.
om de er for eller imot.
for eller imot deg.


jeg ville vært sånn passe nervøs. 
noen andre gjør opp sin mening om meg.


Gud har valgt oss ut.
han har sendt oss videre. 
"jeg stemmer for!"
han har ingen rød x. 
det er mer i kategorien at han reiser seg fra dommerpanelet, veiver med armene i begeistring og nærmest roper med tydelig og klar stemme;
"du er videre. jeg er for."


han er for. for oss.
det er ikke en usikkerhetsgreie. 


fra romerne 8: 
for dem som han kjente på forhånd,
dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin sønns bilde,
for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.


for dem som han forut har bestemt,
dem har han også kalt.
og dem han har kalt,
dem har han også rettferdiggjort.
og dem han har rettferdiggjort, 
dem har han også herliggjort.


hva skal vi da si til dette?
hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss?


utdrag slutt.


denne høsten kjører vi #for i sentrumkirken_ungdom.

å skrive tanker igjen.

det er tid for å skrive
tanker
igen. 

hvor skal min hjelp komme fra?

 
salme121 åpner med følgende;
jeg løfter mine øyne opp til fjellene 
- hvor skal min hjelp komme fra?


jeg tror det er mange av oss nordmenn som har stilt oss selv dette spørsmålet de siste dagene.
hvor skal hjelpen komme fra? 
hvordan skal vi klare dette?


kanskje fordi vi alle er rammet.
"i dag er vi alle auf-ere" sa siv jenssen forrige fredag.
det berører oss. 
selv var jeg i london da det skjedde. 
jeg sendte meldinger til de jeg kjente, som jeg tenkte kunne ha vært i nærheten,
bare for å forsikre meg om at alle var i god behold,
noe alle var.
andre gjorde det samme, men fikk et annet svar...


svaret på hvorfor dette har skjedd er heller vanskelig å finne. 
det er så uvirkelig. 
man føler på et slags vakum. 
noe er forandret. hvor skal dette ta oss?


jeg har vært stolt av å være norsk de siste dagene. 
å oppleve reaksjonene og se hvordan folk holder sammen
har vært vakkert. 


jeg tror viktige valg har blitt tatt de siste dagene. 
valg jeg håper vi tar med oss videre. 
det var en som bemerket at hun ikke hadde sett mange facebookstatuser om hvor langt folk har jogget, hvor de har shoppet eller hvor irritert man er på et eller annet.
facebookstatusene den siste uka har vært sitater om håp, demokrati, fred, samhold, godhet og kjærlighet. 


blant annet denne, som har rullet verden over;
"hvis en mann kan vise så mye hat, 
tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen!" 


for når krisen rammer oss 
blir det viktigste viktigst. 
det er noe som faller 
og noe som blir stående.


så blir de da stående, disse tre:
tro, håp og kjærlighet.
men den største av dem er kjærligheten. 
1kor13


tro.
noe man kan sette sin lit til. 
tillit. som er til å stole på. 
når slikt skjer, hvem skal vi henvende oss til?
hvem skal vi stole på? hvem kan vi ha tillit til?


Gud.


"for hos deg er livets kilde. i ditt lys ser vi lys."
salme 36:10


håp.
"samtidig som vi samles i sorg, skal vi ta framtida tilbake ved å vise glede.."
- jonas gahr støre


det er noe med håp som får én til å smile,
fordi man ser en framtid. 
framtidsdrømmer.
håpet blir stående. 
og når ting rakner rundt oss, og noe vi håpte på forsvant,
er det likevel håp som blir stående.


alene i håp til Gud,
vær stille,
min sjel,
for fra han kommer mitt håp.
salme 62:6


en av våre salmediktere har sagt det så fint;
"for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himmelen mer..."




kjærlighet.


utdrag 1kor13:
kjærligheten gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannhet.
kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
kjærligheten tar aldri slutt.


utdrag 1joh4:
og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss,
og vi har trodd på den.
Gud er kjærlighet,
og den som blir i kjærligheten,
blir i Gud og Gud i han.


tro. håp. kjærlighet. 


jeg løfter mine øyne opp til fjellene - hvor skal min hjelp komme fra?
salme 121 fortsetter;
min hjelp kommer fra Herren - himmelens og jordens skaper. 
     

shutka - plassen som treffer hjertet.

