søndag 28. februar 2010

OLtanke10: trenere som har gjort det samme selv.



mange av trenerne til de norkse troppene har vært tidligere idrettsutøvere selv.
de har vært i gamet, følt det på kroppen og vet hva det går i.

ofte så tar nettopp det neste generasjon idrettsutøvere enda lengre.
man får høste av andres erafringer og kompetanse på området,
og blir i stand til å selv bare gjøre det enda bedre.

trenere som gir videre av det beste av det de sitter inne med.
kombinert med en ånd av å heie nye folk fram.

trenere som det trengs ikke bare på idrettsbanen. de trengs overalt.
for nye generasjoner kommer hele tiden.

lørdag 27. februar 2010

OLtanke9: leker i utvikling.




det var en gang da langrenn kun gikk i klassisk stilart og man startet på intervall.
det var en gang da hopperne hoppet med beina samla.
det var en gang da ikke curling, snowboard og sprint stod på OLprogrammet… …og den gangen er det ikke så lenge siden heller.

OL er leker i utvikling.

du trenger ikke hoppe mange OL bak i tid før du finner ting på årets program som mangler. og du trenger heller ikke lete lenge etter gamle klipp som viser helt andre måter å gjøre ting på.

det er nye øvelser. nye teknikker. ny type baner og løyper. nytt utstyr.
det er nye måter å drive idrett i snø på.

noen har turt å tenke nytt. noen har kommet med nye ideer. noen har funnet nye måter å gjøre ting på. noen har tenkt på hva man kan gjøre for å gjøre det hele mer tilgjengelig og attraktivt for publikum. noen har forbedret teknikkene, og kommet opp med helt nye - som gjør at det går raskere, lengre eller smidigere.

det er alltid noen som vil være skeptisk og minnes tilbake til de gode, gamle dager.
men jeg er av den oppfatning at det har blitt bedre og bedre,
samt synes det er veldig gøy at jeg kan se skøytende skiskyttere starte samtidig på en fellesstart og vite at første mann i mål vinner. underholdning som holder.

det var en gang er ikke lenger nå.


OLtanke8: hvor kom han fra?


"..har vært den store overraskelsen dette OL," er en setning man hører kommentatorene si noen ganger i løpet av mesterskapet.
utøvere som plutselig bare dukker opp og gjør sine livs løp. utøvere som ingen hadde regnet med som presterer maksimalt. og du bare tenker; hvor kom han fra?

man blir et overraskelsesmoment.
for de fleste.

(men ikke for alle… (tygg litt på den..) )

jeg liker folk som dukker opp på den måten.
som overrasker, kommer på banen og bare tar det hakket lenger enn folk forventet.
de har gjerne sittet litt på "sidelinja" eller oppholdt seg litt "bak" i løypa, sett på og studert de andre,
og plutselig tar de steget ut og inntar sitt potensial.
gjør klart at "fra nå av kan dere regne med meg.."


fredag 26. februar 2010

OLtanke7: bak i kulissene

et gull vinnes sjeldent alene var jeg inne på i tanke 5.

saken er at reisefølget med den norske OLtroppen er på mange hundre, og vi kan navnet på ytterst få av dem.
du ville ikke ha kjent dem igjen på gata,
du ville ikke ha spurt om autograf,
og du ofrer dem sjeldent en tanke.

men..

det er noen som har smørt ski dag og natt.
det er noen som har hjulpet utøverne med å holde fokus i tankene.
det er noen som har kontroll på alt utstyr.
det er noen som lager egen norsk mat slik at utøverne har mat de er vant til.
det er noen som sekunderer.
det er noen som står klar om noe skulle gå galt.
det er noen....


saken er også at det er mange som ikke en gang er med i reisefølget som kanskje har hatt sin innvirkning.

kanskje er det noen som lærte bort reglene i curling.
kanskje er det noen som trente ungene i bygda flere ganger i uka i mange år.
kanskje er det noen som så et potensial og tipset videre.
kanskje er det noen som arrangerte skirenn.
kanskje er det noen som bygde hoppbakke.
kanskje er det noen som investerte penger i nytt utstyr.
kanskje er det noen som har kjørt milevis hver vinter for å bringe dit det er snø.
kanskje er det noen som stekte vafler slik at idrettslaget skulle ha mer penger.
kanskje er det noen som har laget treningsprogram.
kanskje er det noen....

kanskje er det noen som troppen ikke kunne vært foruten. sånn på et tidligere tidspunkt. som gjør at de er der den er den dag i dag?

uten de i kulissene blir det ingen OLutøvere.

over alt trenger vi folk i kulissene.
selv vet de at selv om ingen husker navnet mitt så er det helt nødvendig at jeg er her.
det vil ikke vinnes uten.



torsdag 25. februar 2010

OLtanke6: å gi fra seg sin egen plass.



