onsdag 28. desember 2011

sangstrofen: du er Guds ansikt i mørket.


"du er Guds ansikt i mørket."
fra høyt under himmelens stjerner.


å se Gud?
går det an?


hvem er Gud? hvordan er Gud? hva ligner Gud?


den natta Jesus ble født fikk Gud et ansikt. 


det var det ansiktet maria fikk se inn i da han kom til verden og hun visste at Guds ord hadde gått i oppfyllelse. lukas 2:17-19
det var det ansiktet brudeparet fikk se inn i da Jesus reddet bryllupsfesten og gjorde vann om til vin. johannes 2:9
det var det ansiktet tolleren matteus fikk se inn i da Jesus ba han om å følge seg. matteus 9:9
det var det ansiktet peter fikk se inn i da han gikk på vannet. matteus 14:29
det var det ansiktet barna fikk se inn i da alle andre ville jage dem bort. matteus 19:15
det var det ansiktet den lille jenta kunne se inn da hun våknet opp etter å ha vært dø. lukas 8:54-55
det var det ansiktet den lamme mannen fikk se inn i da Jesus kalte han venn og sa at syndene hans var tilgitt. lukas 5:20
det var det ansiktet dama som skulle steines fordi hun hadde drevet hor fikk se inn i da Jesus ba den som var uten synd kaste den første stein. heller ikke han kastet. johannes 8:9
det var det ansiktet bartimeus, som hadde vært blind hele livet, fikk se inn i som det første han noen gang hadde sett. markus 10:52
det var det ansiktet røveren på korset ved siden av fikk se inn i da Jesus sa han samme dag skulle få bli med han til paradis. lukas 23:43
det var det ansiktet disiplene fikk se inn i da de trodde sin mester var død, men plutselig stod foran dem og viste at heller ikke døden kunne vinne. johannes 20:20


Jesus;
et synlig bilde av en usynlig Gud.
i mørket; et ansikt og øyne som skinner av
håp, glede, fred, nåde og kjærlighet.




du er Guds ansikt i mørket.
  
  

mandag 26. desember 2011

sangstrofen: fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.


"fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg."
fra en krybbe var vuggen.


jula er så mye mer enn Jesusbarnet.
jeg vil igjen, som i fjor, sitere carola: 


"mange blir jo litt mer kristne opp mot jul og det er fint,
men jeg ser lenger enn julen.
jeg ser lengre enn en baby, 
jeg ser en oppstått Jesus.
frelsen og håpet, kjærligheten, gleden, forsoningen og den hellige ånd."



   

søndag 25. desember 2011

hva gaver forteller.


noe av det første vi forbinder med jul er ofte 
gaver. 
jul handler om å gi. 


i går var familien samla her i huset og vi ga gaver til hverandre. 
også andre hadde gitt gaver som vi kunne åpne. 
jeg kjenner meg takknemlig


gaver er ikke et norskt fenomen. 
kanskje er ikke julegaver noe som du finner overalt,
men gaver, det gis i hele verden.


når sosialantropologer skal studere en kultur er gaver noe av det første de studerer. 
hvorfor?
fordi gaver forteller noe om forholdet mellom mennesker.
relasjoner. 


det Gud har gitt sier noe om hans forhold til oss. 
jula handler om at Gud ga.


denne høsten har vi snakket om at Gud er for oss i ungdomsarbeidet i sentrums
oppsummert i romerbrevet 8:31-32 slikt:


hva skal vi så si til dette?
er Gud er for oss, hvem er da mot oss?
han som ikke sparte sin egen sønn,
men ga han for oss alle,
kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?


om en vil finne ut hvilket forhold Gud har til oss
er det et fint utgangspunkt å begynne med å studere hva Gud har gitt. 
og hvilke gaver han gir.


jul handler om at Gud ga.
Jesus.


  

lørdag 24. desember 2011

sangstrofen: kom, Jesus! vær vår hyttes gjest! hold selv i oss din julefest!


