torsdag 26. mars 2009

driven by responsibility.

jo flere fluer i ett smekk, dess bedre spør du meg..
og helst
mange smekk på en dag.

vel, jogging passer perfekt til å få hørt en tale eller flere.
iPod er en gave.
og podcast desto mer.

dagens joggetur ble inspirert fra hillsong london.
og gary clarke.
med deres siste podcast
driven by responsibility.

særlig et eksempel festet seg.
så bra at det resulterte i en del tankevirksomhet,
og kvalifiserte seg så for et blogginnlegg.

av og til kan vi ofte skylde på omstendighetene eller folk rundt oss,
folk sårer oss,
urettferdige ting skjer,
livet viser seg ikke alltid fra sin beste side,
og folk kan til og med skade oss på den ene eller den andre måten.
og det er ikke vår egen feil at det blir som det blir.

men stopper vi opp der i en type passiv bitterhet,
og bare sier; dette er ikke min feil.
?
for så å bare synes synd på oss selv, eller dømme andre for det de har påført våre liv.

det er jo en mulighet,
men man kommer ikke langt med den slags.

gary brukte eksempelet på om du tilfeldigvis hadde blitt skutt på åpen gate av en mann med pistol, og du ble skutt slik at du ikke døde, men fikk et hull i skulderen...
hva ville du ha gjort?
hullet er ikke din feil..
samtidig så er det ikke i dette øyeblikket du forsøker å få tak på personen, finne årsaksforklaringer og fortelle mennesket om hvor lite ansvarlig dette var osv.

nei, det du tenker på er hvordan skal jeg ta meg av dette hullet i skulderen? hvordan kan jeg få stoppet blødningen? hva kan jeg gjøre for å redde meg selv?

ikke min feil.
men mitt hull.

og sånn er det i livet.
ikke min feil,
men det har blitt mitt "hull",
og om jeg tar ansvar og gjør noe med det hullet er det det som vil redde meg.
det er det som er å ta ansvar for eget liv.
og ikke bare legge seg ned å "dø" av omstendigheter eller ting som inntreffer.

spennende tanke som kan overføres til mange områder av livet.
vi kan kun selv ta ansvar i egne liv
og i situasjoner vi rår over.
la oss tette hull, gå videre og ta ansvar.

visdom.

hør podcasten selv fra hillsong london.


tirsdag 24. mars 2009

vel investerte minutter.

noen ganger kan ukene gå i ett.
ting bare blir gjort.
og det som skjer det skjer.
av og til er programmet så fullt at man tenker det ikke er plass til mer.

men som regel er det plass til fem minutter.
man har plass til et fem minutters stopp.
fem minutter der man bare tenker gjennom noen greier.

jeg tror at om man av og til investerte fem minutter på ulik tankevirksomhet så kan det sette større spor i ukene og hverdagene enn man kanskje først tenker.

tenk for eksempel å investere fem minutter til å tenke på hvem man kan invitere med seg i kirka til helga... (for så å gjøre det.)

eller fem minutter til å tenke ut to oppmuntrende sms-er til noen man har glemt.

hva med fem minutter til å bare skrive ned alle velsignelser man kommer på?

det var tre kjappe eksempler på 3x5minutter som kan sette lange spor.
vel verdt investeringa.
avkastninga kan bli enorm.

la oss ha mange slike betydningsfulle stopp.
5 minutter.
i en ellers full hverdag.

torsdag 12. mars 2009

når ting presser på...


..la det få presse deg nærmere Jesus.


- jeg tror det er et av de rådene jeg har fått av en venn i en situasjon som har fått videre meget stor betydning for livet mitt,
og som har vært noe jeg har husket på når ting har presset på.
nærmere.

ting presser på.
man kommer ikke utenom.
tider med press kommer
- på den ene eller andre måten.
vanskelig ting dukker opp.
dumme ting skjer.
kontrollen mistes.
og så videre.
det er lett å presses ned.
det er lett å la seg presse.

men la ikke livene våre bli nedpresset.
eller ende i et press vi ikke helt takler.
men lær av kompissen min du også.
for det er helt klart den beste plassen å presses
- nærmere Jesus.
for der letter presset.

onsdag 11. mars 2009

basert på en sann historie.

på søndag så jeg titanic.
det var sju år siden sist. og jeg hadde så og si glemt hele storyen egentlig.
men så blir man grepet på nytt.
og gråter med.

det er noe med filmer som denne.
filmer som er basert på en sann historie.
for det er liksom ikke bare film.
det har faktisk hendt.
og filmen får en større troverdighet,
og du hører folk rundt deg bekrefte på et innoverpust;
"jah, den er basert på en historie fra virkeligheten.."
alt blir så mye mer ekte.

tenk å ha livet sitt basert på en sann historie.

sånn nært sett er den basert på historien om mamma og pappa.
men om man ser det litt i sånn makroperspektiv,
er livet basert på historien om Gud som skapte mennesket,
i sitt bilde,
til mann og kvinne.

Gud så på sitt eget bilde da han skapte mennesket
- det er historien om mitt liv.

Gud er liv. Jesus sier at han er livet.
historien mitt liv er basert på,
er historien om Jesus.
historien om han som gav sitt liv for at jeg skulle få leve.
evig.

bibelen er full av historier.
sanne historier.
som jeg kan få basere livet på.

stødig.
trygt og godt.

samt så gripende.

og enkelt.

tirsdag 3. mars 2009

knapp med tid.

en bønn.


å kunne forstå

mer og mer
å gripe tak i
enda fastere
å fatte storheten
stadig mer
å bare se
du bli stor

Gud,
bli stor
bli større i mitt liv
jeg vil se,
se mer av hvem du er, Gud
vil trenge mitt hjerte inn til ditt
slik at du hver en dag
kan gjøre ditt til mitt


søndag 1. mars 2009

miste først. så finne.

få ting er kjekkere enn å finne bra greier.
finne en 100-lapp i bukselomma.
finne en kul genser på salg.
finne en gammel bekjent på facebook.
finne noen billige flybilletter til london.
finne på noe gøy sammen med venner.
finne en blomst i veikanten etter en lang vinter.
you name it.

av og til snakker man om at man må finne seg selv.
finne ut hvem man egentlig er.
eller bare finne seg selv i en travel hverdag.

man kan jo sette seg ned, og gå litt inn i seg selv.
den varianten er nok så vanlig,
hører stadig om folk som har prosjekter gående på å gå litt inn i seg selv.

jeg tror døra må opp andre veien.
for å finne seg selv må man ut av seg selv.
som slageren fra min russetid der vi stod og danset på bordene sa:
"ut-av-dæ-sjæl-opplevelse!"
for man må ut for å finne seg selv.

jesus sier at vi må miste vårt liv for å berge det.
det kan høres dypt ut.
men det er ikke så veldig komplisert.
det handler om at for å finne seg selv,
må man finne han som ER livet (les:johannes 14:6)
han er utenfor oss selv,
men i det man finner han,
flytter han inn på innsida og blir et nytt liv på innsida (les: 2.kor.5:17)
man mister noe, men får noe så mye bedre.
og kan rope om kapp med askeladden;
"jeg fant, jeg fant!"

- og følelsen er til og med bedre enn å finne 299,- billetter til london.