  



torsdag, for en uke siden, besøkte teamet shutka.
plassen som treffer hjertet.
i alle fall mitt. 


shutka, en bydel av skopje, midt i europa.
likevel så annerledes enn alt jeg har sett sålangt. 


så fattig. så skittent. så små kår. 
så altfor små hus til så mange. hus som vi kanskje ikke vil kalle for hus.
så mange nydelige mennesker. 


jeg gikk gjennom gatene. sammen med de andre.
men klarte knapt å se. 
fordi tårene rant. uten å ville stoppe. 


jeg kjente at turen i shutkas gater på nytt satte livet i perspektiv.
takknemlighet for det jeg selv har.
utfordret til å gi av det jeg har til de som nesten ikke har noe.
til barn som kan få en annen framtid enn den de tror de får.

barn med gnist i øynene. 
så vennlige. så lette å bli kjent med. 
selv om vi ikke kunne utveksle mer enn kun noen få ord. 
jenter som ville bæres og klemmes.
lenge. 
det var vondt å dra.


i sentrumkirken støtter vi førskolen little friends. 
little friends er plassert midt i shutka og gir titalls av barn en mulighet for en god start på livet. 
en start som legger tilrette for videre skolegang.
en mulighet nesten ingen av deres foreldre og besteforeldre fikk.
flertallet i shutka har ikke fullført grunnskole. 




tomten hvor førskolen i dag ligger er stor. 
det betyr at det er plass til flere.
det er ønsker om å bygge enda et bygg. 


jeg gleder meg til å se det nye bygget stå ferdig.
og vil bidra til at det skjer så fort som mulig. 
slik at nye barn, og flere barn, får muligheter.
alle som er med og gir til sentrumkirkens misjonsarbeid er med og bidrar til dette.


det er lett å registrere og påpeke behov.
det koster å gjøre noe for å møte behovene. 

mor teresa
kom opprinnelig fra makedonia. 
statuen som minner henne er plassert midt i skopje sentrum. 
mor teresa var villig til å betale prisen. 
prisen det kostet å gjøre noe med de behovene hun så.
forbilde!
jeg ønsker å la meg utfordre av visdommen hun kom med;


let us not be satisfied with just giving money. 
money is not enough,
money can be got,
but they need your hearts to love them.
so, spread love everywhere you go.


let us touch th dying, the poor, the lonly and the unwanted
according to the graces we have received 
and let us not be ashamed or slow to do the humble work.

du kan støtte little friends med å gi inn til sentrumkirkens kontonummer;
8545.05.13666 - merk beløpet med "little friends"

SOLtanker fra solens land.

  

det er nest siste dag på vår teamtur. 
#makkissommer11 med sentrumkirken_ungdom har vært en bred opplevelse på mange plan. 
å sitte i ohrid og samle litt tanker rundt alt det som har skjedd er spennende. 
mest fordi det på 9 dager har skjedd så voldsomt mye. 


størst av alt har det vært å få se mennesker møte Gud. 
når vi er på tur, er Jesus med. 
og det har vi virkelig merket. 
særlig sterkt var det i strumica hvor vi hadde leid kulturhuset i byen,
og samarbeidet med kirken som vi er med og støtter gjennom zoran. 
vane er mannen der - en godmann, som ikke snakker engelsk. 
men noen trenger du ikke snakke med selv for å vite typen. 
å bare se han i aksjon med mennesker i vasilevo og strumica gjorde at jeg konkluderte godmann. 
i kulturhuset samlet det seg alt fra barn til vaktmannen på 65 +.
nå var kanskje ikke rammene for møtet av teknologisk høystandard,
men tingen er at Gud alltid kjører full standard på sitt bidrag til slike greier. 


jeg elsker at Gud alltid gjør det han er best på. 


i strumica møtte mennesker Gud denne kvelden. 
og gav respons på at de ville leve livet sammen med han. 
øyeblikk som det er stort. stort for et team fra norge å få være med på. 
en kveld jeg tror hele teamet vil huske.
og jeg vet det var fest i himmelen. 
og det spørs nok om de ikke smelte til med rosa prinsessekaker? 
(bare for å kjøre en rød(rosa) tråd fra talen.) 

skopje, 
vasilevo, 
strumica, 
shutka(eget innlegg om shutka kommer) 
og ohrid. 
plasser som vi har fått besøke disse dagene. 
plasser full av mennesker som trenger Gud.


jeg vet jeg ikke kan forandre hele verden. 
men tenk at jeg kan få være med å forandre hele verden til en person. 
og kanskje en til. og en til. 
en til. 

she's in love with jesus. - knut eirik

historiens 
første landskamp mellom 
norge og makkis i kubb.

fotball, kubb (kubb har nå tatt skopje med storm), fjellturer, kaféliv i alle varianter, kveldsprat på hostellet (shanti hostel - beste verter du kan få!), grillfest, nattliv i parken, small bill, lek med barn, musikkinnslag, tryll&tøys, bilturer og godord. det meste badet i sol. herlige opplevelser med herlige mennesker. mange nye venner. makedonske venner. 

det er stort 
å få bruke 
sommeren 
på noe 
mer 
enn seg selv. 




jeg må også få nevne at jeg har hatt med meg drømmegjengen på tur. for en gjeng. for en magetrim (hahaha latter, sol og sang). en kombinasjon av finfininger som har bidratt på hver sine måter. love you all; dan, doffen, sindre, ann elise, kjartan, helen, karoline, daniel, thomas, knut eirik. takk! 