"kom, Jesus! vær vår hyttes gjest!
hold selv i oss din julefest!"
fra det kimer nå til julefest.


om få timer ringer det i klokker over hele landet. 
hadde jeg vært i sandnes hadde julegudstjeneste i sentrumkirken kl 15 vært et selvsagt valg.
klokker som ringer jula inn.
festen kan starte. julefesten.


min julebønn: 
Jesus, kom og vær midtpunktet.


jeg vet han kommer. 
jeg vet han vil være mer enn bare gjest
han vil ta bolig i blant oss. flytte inn altså.


jul gir tid til å igjen skape rom
rom for Jesus i våre liv.
at han skal få holde fest i oss.
det gir glede. en glede som holder i oppturer og nedturer. 
hele året.


julefokus = Jesusfokus




  

torsdag 22. desember 2011

sangstrofen: aldri forstummer tonen fra himmelen.


"aldri forstummer tonen fra himmelen."
fra deilig er jorden.


å forstumme betyr lyd som dør bort,
kanskje bare fades ut.


denne lyden blir aldri borte
kommer aldri til å dø ut.
lyden fra himmelen. 
som hørtes første gang fra en engel på marka i betlehem.


en glede for hele folket. 
frelseren er født.


det står fast.
i tider som kommer og tider som henruller. 
aldri dør dette ut. 
juleevangeliet, budskapet om Jesus.


som gjelder alle steder, i alle kulturer, til alle tider. 
en glede for hele folket.


siden den natta i betlehem 
har lyden aldri stilnet. 
ikke forstummet.

onsdag 21. desember 2011

sangstrofen: himmel og jord møtes i natt.


"himmel og jord møtes i natt."
fra himmel og jord møtes i natt.


denne julesangen er ny for året. i alle fall for meg.
nordnorsk. kanskje derfor den ble ekstra fin?


"himmel og jord møtes i natt"
synes jeg er en fantastisk beskrivelse av det som skjedde i jula.
noe skapte et møtepunkt mellom oss og det så egentlig fjerne. 
himmelen er på mange måte noe fjernt. som vi bare skimter. men ikke "når opp til."
noe dro himmelen ned. i alle fall en smak. 
dette noe var noen


Gud ble menneske,
og tok bolig i blant oss.


den fjerne himmel som vi ikke når
kom nær så vi kunne ta del i


å møte Jesus er å møte noe av himmelen. 


sangstrofen fortsetter:
"himmel og jord møtes i natt.
stemmen av frihet 
- en dyrebar skatt."


jesus sier (matteus 13:44):
himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. 
en mann fant den
dekket den til igjen, 
og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide,
og kjøpte åkeren. 


å finne skatten. juleskatten.
lete der som himmel møter jord. 


  





mandag 19. desember 2011

sangstrofen: for deg, for deg alene jeg leve vil og dø.


"for deg, for deg alene jeg leve vil og dø."
fra mitt hjerte alltid vanker.


en av de aller fineste julesangene. som treffer hjertet, fordi den handler om hjertet.
og det livet som utgår fra det.


få julesanger tar vel mer konsekvensen av hva jula handler om enn denne.
store ord. mektige ord. 
litt sånn tenk-over-før-du-synger


jula handler om Gud som ble menneske. 
det handler om Jesus. som kom. 
Jesus endte ikke sitt liv her på jorda i krybba,
men på korset
for min skyld. jula strekker seg lenger enn til en fødsel.


når man ser dette,
juleåpenbaring, 
skjønner man at dette er hva det handler om. dette livet, og det som en gang kommer. 


jeg vil leve for deg, Jesus.
jeg vil dø for deg, Jesus.
deg alene.


kanskje er strofen inspirert av paulus som sier til filipperne at:
for meg er livet kristus og døden er en vinning.


mitt hjerte vanker. 


  

lørdag 17. desember 2011

juleserien:sangstrofen


det har lydt noe julemusikk i bakgrunnen til alle aktivitetene de siste ukene. 
julemusikk er stemning,
og noen sanger er virkelig de man forbinder med jul.
bare fordi man alltid synger de. 
de er julesangene. 


mange av sangene er nettopp det. godstemning. julestemning.
men så er det noen av sangene som er så mye mer.
de forteller sannheter
sannheter om julen. sannheter om livet. 
noen strofer har hoppet ut de siste ukene. truffet hjertet


juleserien har derfor fått tittelen sangstrofen.
ulike strofer som treffer


  


skrivemodus.