ola vigen hattestad seiler opp til å bli en av OLs største helter i den norske troppen slik jeg ser det,

og det uten å ha tatt noen medalje. noe han forøvrig kunne ha gjort.

men han valgte å gi fra seg plassen,
fordi han trodde noen andre kom til å gjøre det bedre.
det kaller jeg storhet.

ola var nemlig tatt ut til å gå på sprintlaget sammen med northug,
noe som ikke er rart da han blir ansett for å være verdens beste sprinter,
men kvelden før vurderte ola det annerledes.
han mente pettersen kunne gjøre en bedre jobb,
og ga på eget initiativ fra seg plassen sin.
slik at han selv stod på sidelinjen å se lagkammeratene ta gull,
og ga kanskje bort sitt eget OLgull?! hvem vet..

for meg blir ola stående som en helt.
som ser lenger enn seg selv.
som tørr å slippe andre fram når han ser et mulig større potensial.
som ikke setter seg selv høyest,
men tenker på laget og lar andre vinne.
wow.

med sånne folk på laget er det ikke rart det går bra,
det er en holdning av gull.





tirsdag 23. februar 2010

OLtanke5: deler gleden og gullet.





pølsa påpekte i går hvordan de takker og deler gullet med et helt sprintlag...
..de ville ikke klart det uten sprintlaget.

( bak en gullmedalje står det sjeldent én enkelt mann eller kvinne... )

OLtanke4: resten av OLprogrammet.



i sammenheng med forrige innlegg kan du her sjekke ut resten av OLprogrammet,

og kanskje finne ut hva du kan dele sammen med noen flere.

OLtanke3: delt idrettsglede.



å se OL alene er en ting.

å se OL sammen med andre er noe helt annet.

dette OL har jeg gjort begge deler.
og har konkludert med at delt idrettsglede er det beste.
å heie sammen.
sist tirsdag ble i så fall et herlig delt øyeblikk med 17 mennesker i min lille stue,
som entusiastisk heiet på skiskytterne med både basun, roping og vill entusiasme.
det samme ble fredag da vi flesket oss til med storskjerm på sentrumskontoret,
og så bjørgen tok gull på 15 km og den ene var mer giret enn den andre,
og vi diskuterte skiteknikk og dagsform.

veldig mye smaker best når du deler det med andre.


fredag 19. februar 2010

OLtanke2: drøm blir virkelig.

jeg hørte en smart dame si en gang at
en drøm kan du få på et øyeblikk,
men det kan ta et helt liv å fullføre den.

drømmer kommer fort.
og av og til kan det være vanskelig å holde fast på drømmen.
i år etter år.

derfor er det to damer som har inspirert til nettopp det de siste dagene,
å ikke gi opp.

marit bjørgen drømte om OLgull som 12åring.
siden da har det vært både oppturer og nedturer i skisporet.
og mange har nok de siste sesongene hevdet at det er bare å legge opp,
skikarrieren er over..
men bjørgen nektet å gi opp drømmen,
og har i år kommet tilbake etter noen vanskelige sesonger.
og når hun i kveld får sin andre gullmedalje rundt halsen på tre dager,
er det noe som inspirerer.

tora berger skrev om OLgull i 2010 som sitt personlige mål i en skolestil da hun var 17,
og mange ville nok le litt av en det man gjerne vil kalle for naiv tenåring med for store ambisjoner.
men tora berger har ikke latt seg skremme av livets realiteter og voksne utfordringer,
bare gått for gull hver gang hun har stilt til start.
og igår stilte hun til start med samme holdning som alltid.
gikk i mål med best tid.
fikk norges første olympiske gullmedalje som kvinnelig skiskytter gjennom tidene.
skolestilen ble mer enn en pikedrøm,
den ble en fulltreffer av et mål; det ble OLgull i 2010.

virkelig.


mandag 15. februar 2010

OLtanke1: stiller aldri til start uten å gå for gull.


jeg liker holdningen til tora berger.
da hun ble intervjuet om løpet før sprinten i skiskyting på lørdag,
og de spurte om hva hun håpte på for løpet, svarte hun;
- jeg stiller aldri til start uten å gå for for gull.

det er noe med den holdningen som jeg kjenner jeg liker, og som får meg til å heie på tora litt ekstra.
holdningen om at jeg går for det beste og jeg skal gi mitt beste.
gå for gull.

ikke alltid slår det inn. men holdningen er der.
jeg går for seier.
og alle vet at for at det skal bli seier må jeg gi mitt beste.

nå ble det ikke gull på tora på lørdag.
men jeg heier,
og satser på at hun henter seg kraftig inn på jaktstarten imorgen
- vi vet jo at hun ikke stiller uten å gå for gull...

hvordan hun foreløpig ligger an kan du se på startlista her.

