hvor skal min hjelp komme fra?

 
salme121 åpner med følgende;
jeg løfter mine øyne opp til fjellene 
- hvor skal min hjelp komme fra?


jeg tror det er mange av oss nordmenn som har stilt oss selv dette spørsmålet de siste dagene.
hvor skal hjelpen komme fra? 
hvordan skal vi klare dette?


kanskje fordi vi alle er rammet.
"i dag er vi alle auf-ere" sa siv jenssen forrige fredag.
det berører oss. 
selv var jeg i london da det skjedde. 
jeg sendte meldinger til de jeg kjente, som jeg tenkte kunne ha vært i nærheten,
bare for å forsikre meg om at alle var i god behold,
noe alle var.
andre gjorde det samme, men fikk et annet svar...


svaret på hvorfor dette har skjedd er heller vanskelig å finne. 
det er så uvirkelig. 
man føler på et slags vakum. 
noe er forandret. hvor skal dette ta oss?


jeg har vært stolt av å være norsk de siste dagene. 
å oppleve reaksjonene og se hvordan folk holder sammen
har vært vakkert. 


jeg tror viktige valg har blitt tatt de siste dagene. 
valg jeg håper vi tar med oss videre. 
det var en som bemerket at hun ikke hadde sett mange facebookstatuser om hvor langt folk har jogget, hvor de har shoppet eller hvor irritert man er på et eller annet.
facebookstatusene den siste uka har vært sitater om håp, demokrati, fred, samhold, godhet og kjærlighet. 


blant annet denne, som har rullet verden over;
"hvis en mann kan vise så mye hat, 
tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen!" 


for når krisen rammer oss 
blir det viktigste viktigst. 
det er noe som faller 
og noe som blir stående.


så blir de da stående, disse tre:
tro, håp og kjærlighet.
men den største av dem er kjærligheten. 
1kor13


tro.
noe man kan sette sin lit til. 
tillit. som er til å stole på. 
når slikt skjer, hvem skal vi henvende oss til?
hvem skal vi stole på? hvem kan vi ha tillit til?


Gud.


"for hos deg er livets kilde. i ditt lys ser vi lys."
salme 36:10


håp.
"samtidig som vi samles i sorg, skal vi ta framtida tilbake ved å vise glede.."
- jonas gahr støre


det er noe med håp som får én til å smile,
fordi man ser en framtid. 
framtidsdrømmer.
håpet blir stående. 
og når ting rakner rundt oss, og noe vi håpte på forsvant,
er det likevel håp som blir stående.


alene i håp til Gud,
vær stille,
min sjel,
for fra han kommer mitt håp.
salme 62:6


en av våre salmediktere har sagt det så fint;
"for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himmelen mer..."




kjærlighet.


utdrag 1kor13:
kjærligheten gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannhet.
kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
kjærligheten tar aldri slutt.


utdrag 1joh4:
og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss,
og vi har trodd på den.
Gud er kjærlighet,
og den som blir i kjærligheten,
blir i Gud og Gud i han.


tro. håp. kjærlighet. 


jeg løfter mine øyne opp til fjellene - hvor skal min hjelp komme fra?
salme 121 fortsetter;
min hjelp kommer fra Herren - himmelens og jordens skaper. 
     

shutka - plassen som treffer hjertet.

  



torsdag, for en uke siden, besøkte teamet shutka.
plassen som treffer hjertet.
i alle fall mitt. 


shutka, en bydel av skopje, midt i europa.
likevel så annerledes enn alt jeg har sett sålangt. 


så fattig. så skittent. så små kår. 
så altfor små hus til så mange. hus som vi kanskje ikke vil kalle for hus.
så mange nydelige mennesker. 


jeg gikk gjennom gatene. sammen med de andre.
men klarte knapt å se. 
fordi tårene rant. uten å ville stoppe. 


jeg kjente at turen i shutkas gater på nytt satte livet i perspektiv.
takknemlighet for det jeg selv har.
utfordret til å gi av det jeg har til de som nesten ikke har noe.
til barn som kan få en annen framtid enn den de tror de får.

barn med gnist i øynene. 
så vennlige. så lette å bli kjent med. 
selv om vi ikke kunne utveksle mer enn kun noen få ord. 
jenter som ville bæres og klemmes.
lenge. 
det var vondt å dra.