å lande en lørdagsformiddag i sofaen med langrennsguttene og skiskytterne i bakgrunnen er fint. 
ekstra fint siden første eksamen på masteren er innlevert, finalen av 2011 med sentrumkirken_ungdom er gjennomført og travle uker øyeblikk går inn i julemodus. 
så litt tid til å tenke, skrive og takke


skrivemodus kom med eksamensoppgaven. i alle fall sånn på andre dagen. 
jeg gleder meg til å skrive.  mye mer. de neste dagene. 

og starter min serie; sangstrofen.
  

onsdag 9. november 2011

dagens tanke:

  
..å høre etter når visdommen roper. 

  (tanke etter å ha lest ordspråkene 8)

tirsdag 8. november 2011

og der bygde abra(ha)m et alter for Herren.

   


jeg har fått meg ny bibel
2011-oversettelsen. fantastisk!
i den anledning har jeg igjen bestemt meg for å gå for perm-til-perm-varianten,
og har derfor de siste ukene befunnet meg i 1.mosebok,
blant historiene om de første menneskene her på jorda. 


jeg har på nytt latt meg inspirere av abraham. 
abrahams tro og hans bestemmelse om å stole på Gud 
er ting som tidligere har utfordret og inspirert meg.
denne gangen har abrahams respons til Gud vært det som har fanget min interesse. 


flere ganger, hvor historien forteller at Gud har talt til abraham, er abrahams umiddelbare respons å bygge et alter


alteret var både et minnesmerke om noe Gud hadde vist for én,
og en plass man ofret til Gud som en gave og overgivelse. 


Gud hadde gjort noen ting tydelig for abraham.
jeg tror abraham bygde alteret for at det skulle være en påminnelse til seg selv i hverdagen om det løftet Gud hadde gitt han. 
alteret gjorde det vanskelig å glemme.
jeg tror også abraham ønsket å gi noe tilbake til Gud. i takknemlighet


et av stedene hvor han bygger et alter er der han hadde valgt å bosette seg. 
i hverdagen
en stadig påminnelse. og et sted å gi respons. 


hva minner meg om det Gud har sagt?
hvor gir jeg min respons?

lørdag 15. oktober 2011

bibelforbilde: rut

   


historien om rut begynner på mange måter med en sultkatastrofe.
av den typen som driver folk på flukt. 
hungersnøden i israel får folk til å se andre steder, blant annet til moab.
no'omi og elimelek, et ektepar, er to av de som drar dit sammen med familien sin. 
sønnene het maklon og kiljon, for de som er interessert i navnedetaljer.


å flytte til moab ble for denne familien på mange måter å gå fra en tragedie til den neste.
elimelek dør, og familien er uten far.


sønnene, maklon og kiljon, gifter seg med to fininger fra moab; orpa og rut.
no'omi er nok glad for at sønnene kan ta seg av henne og føre familien videre.
det var ikke helt en tid det var særlig overlevelsesdyktig å fungere i samfunnet uten mann


så rammer tragedien familien på nytt
(sånn du tenker; hvorfor dem - igjen? av og til virker det som noen blir rammet av så urettferdig mye..)
begge sønnene dør. nokså tidlig i ekteskapene sine. ingen har en gang rukket å få barn. 


rut og orpa er igjen. 
stuck med svigermor.
og hvordan skulle disse tre overleve uten menn?


no'omi vil tilbake til israel. kanskje finne noen slektninger der som kan ta seg av henne. 
hun sier til svigerdøtrene av de må bli i moab, finne seg nye menn og få seg et liv.
det eneste som virker logisk å gjøre midt i denne store tragedien.
orpa følger svigermors råd.
men ikke rut, rut vil bli med no'omi;


"ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
måtte Herren la det gå meg ille
både nå og siden
hvis noe annet enn døden 
skal skille meg fra deg!"
ruts bok 1:16-17


når jeg leser dette så tenker jeg; oi, hva er det som har skjedd her? hva i all verden er det som gjør at rut har slik en holdning?


rut blir med no'omi. 


