lørdag 25. september 2010

dårlig vær eller dårlige klær?

"det finnes ikke dårlig vær,
bare dårlige klær..."
- prototype av et norskt utsagn, spør du meg. 
men er kanskje også årsaken til at du finner nordmenn på tur.
i all slags vær?


dette er mitt første innlegg i en serie (som oppfølges med jevne mellomrom i løpet av høsten) om klær - på en måte. tanker som dukket opp i løpet av dagen. blant annet mens jeg skiftet klær sikkert ti ganger før jeg skulle ut, fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville ha på meg...


tilbake til dårlig vær. 
vi kan kanskje være enige om at noe vær er mer ønskelig enn annet.
en annen sannhet er likevel at hvordan været oppleves avhenger mye av klærne du har på deg.
to mennesker kan stå ute i en og samme snøstorm,
men ha totalt ulik opplevelse av denne snøstormen. 


klærne kan til og med avgjøre hvorvidt du slipper unna uten skader.
frostskader. eksempelvis.


er du riktig kledd kan været  være så dårlig det bare vil.
du kommer deg helskinnet gjennom.


livet kan by på "dårlig vær" det også. 
da nytter det ikke med dårlige klær.... 


nord-norske søstre som vet å kle seg i snøvær.


hvordan man reiser seg.

i går ble en av norges fotballhelter 30 år.
30 år er jo ikke en høy alder,
men ble markert skikkelig likevel.
kanskje mest fordi 
john arne riise
har vært i gamet så lenge,
og har allerede satt spor etter seg på fotballbanen.
i følge han selv har han ikke planer om å gi seg med det første heller. 


for de som har fulgt litt med,
også de som ikke er over gjennomsnittet interessert i fotball,
har fått med seg at det har vært litt styr rundt denne mannen,
og han har hatt sine oppturer og nedturer
både i og utenfor banen.


i går var det intervju med flere idrettsfolk på tv2 som en hyllest til jubilanten. 
og jeg bet meg merke i ordene som kom fra vålerengas trener, martin andresen, som siterte hva en klok mann en gang hadde uttalt;
"du blir ikke målt på hvor tungt du faller,
men hvordan du reiser deg."


klokt. det handler om å ikke bli liggende nede
-  om å reise seg igjen.
vi kan alle falle.



  

kristen med god grunn!?

    
    



det finnes mange spørsmål. 
heldigvis finnes det også mange svar


i kveld har jeg og valdis svart på noen.
på noen av de spørsmålene ungdommen, og de andre i klassene til disse, lurte på. 
vi var innom skapelse, ondskap, moral, veier til Gud og slikt. 
i og med at jeg tror det var notatskriverekordungdomsmøtet i kveld 
er det bare å finne noen av de som var der og få svarene selv. smart


i min og valdis jobb med spørsmål i dag konkluderte vi til slutt med det som måtte bli essensen;


når alt kommer til alt handler det om Jesus
veien.
sannheten.
livet.
det er det alt koker ned til.
til et spørsmål om Jesus.

onsdag 22. september 2010

darlene-setninger på en onsdagkveld! på øret på en strand!



(utdrag fra believe - darlene zschech - album: beautiful exchange)

you are my rock
on you I stand

i will believe
you are strong enough
in my weakness
God be lifted up

you are our strength
for all our days


in every storm
let God arise

your love will never fail
stronger then my shame
greater then my pain
your love will never fail


tirsdag 21. september 2010

ekte.


anders snakka på søndag om å be.
så sa han noe om at vi kan være ekte. når vi ber.
det likte jeg.

ekte mennesker som elsker en ekte Gud.
bra setning.



mandag 20. september 2010

rømme og bønn.




de fleste ulykker skjer visstnok i hjemmet.
forrige onsdag hadde jeg en aldri så liten kaffeulykke på kjøkkenet.
kaffe er jo på gang døgnet rundt,
denne kvelden i presskanna.

i det jeg holder på med alt på en gang (typisk meg),
skal jeg også presse ned på kanna
- vel uvitende om trykket som har bygd seg opp inne i den lille kanna min.
og i det jeg trykker forsiktig(!) ned, vil heller trykket opp.
og i en trykkeksplosjon havner all kokende varm kaffe i ansikt og på hals,
og ellers stort sett utover resten av kjøkkenet.

v o n d t .
(det er vel det som er å si om den saken...)

samt en slags panikkartet angst over hvordan dette vil se ut i etterkant.

jeg fant det første og beste - en boks med rømme og tømte på i håp om å dempe smertene og kjøle ned skaden.
følgende ringte jeg hjem til pappa i kåfjord og sendte opp en haug med bønner til pappa i himmelen. begge deler med god effekt.

historien endte i alle fall med at jeg våknet opp neste morgen uten vondt og uten merker.
rømme og bønn, og jeg siterer meg selv; det er den som ber som får bønnesvar.

søndag 19. september 2010

11 grunner til at jeg elsker søndager.

(sånn som i dag..)