i sentrumkirken støtter vi førskolen little friends. 
little friends er plassert midt i shutka og gir titalls av barn en mulighet for en god start på livet. 
en start som legger tilrette for videre skolegang.
en mulighet nesten ingen av deres foreldre og besteforeldre fikk.
flertallet i shutka har ikke fullført grunnskole. 




tomten hvor førskolen i dag ligger er stor. 
det betyr at det er plass til flere.
det er ønsker om å bygge enda et bygg. 


jeg gleder meg til å se det nye bygget stå ferdig.
og vil bidra til at det skjer så fort som mulig. 
slik at nye barn, og flere barn, får muligheter.
alle som er med og gir til sentrumkirkens misjonsarbeid er med og bidrar til dette.


det er lett å registrere og påpeke behov.
det koster å gjøre noe for å møte behovene. 

mor teresa
kom opprinnelig fra makedonia. 
statuen som minner henne er plassert midt i skopje sentrum. 
mor teresa var villig til å betale prisen. 
prisen det kostet å gjøre noe med de behovene hun så.
forbilde!
jeg ønsker å la meg utfordre av visdommen hun kom med;


let us not be satisfied with just giving money. 
money is not enough,
money can be got,
but they need your hearts to love them.
so, spread love everywhere you go.


let us touch th dying, the poor, the lonly and the unwanted
according to the graces we have received 
and let us not be ashamed or slow to do the humble work.

du kan støtte little friends med å gi inn til sentrumkirkens kontonummer;
8545.05.13666 - merk beløpet med "little friends"

SOLtanker fra solens land.

  

det er nest siste dag på vår teamtur. 
#makkissommer11 med sentrumkirken_ungdom har vært en bred opplevelse på mange plan. 
å sitte i ohrid og samle litt tanker rundt alt det som har skjedd er spennende. 
mest fordi det på 9 dager har skjedd så voldsomt mye. 


størst av alt har det vært å få se mennesker møte Gud. 
når vi er på tur, er Jesus med. 
og det har vi virkelig merket. 
særlig sterkt var det i strumica hvor vi hadde leid kulturhuset i byen,
og samarbeidet med kirken som vi er med og støtter gjennom zoran. 
vane er mannen der - en godmann, som ikke snakker engelsk. 
men noen trenger du ikke snakke med selv for å vite typen. 
å bare se han i aksjon med mennesker i vasilevo og strumica gjorde at jeg konkluderte godmann. 
i kulturhuset samlet det seg alt fra barn til vaktmannen på 65 +.
nå var kanskje ikke rammene for møtet av teknologisk høystandard,
men tingen er at Gud alltid kjører full standard på sitt bidrag til slike greier. 


jeg elsker at Gud alltid gjør det han er best på. 


i strumica møtte mennesker Gud denne kvelden. 
og gav respons på at de ville leve livet sammen med han. 
øyeblikk som det er stort. stort for et team fra norge å få være med på. 
en kveld jeg tror hele teamet vil huske.
og jeg vet det var fest i himmelen. 
og det spørs nok om de ikke smelte til med rosa prinsessekaker? 
(bare for å kjøre en rød(rosa) tråd fra talen.) 

skopje, 
vasilevo, 
strumica, 
shutka(eget innlegg om shutka kommer) 
og ohrid. 
plasser som vi har fått besøke disse dagene. 
plasser full av mennesker som trenger Gud.


jeg vet jeg ikke kan forandre hele verden. 
men tenk at jeg kan få være med å forandre hele verden til en person. 
og kanskje en til. og en til. 
en til. 

she's in love with jesus. - knut eirik

historiens 
første landskamp mellom 
norge og makkis i kubb.

fotball, kubb (kubb har nå tatt skopje med storm), fjellturer, kaféliv i alle varianter, kveldsprat på hostellet (shanti hostel - beste verter du kan få!), grillfest, nattliv i parken, small bill, lek med barn, musikkinnslag, tryll&tøys, bilturer og godord. det meste badet i sol. herlige opplevelser med herlige mennesker. mange nye venner. makedonske venner. 

det er stort 
å få bruke 
sommeren 
på noe 
mer 
enn seg selv. 




jeg må også få nevne at jeg har hatt med meg drømmegjengen på tur. for en gjeng. for en magetrim (hahaha latter, sol og sang). en kombinasjon av finfininger som har bidratt på hver sine måter. love you all; dan, doffen, sindre, ann elise, kjartan, helen, karoline, daniel, thomas, knut eirik. takk!