det er tre ting jeg særlig utfordres til å lære av rut:


1. rut la seg ikke ned i senga, 
spiste is og syntes synd på seg selv.
hun tok heller ikke enkleste utvei.


hva gjør vi når livene våre ikke går like bra?
når ting ikke gikk som planlagt, eller vi kanskje til og med føler at Gud svikter oss?


hva da? ...når det ikke er så enkelt å være kristen lenger. 
fordi det ikke er en dans på roser. 


rut står egentlig hjelpesløs tilbake.
skal hun forlate det livet hun har begynt på,
den Gud som hun har begynt å tro på?


rut er mitt forbilde i det å takle en vanskelig situasjon,
med å se på andre enn seg selv.
leve for noe større enn seg selv.
leve for Gud og andre mennesker.


vi kommer alle til å oppleve ting som er vanskelige. og som føles urettferdig.


kan man da stole på Gud? 
fortsette å stole på Gud.


ruts valg sier: "Gud, jeg vil fortsatt stole på deg. jeg vil fortsatt leve for deg. 
jeg vil bety noe for andre rundt meg."


Gud er trofast.
videre i historien når rut og no'omi er tilbake i israel får rut en mann på underlig vis.
ja, det er faktisk helt sykt (du kan lese hele historien i ruts bok).
en mann som forsørger både henne og svigermor, og familien de får etter hvert.


å stole på Gud handler om tro.


(bibelvers i sammenhengen; jesaja 43:1-4, matteus 6:33, 2.kor.4:16-18)




2. rut startet noe nytt i sin familie.


"din Gud er min Gud!"
det startet noe nytt med rut som ikke hadde vært der tidligere. 
Gud hadde ikke før vært en del av hennes, eller av hennes slekt og familie, liv. 
og kanskje er det særlig når utfordringene kommer at det valget blir tydelig.
hva velger jeg nå?
orpa snudde og gikk tilbake.
rut fortsatte løpet. 


det kan starte noe nytt med deg. i din familie.
hva velger du?


(bibelvers i sammenhengen; filipperbrevet 3:7-12)




3. rut sin bestemmelse gjorde vei for Jesus.


i slektstavla til Jesus dukker rut opp. matteus 1:5
rut blir mamma til obed, som blir far isai, som blir far til kong david...
...og videre fortsetter rekka helt til Jesus
Jesus Kristus. verdens frelser.


hver person i rekka er viktig
rut tok sin plass.


vi har alle en rolle i Guds plan.
han er plassert oss der vi er med en hensikt. 


liv som gjør vei for Jesus.
slik at han får bli synlig. 


(bibelvers i sammenhengen; 2.kor.4:5-7)



torsdag 13. oktober 2011

på tur med stjernene.


noen dager trenger en lengre start enn andre.
sånn bare for å få satt fokus på det man vil,
før alt setter i gang. 
så i går satte jeg vekkerklokka på 05:00,
og våknet til en ny dag som enda ikke har hatt soloppgang.
men da ble det tur med stjernene
og månen


så nydelig vakkert. 
med nye dager. sånn akkurat i det de er i ferd med å starte.
og alt er helt stille.
røyken ligger over vannet. 
og månen skinner sterkest. 



å se på månen og stjernene
gjør meg så trygg på at 
Gud har kontroll

nå glimter sola øyeblikk til. 


på tur med stjernene er det bare så naturlig
å minne seg på at Guds nåde er ny.
ny hver eneste morgen









mandag 10. oktober 2011

bibelforbilde: ester


jakten på norges nye superstjerne er i full gang.
idol ruller på nytt over norske tvskjermer,
og diskusjonene går om hvem som bør stemmes ut og hvem som bør få bli.
mange har kanskje allerede valgt seg ut sin favoritt,
men det vil enda gå en del uker før vi vet hvem vi kan kjøpe plata av i butikken etter jul. 


idol kom til norge for første gang i 2003.
siden da har programmer som x-faktor, norske talenter, skal vi danse og skaperen, stadig fylt større deler av norsk tv-program. 
vi elsker det. vi engasjerer oss. og kjenner gjerne en eller annen som har vært med, eller prøvde å komme seg med. kanskje har vi til og med vært med selv?
konkurransen om å nå helt til topps. bli norges nye stjerne.


