nye sjanser.

i johannes evangelium kapittel 8 finner vi en av bibelens nydeligste historier, syns jeg, og jeg tendenserer til rørt hver gang jeg leser den.

historien gjengitt i korte trekk, med noen egne soltanker og innspill:
jesus er i tempelet og snakker med folk,
så kommer noen med en dame som de har tatt på fersken.
hun er ikke tatt på fersken i hva som helst,
men rett og slett i å bryte ekteskapet. en smell kan man vel si.

loven i landet på den tida var slik at folk som ble tatt i å bryte ekteskapet skulle steines som straff.
og de mennene som kom med denne dama spurte hva jesus mente de burde gjøre med henne.

jesus reagerer med å sette seg ned og skrive i sanden.
etter hvert så sier han til disse at den som aldri har gått på en smell selv, og er feilfri, han kan få lov til å kaste den første steinen på dama.

det ender med at alle snur seg og går.
til slutt er det bare jesus og dama igjen.

jesus hadde aldri gått på en smell. aldri gjort noe feil. (les:uten synd)
han kunne kasta steinene selv.
men valgte å ikke gjøre det.

han kunne også ha kjeftet på dama,
fortalt henne hvor forferdelig dum hun hadde vært,
og så bare latt henne gå.
bare tenkt "drit i, hun der har rota det for mye til for seg selv..."

men jesus sier i steden for at heller ikke han fordømmer henne,
og han stopper ikke der, men gir dama en ny sjanse:
"gå bort og synd ikke mer fra nå av!"

fra nå av - en ny start - ny sjanse - ok, dama hadde gått på en solid smell.
men likevel så droppet jesus å fokusere så mye på fortida, men var opptatt av fra nå av.

det er sånn jesus er. nye sjanser.
fra nå av.

ønsker oss det beste.
etter å ha snakket med denne dama,
som sikkert brukte litt tid på å la ordene synke inn.
så fortsetter kapittelet med jesus' eget svar på hvordan fra nå av kan være annerledes.
"jeg er verdens lys.
den som følger meg, skal ikke leve i mørket, men ha livets lys."

å følge jesus er lys. nye sjanser. nye muligheter.
og en holdning av at fra nå av kan ting være annerledes.

wow. det er sjenerøst.