lørdag 10. september 2011

hva er det som er så vakkert med føtter?


jeg vet ikke med deg,
men jeg har aldri hatt et særlig romantisk forhold til føtter og tær.
sannheten er at jeg knapt klarer å se på mine egne,
og har absolutt ikke behov for å studere andres heller.
det gjenstår enda at en av mine venninner, selv på sin topp av forelskelse,
har dratt fram guttens føtter som noe spesielt vakkert. 
"åh, han har så fine føtter.." har foreløpig uteblitt i beskrivelsene. 
at Jesus vasket føtter syns jeg egentlig er mest ekkelt. (derimot større respekt.)


i bibelen står det to steder om vakre føtter
"hvor deres føtter er vakre..." begynner det ene, som mest høres ut som starten på et svulstig dikt.
en annen plass står det: "å, hvor vakre hans føtter er på fjellene..." 


hvorfor er disse vakre?
hva er som gjøre sure føtter noe å trakte etter?


det som gjør føttene vakre er hva de setter oss i stand til å gjøre
vi fortsetter bibelverset:
"å, hvor vakre hans føtter er på fjellene,
den som forkynner evangeliet,
den som bringer bud om fred
som forkynner evangeliet om gode nyheter,
som bringer bud om frelse..."


føttene betyr at vi kan gå ut.
gå ut og bety en forskjell.
fortelle og skape forandring.
du forandrer sannsynligvis lite med å bli sittende i sofaen.


hva er det som forandrer et menneske?
troen på Jesus.


for hver den som påkaller herrens navn skal bli frelst.
hvordan kan de da påkalle ham som de ikke er kommet til tro på?
og hvordan kan de tro på ham som de ikke har hørt om?
og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
og hvordan kan de forkynne om de ikke blir utsendt?
som det står skrevet:
hvor deres føtter er vakre som forkynner fredens evangelium,
som forkynner evangeliet om de gode nyheter!
romerbrevet 10:13-15


sure føtter er godt fordi de har gått. 

lørdag 3. september 2011

vi burde speile oss mer.



når jeg leser 2.korinterbrev kapittel 3,
og det topper seg med avslutningen i vers 18,
tenker jeg at vi bør speile oss mer.


hvem vi vil bli lik varierer,
men jeg tror de fleste av oss jenter har sniket litt på bildene i et og annet ukeblad og kanskje håpt vi kunne bli som "henne".
kanskje er det også slik at noen gutter i all hemmelighet har ønsket seg noen av musklene og ferdighetene til en og annen idrettsutøver. 
så er det oss selv vi er. 


men om jeg da sier at vi likevel kan forandre oss,
ja - til og med bli forvandlet,
hva tenker du da?


vers 18 sier nemlig at fordi vi lever livene sammen med Jesus,
og kan se på han og være sammen med han,
så blir vi forvandlet til det samme bilde.


vi blir forvandlet til det vi ser.
sånn at det som preger oss,
også i møte med andre mennesker,
er Jesus.


"og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil,
vi blir alle forvandlet til dette bildet,
fra herlighet til herlighet,
og dette skjer ved Herrens Ånd.
2kor3:18