vi tenker kanskje at dette er en ny greie som vi har funnet på de senere år.
det er det ikke.


ca 500 år før kristus var det en tilsvarende konkurranse som var større enn norske talenter, idol, miss norway og x-faktor til sammen. 
audition varte i 12 måneder(!)
du kan jo selv tenke deg presset når vi ser norske deltakere få sammenbrudd på grunn av spenningen og forventningen etter kun én dag...


noen får platekontrakter, andre får pengegevinster. 
på denne konkurransen var gevinsten større enn som så. 
det var audition på hvem som skulle få gifte seg med kongen. 
den persiske kongen. 
kongen av det persiske riket, riket som var et av de største og kjent i hele verden. 


kongen kjører idol, med et innslag av happy day med jan thomas,
og den som klarer seg best får bli dronning. 


ei av de jentene som meldte seg på var ester
hun tilhørte en annen folkegruppe en det kongen var av.
faktisk var folket hun tilhørte okkupert av stormakten.
men ester var villig til å gi det et forsøk - hun ville prøve å vinne konkurransen


det som skjer er at ester vinner. hele greia.
hun ser bra ut og blir den mest populære. 
vi kan lese i bibelen at "kongen elsket ester mer enn de andre kvinnene."


ester kommer i en posisjon der alle vet hvem hun er. 
alle ser på henne. hun ble jo valgt ut. er den nye dronninga. 
ble det hun drømte om. 


hva nå? er hun villig til å ta sjansen på å la folk se på noe annet enn henne selv?


det som skjer videre er nemlig at det folket ester tilhører skal, på grunn av uheldige omstenigheter, henrettes. alle skal utryddes. men kanskje, dersom hun sier i fra, kan hun redde alle sammen. 
hun har jo kontakter, er kona til kongen. 


skal hun ta sjansen? skal hun risikere at den seieren hun har oppnådd viskes ut i ingenting?
eller skal hun safe og redde seg selv?


kongen visste ikke at ester var jøde. nå er hun dronning.
ester og noen andre fra hennes folk tenker;
"kanskje er det derfor jeg har fått denne posisjonen. kanskje er det derfor jeg er her - for å redde folket mitt."
ester bruker sine kontakter, tar sjansen, med livet sitt som innsats.
forteller hun er jøde, og ber om at hennes folk må spares. 
får medhold.
og redder et helt folk fra å dø.


hva er det som gjør at hun tørr å ta fokuset bort fra seg selv?
hun som har nådd til topps i idol og har alle øyne festet på henne. 
hvordan tørr hun og heller si; "se der!"
risikere meg og min egen posisjon for at andre skal få leve?


jeg tror ester visste at Gud er til å stole på.
noe er også viktigere enn at folk ser på meg. 


hva skal vi da si til dette? hvis Gud er for oss, hvem er da imot oss? 
romerbrevet 8:31




les hele historien i esters bok i bibelen.  




søndag 2. oktober 2011

kun nyhetsverdi?



jeg nekter å la mennesker bli informasjon for meg. 

bak nyheter og tall. 
så finnes det mennesker
liv. historier. hverdag. familier. tanker. følelser. 

hvert eneste menneske. har et liv. en hverdag.
har en verden som fortjener å bli sett. 
fordi hvert menneske teller.

mennesker som har verdi selv om saken mister sin nyhetsverdi
mennesker som er mer enn informasjon på en nettside. 

hvordan forholder jeg meg til det?
hva er min reaksjon til verden og menneskene rundt meg?

informasjonssamfunnets utfordring er at det er informasjonen som kan bli verdien. 
kunnskapen om noe. 
informasjon om hvordan det står til med mannen i gata, det norske folks psykiske helse og sultne barn i afrika. 

det er ikke informasjonen som teller,
det er menneskene. 
jeg nekter å la mennesker forbli med informasjon.

kanskje kan jeg ikke forandre hele verden,
men jeg kan forandre verden til en person. 


lørdag 10. september 2011

hva er det som er så vakkert med føtter?