  

hvem spør du om kloke råd?

 
der det mangler kloke råd,
faller folket,
men der det er mange rådgivere,
er det redning.
ordspråkene 11:14


livet fungerer dårlig solo. 
for alene er vi ikke alt. alene vet vi ikke alt. 
vi trenger alle råd. kloke råd. 


vi kan falle. 
falle i den grøfta der vi skal greie oss på egenhånd.
ofte ender det med å bli liggende i grøfta.


det kan være smart å se etter om det mangler kloke råd. 
i situasjonen. i valget. i avgjørelsen.


om rådene mangler handler det om å spørre de som kan gi råd. 
spør gjerne flere enn én.
rådgivere. 


hvem spør du om kloke råd?
  
  

da Jesus og disiplene dro på en liten ferietur.

fritt fortalt etter markus 6:30-44


disiplene og Jesus hadde vært ganske travle en periode. 
det hadde vært mye å gjøre og mange baller i lufta.
så travelt at de ikke fikk tid til å spise.
kjent fenomen, og du kan se for deg peter springe der med brødskiva i hånda på vei ut døra om morgenen.
de samles for å ha en liten oppsummering,
og det er da Jesus foreslår at de skal dra på en liten ferietur sammen. for å bare slappe av.


"kom og vær for dere selv på et øde sted, og hvil dere litt!"


poeng 1 å dra ut; Jesus vil at vi skal slappe av innimellom.
når det har skjedd mye og programmet har vært hektisk vet han at vi trenger å slappe av.
han anbefaler å dra en plass der man har full ro, kan hente energi og bare samle krefter til neste runde. Jesus er for ferie. 

vi fortsetter i markus;
Jesus sendte imidlertid ikke disiplene bort på ferie for seg selv. 
han inviterte de med seg selv. 
tok de med i båten. skulle nesten tro de var norske? båtferie.. 
og satte kursen mot et øde sted. 


poeng 2 å dra ut; Jesus inviterer og blir selv med
kom er et kjent ord hos Jesus. i bibelen finner du stadig Jesus på invitasjonssiden med en oppfordring om å komme. ferie er ikke ferie fra Jesus, men ferie med Jesus. 
i sommer så trenger jeg ikke dra bort fra Gud, men kan dra sammen med Gud. 
litt av et utgangspunkt for en bra ferie. 


vi fortsetter i markus;
det var litt sånn a-kjendisfaktor over Jesus. 
siden se og hør ofte vet hvor disse skal på ferie før de gjør det selv,
hadde de også her vært ute og sett og hørt, og fått med seg hvor Jesus og gjengen dro på båttur. 
dette endte ut i at folk kom løpende. fra alle steder. 
og i det Jesus og disiplene legger til kai var det allerede hundrevis av folk til stede.


jeg leser mellom linjene; dårlig stemning blant disiplene. 
ikke helt ønskestart på ferien.


men Jesus er Jesus.
han tok seg tid. snakket med folkene. og brydde seg om hva de tenkte på. 


disiplene så etter hvert sitt snitt til å bli kvitt folkene.
det begynte å bli sent på dag. og tid for mat. 
ikke hadde de mat med seg til hele denne massive mengden folk,
så de begynte å hinte til Jesus om at det sikkert var på tide å få sendt disse folkene av gårde. 
noe som egentlig passet dem bra. de var jo på ferie. 
Jesus hadde derimot en annen idé;
"dere skal gi dem å spise!"


jeg leser mellom linjene;
"dette kan du ikke mene, Jesus!" "seriøst!????" 
enda dårligere stemning. 


en av de turte å spørre om han virkelig mente at de skal gå å kjøpe mat til alle de folkene som hadde dukket opp. og han som kom opp med spørsmålet var nok sliten i armene allerede før han hadde spurt. *Jesus er alt for snill!* 
Jesus tenkte nok også at å gå og kjøpe mat til alle disse folkene var litt vel mye stress. så han ba dem heller gjøre en research på hva som fantes av mat der de var. noen måtte vel ha tatt med seg noe?


disiplene satte i gang leteaksjon og kom etter en stund tilbake.
med fem brød og to fisk. 
da annonserte Jesus piknik; nå blir det piknik - sett dere ned!


jeg leser mellom linjene; disiplene har nå mest lyst til å synke ned i jorda. bli borte. for dette blir flaut. alle vet at 5 brød og to fisker ikke akkurat holder til å mette tusenvis av folk...