1 jeg får joine inn i sentrums fra klokken 10 med én godgjeng som er i gang med å gjøre klar til dagens gudstjenester. mange smil og hyggelige folk. for en start! (kirkedag!!)

2 kl 11 er vi i gang med gudstjeneste nr 1. det er trøkk fra første stund. lovsangsteamet leder an med fokus opp.

3 jeg får høre bra greier fra dagens taler. og får bra input til resten av hverdagen. i dag fra anders.

4 etter møtet er det en haug med barn å springe om kapp med, voksne å prate med og kaffe å drikke.

5 kl 14 er vi i gang med gudstjeneste nr 2, og det er rock'n roll og enda flere godfolk.

6 jeg får høre dagens tale for andre gang og kjenner at det virkelig synker inn og får sette spor. notatene utfylles.

7 etter møtet står man lenge og snakker over kaffikoppene! oppdateres på det som skjer i livene til folk. det er så mye spennende. wow - elsker mennesker!!

8 man får hilse på mennesker man aldri har hilst på før. hver eneste søndag. hvilken bonus det er å få nye venner.

9 sannsynligheten er stor for at man kaprer noen bord på et av sandnes' spisesteder etter herligheten av noen møter. i dag: pastabakeriet. og spiser middag med gamle og nye venner.

10 etter middagen kan man jo så gjerne stikke hjem til noen. i dag: full stue hjemme hos meg i timesvis. mer kaffe - mer kos! ingenting er som en full sofa av fine folk.

11 jesus. søndagens største helt. alltid tilstede. alltid på gang.




lørdag 18. september 2010

sentrumskreativiteten.



jeg er omgitt av kreative ungdommer.
og de slutter ikke å imponere!

forrige fredag hadde vi kakefest i sentrumkirken _ ungdom.
og det var det mest kreative kakebord jeg har sett.
låver, dyr, tog (med egen bønnegruppe), muffins med kjærlighet på pinne, kombinasjoner du aldri har sett på kaker før og klassisk nydelige kaker.
låven til siri og sigrid stakk av med seieren for mest kreative, og jeg og resten av juryen konkluderte med at vi aldri hadde sett noe lignende! wow.

igår spilte vi mafia. etter møtet.
å høre alle kreative formuleringer for å forsøke å hvitvaske seg selv puttet mer en et smil på munnen her. hvem sa at norsklærer er en kjedelig jobb?

jeg elsker kreativitet!
i sentrums vil vi være kreative!
og når jeg ser på resten av høstprogrammet vet jeg det kommer til å bli mye gøy på den fronten... (særlig når jeg er omgitt av slik en kreativ gjeng!)


fredag 17. september 2010

der vannet aldri svikter.


jeg fortsetter litt i ukessporet om disse kildene.
fordi det er noe jeg tenker på, ganske mye på, om dagen.
jeg vil så gjerne være slikt et tre.
fordi det er mulig. på grunn av kilden.

i jesaja kapittel 58 er det en nydelig tekst om hva Gud bryr seg om.
og hvordan han ønsker vi skal få bety noen ting for verden og menneskene rundt.
om å hjelpe mennesker til frihet.
gi til de som sulter.
dele hus og klær med de som mangler.
metter de som kjenner seg ensomme eller plaget.
ikke trekke seg unna mennesker.
blant annet.

jesaja 58 oppsummerer slik etter beskrivelsen i vers 11:
Herren skal alltid lede deg.
på tørre steder skal han mette din sjel,
og han skal styrke dine bein.
du skal bli som en vannrik hage,
som et kildevell der vannet aldri svikter.

paulus oppsummerer mot slutten av galaterbrevet med å si at vi ikke må bli trette av å gjøre det gode. for i rett tid kommer resultatene...



tirsdag 14. september 2010


mennesker som elsker mennesker påvirker verden.
- solveig


tid for kaffe. i sofaen.




livet i denslags. også da?

treet som alltid har grønne blad.
som ikke holder opp med å bære frukt.

kan jeg være slik?
i alle situasjoner av livet?
de ulike sesongene..

også når...

de gangene folk jeg er glad i blir syke. kanskje veldig syke.
i de epokene man føler seg trøtt og sliten.
når det ikke går slik man ønsker på jobben.
relasjonene man har blir kompliserte.
de dagene man føler alt går imot én.
når det er alt for mye å gjøre på skolen.
kanskje til og med noen dør.
man bare blir fryktelig skuffet over noe. eller noen.
når man skulle ønske ting var annerledes.

livet i denslags.

kan man da ha grønne blad?
kan man da likevel bære frukt? (les: se at livet ens betyr noe, har gode ting med seg..)

jeg tror man kan.
ikke på grunn av meg selv,
men fordi livet mitt er koblet på en kilde.
det er noe i mitt liv som er mer enn meg selv.

ikke på grunn av min egen styrke eller prestasjoner,
men fordi han som er i meg er større.