jeg vet ikke med deg,
men jeg har aldri hatt et særlig romantisk forhold til føtter og tær.
sannheten er at jeg knapt klarer å se på mine egne,
og har absolutt ikke behov for å studere andres heller.
det gjenstår enda at en av mine venninner, selv på sin topp av forelskelse,
har dratt fram guttens føtter som noe spesielt vakkert. 
"åh, han har så fine føtter.." har foreløpig uteblitt i beskrivelsene. 
at Jesus vasket føtter syns jeg egentlig er mest ekkelt. (derimot større respekt.)


i bibelen står det to steder om vakre føtter
"hvor deres føtter er vakre..." begynner det ene, som mest høres ut som starten på et svulstig dikt.
en annen plass står det: "å, hvor vakre hans føtter er på fjellene..." 


hvorfor er disse vakre?
hva er som gjøre sure føtter noe å trakte etter?


det som gjør føttene vakre er hva de setter oss i stand til å gjøre
vi fortsetter bibelverset:
"å, hvor vakre hans føtter er på fjellene,
den som forkynner evangeliet,
den som bringer bud om fred
som forkynner evangeliet om gode nyheter,
som bringer bud om frelse..."


føttene betyr at vi kan gå ut.
gå ut og bety en forskjell.
fortelle og skape forandring.
du forandrer sannsynligvis lite med å bli sittende i sofaen.


hva er det som forandrer et menneske?
troen på Jesus.


for hver den som påkaller herrens navn skal bli frelst.
hvordan kan de da påkalle ham som de ikke er kommet til tro på?
og hvordan kan de tro på ham som de ikke har hørt om?
og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
og hvordan kan de forkynne om de ikke blir utsendt?
som det står skrevet:
hvor deres føtter er vakre som forkynner fredens evangelium,
som forkynner evangeliet om de gode nyheter!
romerbrevet 10:13-15


sure føtter er godt fordi de har gått. 

lørdag 3. september 2011

vi burde speile oss mer.



når jeg leser 2.korinterbrev kapittel 3,
og det topper seg med avslutningen i vers 18,
tenker jeg at vi bør speile oss mer.


hvem vi vil bli lik varierer,
men jeg tror de fleste av oss jenter har sniket litt på bildene i et og annet ukeblad og kanskje håpt vi kunne bli som "henne".
kanskje er det også slik at noen gutter i all hemmelighet har ønsket seg noen av musklene og ferdighetene til en og annen idrettsutøver. 
så er det oss selv vi er. 


men om jeg da sier at vi likevel kan forandre oss,
ja - til og med bli forvandlet,
hva tenker du da?


vers 18 sier nemlig at fordi vi lever livene sammen med Jesus,
og kan se på han og være sammen med han,
så blir vi forvandlet til det samme bilde.


vi blir forvandlet til det vi ser.
sånn at det som preger oss,
også i møte med andre mennesker,
er Jesus.


"og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil,
vi blir alle forvandlet til dette bildet,
fra herlighet til herlighet,
og dette skjer ved Herrens Ånd.
2kor3:18



mandag 29. august 2011

Jesus fra morgen til kveld.

de siste dagene har jeg latt meg fasinere 
av salme 63.
fordi den beskriver det å leve med Gud så veldig fint.


først så slår den fast, sånn helt i startet, at:
"Gud, du er min Gud."
en setning jeg har sagt høyt til meg selv de siste dagene,
og jeg kjenner jeg blir glad og stolt når jeg sier det.
at; Gud, du er min Gud!
for en ære å få lov til å si det. 


salmen fortsetter med tidlig om morgenen.
hva er greia tidlig om morgenen?
jo, at jeg vil søke Gud.
henvende meg til han i det dagen starter.
tidlig.


noen vers senere er det blitt sent.
sent og sengetid;
når jeg minnes deg i min seng, grunner jeg på deg i nattevaktene.


i mellom tidlig morgen og sengetid 
er det Guds nåde som trekkes fram.
hvem han er, og hva vi finner i han.
det david finner gjør at han konkluderer:


slik vil jeg love deg så lenge jeg lever


fra tidlig morgen til sene kveld;
Gud, du er min Gud.


salmen anbefales lest i sin helhet.