Jesus klarte omsider å få organisert disiplene til å dele ut denne maten. 
de fikk noen biter hver og skulle gå rundt og dele ut. 


soltanke; se for deg at du får et halvt brød i hånda og begynner å dele ut, men uansett hvor mange ganger du bryter av brødet er det fremdeles brød igjen... det blir aldri mindre. du deler ut og deler ut, men har likevel nok brød. 


det er i dette øyeblikket at denne ferien blir en opptur. 
disiplene delte nemlig ut mat til rundt 5000 mennesker. 
5000 mennesker som spiste seg mette og siterte mottoet til europris; 
mer til overs!
for da de var ferdige med å spise var det 12 kurver fulle av mat til overs. 
det var jo til og med mer enn utgangspunktet. 


jeg leser mellom linjene; den dårlige feriestemninga er byttet ut med tidenes kick! 
øde eller ikke, ferien har blitt en suksess.
hvem har den mest spennende historien å fortelle på jobb etter ferien?


poeng 3 å dra ut; gjør maks ut av de situasjonene som dukker opp!
å være med Jesus betyr muligheter til å bety noe for andre. 
det betyr situasjoner som man ikke hadde regnet med i utgangspunktet, 
men som er der, og som vi kan få lov til å oppleve. 
å reise på ferie med Jesus kan by på overraskelser denne sommeren. 
overraskelser som betyr at ferien kan ta uante retninger. retninger som gjør at du kan være med å vise andre folk hvem Jesus er. spennende.
disiplene var neppe så sure i etterkant for at ferien ikke ble helt som de hadde sett for seg. tipper dessuten at de også fikk den energien de trengte...

  

apropos kostnader.

 
derfor skal også vi,
siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner,
legge av enhver byrde og synden som så lett fanger oss,
og løpe med utholdenhet i den kampen som er lagt foran oss,
mens vi ser på Jesus,
troens opphavsmann og fullender. 
på grunn av den gleden som var lagt foran han,
utholdt han korset,
aktet ikke på skammen
og har nå satt seg ved høyre side av Guds trone.
hebreerbrevet 12:1-2


jeg er så takkenmlig for at Jesus fant det verdt det å betale prisen.
  

villig til å betale prisen?

  

noen ganger kan man se med beundring på mennesker som har oppnådd noe. 
mer enn for seg selv. 
som betyr en forskjell i verden. 
vi ønsker vi hadde noe av det samme. 
jeg vil også. det som hun gjør. bety det som han gjør. 
kanskje tenker vi på det med litt misunnelse til og med. 
at det er litt urettferdig at de får oppleve alt det der, mens jeg sitter her. 
i beundringen kan vi se forbi kostnaden.
uten å tenke over at det er betalt en pris. 


noen ganger er prisen stor å betale 
for å komme dit man ønsker. 
jeg snakker ikke om penger, nødvendigvis.
men om valg som koster. tid som prioriteres. også prioriterer bort. 
ressurser som setter inn.
og et ja til noe som betyr nei til så mye annet. noen ganger nei til det alle andre skal. 


de største opplevelser kommer som regel ikke av seg selv.
å bety noe for andre skjer ikke uten å betale en pris.


å ville utgjøre en forskjell
koster noe. av en selv.
fordi man må sette seg selv til side.


er jeg villig til å betale prisen?


alt har sin pris.
det som koster mye 
vil likevel være så mye mer verdt
- det er derfor det har en høy pris.

dypt beveget.

i går gikk drageløperen på nrk. 
jeg ble dypt beveget.


den scenen som gjorde dypest inntrykk var da amir kommer tilbake til kabul som voksen og ser en totalt ødelagt by. 
en by i krig. mennesker i nød. forandring til det verre. 
forlatte hjem. drepte venner. våpen overalt.
det er ingen vinnere i krig. 


det er ikke bare på film det er krig. dessverre.
det er ikke bare på film det er ødelagte hjem, barn i nød og våpen i gatene. dessverre.


det beveger. 
her sitter jeg, og mitt største problem er en vannlekasje (som noen kommer til å fikse). 
kanskje er mitt største problem å klare se ting i perspektiv?
å se alt det som jeg har vunnet i livet.
å bo i norge er som å vinne i lotto. 


jeg vil at dette skal mer enn bevege. 
fordi det å være lottomillionær innebærer et ansvar.
der vi ikke bare kan lukke øynene,
og tenke at dette skjer bare på film. 
det er så mye lettere å ignorere. tenke at dette ikke skjer. 
det er enklere å forholde seg til,
for da kan jeg bare fortsette som før 
med mine bekymringer om hvilke gardiner jeg skal ha og om jeg får råd til å bytte ut putene i sofaen denne sommeren. 
men så trenger vi å åpne øynene og se.
se seg takknemlig på det man har.
se seg etter de behov som en selv kan være med å møte.
for selv om jeg ikke kan forandre alt betyr ikke det at jeg bare kan lukke øynene for en verden som trenger min hjelp.