"men hver den som drikker av det vannet som jeg gir ham,
skal aldri i evighet tørste.
men det vannet som jeg gir ham,
blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv."
- Jesus (johannes4:14)


søndag 12. september 2010

her må det være vann.


jeg og karo var som kjent i makkis denne uka.
der, på en utflukt som innebar en to timers biltur fra skopje, passerte vi plutselig noen voldsomt høye trær som totalt fanget min oppmerksomhet.
oppmerksomhet fordi de skilte seg slik ut i landskapet, og fordi de var så høye og grønne.
jeg måtte spørre sjåføren om hvilke trær dette var?
jeg fikk aldri svar på hvilke trær det var.
men det jeg fikk vite var at de trærne betydde at her var det vann.
de trærne var et tegn på at det var en vannkilde i nærheten.
derfor kunne de bli så mektige og grønne.
om noen var i behov av vann kunne de lokalisere seg etter trærne.

jeg ble sittende og tenke der i bilen.
tenke at
jeg vil være et slikt tre.
et sånn tre vil jeg livet mitt skal være.

et tre som viser at her må det være vann.
her er det en vannkilde i nærheten.

et liv som er koblet på noe mer enn seg selv,
men vannkilder som gjør det høyt og grønt.
sånn som kan guide til drikke til andre som er tørste.
det vil jeg.

"velsignet er den mann som stoler på Herren,
som har satt sin lit til ham.
for han skal være lik et tre plantet ved vann,
som strekker sine røtter mot bekken
og som ikke frykter når heten kommer,
men som alltid har grønne blad,
og som ikke engster seg i et år med tørke,
og som ikke holder opp med å bære frukt.
jeremia 17:7-8

lørdag 11. september 2010

i uker med tempo.


sånn raskt-tempo-uker.
i de ukene.
da er det viktig å bare stoppe opp litt. noen ganger.
bare lukke øynene.
og fokusere. stille inn fokus, skarpt.
på der fokus skal være.
jesus.

fred i hjertet.


er imponert av Gud..

..som alltid har noe på gang!


torsdag 9. september 2010

snille lillebror. og plutselige gaver.




det er noe stas med å få noe uventet på et ikke forventet tidspunkt.
en ting er å få gaver til jul og bursdag,
men det er mer overraskende å få gaver bare sånn plutselig. i hverdagen.

jeg bor sammen med lillebror, som egentlig er ganske stor.
han har heller lite til overs for mine blomsterprosjekter fra tid til annen
- da han ikke helt ser poenget med disse dekorasjonene i hjemmet.

jeg elsker blomster. det er noe med blomster som bare gjør meg glad.
som får det til å blomstre på innsiden også.

forrige uke, på onsdagen nærmere bestemt, kom broderen hjem fra jobb med en blomsterbukett i hendene.
til meg. blomster til stua med høstsjarm fra han som ikke er så glad i disse blomstene. sjenerøst.
høstbuketten står enda(!) og pynter bordet i stua. glede.

jeg; inspirert til å hverdagsoverraske litt mer.


onsdag 8. september 2010

mennesker!


mennesker.
de er så fine. sånn at man bare blir glad.
for alle de fine man har i eget liv.

de siste fem dagene har jeg vært så heldig å få være sammen med fine karoline døgnet rundt.
i sollandet, makedonia.
hvor folk påstod været var av karakter sen høst, men i følge oss var sommer på sitt beste.
døgnet rundt med karoline var også en opplevelse av det beste.
jeg liker kvalitetstid. sånn at man bare blir kjent.
og oppdager enda mer av det fine som finnes der. mye gull.

vi har også truffet så mange andre fine.
noen vi ble kjent med i sommer (teamtur - #makkissommer10) .
noen vi ble kjent med nå.
noen vi kommer til å møte igjen.
noen vi kanskje treffer på igjen.
noen vi aldri vil se igjen?
men som har vært en del av livet. mitt.
mennesker!

alle mennesker vi treffer på er på en eller annen måte en del av livet.
noen korte glimt.
andre lyser jevnt.

jeg har lyst å både glimte til for flere,
og lyse opp for så mange som mulig.

fine mennesker!


torsdag 2. september 2010

noen fredager...

..er ikke som alle andre fredager.

3.september er en slik fredag.
som ikke er som alle andre.
i morgen starter vi nemlig opp tentro.
og jeg gleder meg!

dette blir en fest.


onsdag 1. september 2010

å sette ord på.


i det man snakker om undervurderte ord
skal man heller ikke undervurdere det å sette ord på ting.
sånn at det ikke alltid bare blir med tanken,
for strengt tatt er det vel ikke bare tanken som teller?

å sette ord på..
..relasjoner man setter pris på.
..minner man vil ta vare på.
..hva vennskap betyr for én.
(venner som får høre at de er verdifulle. som i at vennskapet er verdifullt.)
..hvorfor noen gjorde en bra jobb,
og hva som var så bra med det.
..alt det nydelige.
..opplevelsen av å lykkes.
..det som virkelig betyr noe.

fordi det sier noe.
tankene hører du kun selv.

si det høyt!
slik at det ikke bare ble med tanken.