OLtanker.



jeg er nok av de som er over gjennomsnittet interessert i vintersport.

og OL kommer hvert fjerde år som en nærmest høytid.
ropinga er igang.
pulsen stiger.
feelingen når nordmenn stiller til start er meget nervøs.

det er noe med idrett som engajerer.
og skaper glede.

jeg syns derfor det er på sin plass at bloggen min blir full av OLtanker de neste par ukene,
mulig med innslag av annet,
og siterer dermed paulus (apostlenes gjerninger 17:28);
"for det er i ham vi lever, beveger oss og er til."

det blir mye liv og bevegelse.
og måtte nordmennene være de som beveger seg raskest!

onsdag 10. februar 2010

akkurat nå gleder jeg meg mest til:



jeg gleder meg til en haug med greier.

det er så enormt mye spennende som skjer,
og begivenhetene kommer som perler på en snor.


helga. da får vi, kirka, besøk av thomas åleskjær og egil svartdahl (stemme det; tv-pastoren) og det blir noen herlige dager tre dager til ende. og noe som er mest stas med helger som det er alle de finFine folka du treffer. trykk her om du vil se en video med flere detaljer om helga.

tentro. til høsten starter vi opp tentro i kirka. det er jo enda en stund til høsten, men i dag er faktisk tentro høyt oppe på glede-seg-lista fordi det kommer til å bli så enormt kjekt. tentro er et frikirkelig konfirmasjonstilbud. og jeg kjenner at det første konfirmasjonskullet i sentrumkirken kommer til å være en hit. oioioi. vi kommer til å få det så enormt kjekt. så; er du konfirmant i 2011 - følg med!

OL. få ting er kjekkere enn å se norske skiløpere gå først over målstreken. og nå er det straks duket for 16 dager feststemning hvor vi får håpe det blir gøy å være norsk. en ting som gjør at OL blir ekstra kjekt er at det bringer 16 dager med muligheter til å oppleve idrettsglede sammen med mange andre. her er det bare å benke seg sammen og holde pusten på likt når OL-gullet avgjøres på siste skyting i eksempelvis stafett. mye å glede seg til.


fredag 5. februar 2010

det tar mindre enn 5 minutter...


..å gi noen en klem.

..å skrive en hilsen til noen på facebook.

..å si til noen at man er glad i dem.

..å skrive en oppmuntrende sms.

..å starte dagen med en bønn til Gud.

..å spandere en kaffe på noen fra kantina.

..å ringe noen å ønske dem en nydelig dag.

..å tenke noen bra tanker.


det er mye bra som ikke krever all verdens med tid.


torsdag 4. februar 2010

oppfølgingstanke.

tenk om alle tenkte;
hvordan kan jeg idag bidra til at eksempelvis ungdomsmøtet bare blir enda bedre ?

fytti.
det er så uante muligheter.


mer enn seg selv.


jeg har tro på ungdommer som har skjønt at de kan leve for noe høyere enn seg selv,
og som vil det.
for en høyere hensikt.

som ikke bare tenker på seg selv,
men også tenker på andre.

som ser muligheter i hverdagen,
og tenker at jeg kan være den som...
..inviterer folk hjem til åpent hus.
..baker den kaka og tar med seg fordi det hadde vært så kjekt hvis noen gjorde det.
..spør om de skal plukke opp noen venner på vei til kirka.
..gjør noe ekstra ut av det de kan fordi de får en bra idé som de ikke bare lar bli med tanken.
...

folk som skaper miljø,
med å være den de er,
fordi de også ser de andre.
og tenker deres beste.

der man bruker tid på det som trengs å bli gjort,
og ikke bare forventer at det får noen andre gjøre.

bidra er et ord man liker.
delta også.
bidragsytere og deltakere.

deltakere i liv og kirke. som ikke sitter på sidelinja og er tilskuer,
men som er med på det som skjer.
fordi man ser at det som skjer er for noe høyere.
enn seg selv.

det innebærer kanskje noen stunder av ting som er kjedelig, tungt, slitsomt, og hvor man kanskje noen ganger tenker at det hadde vært så mye mer lettvint å bare tenke på seg selv.
for det er ikke alltid en lek og en fest det å litt glemme seg selv og sette noe annet foran.
men det vil alltid være noe å ofre om man vil oppnå resultater.
leve liv som får betydning.

hvor man ikke venter på at noe skal skje, men man skjer sjøl!
det er så enormt mye spennende som kan skje,
hvis vi vil... eller kanskje skal man si hvis vi gidder?!

la oss være sånn som gidder.
som betyr noe.
og som lever for noe.
som er så enormt mye høyere enn oss selv.





mandag 1. februar 2010

til sentrumsungdommen:



ok.
da tar vi fram nøtteknekkeren.
og skal i løpet av de neste ukene (les: 21 dager) knekke noen nøtter.
i sentrumkirken _ ungdom.

jeg har tro på mange
- aha
- wow
- er du sånn også Jesus? kult.

vi finner essensen.
og blir rett og slett bedre kjent med Jesus.

om du ikke har fått bibelplanen kan du få den på fredag eller gi et hint om at du vil ha den på mail.