OLtanker.

jeg er nok av de som er over gjennomsnittet interessert i vintersport.

og OL kommer hvert fjerde år som en nærmest høytid.

ropinga er igang.

pulsen stiger.

feelingen når nordmenn stiller til start er meget nervøs.

det er noe med idrett som engajerer.

og skaper glede.

jeg syns derfor det er på sin plass at bloggen min blir full av OLtanker de neste par ukene,

mulig med innslag av annet,

og siterer dermed paulus (apostlenes gjerninger 17:28);

"for det er i ham vi lever, beveger oss og er til."

det blir mye liv og bevegelse.

og måtte nordmennene være de som beveger seg raskest!

akkurat nå gleder jeg meg mest til:

jeg gleder meg til en haug med greier.

det er så enormt mye spennende som skjer,

og begivenhetene kommer som perler på en snor.

helga. da får vi, kirka, besøk av thomas åleskjær og egil svartdahl (stemme det; tv-pastoren) og det blir noen herlige dager tre dager til ende. og noe som er mest stas med helger som det er alle de finFine folka du treffer. trykk her om du vil se en video med flere detaljer om helga.

tentro. til høsten starter vi opp tentro i kirka. det er jo enda en stund til høsten, men i dag er faktisk tentro høyt oppe på glede-seg-lista fordi det kommer til å bli så enormt kjekt. tentro er et frikirkelig konfirmasjonstilbud. og jeg kjenner at det første konfirmasjonskullet i sentrumkirken kommer til å være en hit. oioioi. vi kommer til å få det så enormt kjekt. så; er du konfirmant i 2011 - følg med!

OL. få ting er kjekkere enn å se norske skiløpere gå først over målstreken. og nå er det straks duket for 16 dager feststemning hvor vi får håpe det blir gøy å være norsk. en ting som gjør at OL blir ekstra kjekt er at det bringer 16 dager med muligheter til å oppleve idrettsglede sammen med mange andre. her er det bare å benke seg sammen og holde pusten på likt når OL-gullet avgjøres på siste skyting i eksempelvis stafett. mye å glede seg til.

noe å invitere med seg venner på:

det tar mindre enn 5 minutter...

..å gi noen en klem.

..å skrive en hilsen til noen på facebook.

..å si til noen at man er glad i dem.

..å skrive en oppmuntrende sms.

..å starte dagen med en bønn til Gud.

..å spandere en kaffe på noen fra kantina.

..å ringe noen å ønske dem en nydelig dag.

..å tenke noen bra tanker.

det er mye bra som ikke krever all verdens med tid.

oppfølgingstanke.

tenk om alle tenkte;

hvordan kan jeg idag bidra til at eksempelvis ungdomsmøtet bare blir enda bedre ?

fytti.

det er så uante muligheter.

mer enn seg selv.

jeg har tro på ungdommer som har skjønt at de kan leve for noe høyere enn seg selv,

og som vil det.

for en høyere hensikt.

som ikke bare tenker på seg selv,

men også tenker på andre.

som ser muligheter i hverdagen,

og tenker at jeg kan være den som...

..inviterer folk hjem til åpent hus.

..baker den kaka og tar med seg fordi det hadde vært så kjekt hvis noen gjorde det.

..spør om de skal plukke opp noen venner på vei til kirka.

..gjør noe ekstra ut av det de kan fordi de får en bra idé som de ikke bare lar bli med tanken.

...

folk som skaper miljø,

med å være den de er,

fordi de også ser de andre.

og tenker deres beste.

der man bruker tid på det som trengs å bli gjort,

og ikke bare forventer at det får noen andre gjøre.

bidra er et ord man liker.

delta også.

bidragsytere og deltakere.

deltakere i liv og kirke. som ikke sitter på sidelinja og er tilskuer,

men som er med på det som skjer.

fordi man ser at det som skjer er for noe høyere.

enn seg selv.

det innebærer kanskje noen stunder av ting som er kjedelig, tungt, slitsomt, og hvor man kanskje noen ganger tenker at det hadde vært så mye mer lettvint å bare tenke på seg selv.

for det er ikke alltid en lek og en fest det å litt glemme seg selv og sette noe annet foran.

men det vil alltid være noe å ofre om man vil oppnå resultater.

leve liv som får betydning.

hvor man ikke venter på at noe skal skje, men man skjer sjøl!

det er så enormt mye spennende som kan skje,

hvis vi vil... eller kanskje skal man si hvis vi gidder?!

la oss være sånn som gidder.

som betyr noe.

og som lever for noe.

som er så enormt mye høyere enn oss selv.

til sentrumsungdommen:

ok.

da tar vi fram nøtteknekkeren.

og skal i løpet av de neste ukene (les: 21 dager) knekke noen nøtter.

i sentrumkirken _ ungdom.

jeg har tro på mange

- aha

- wow

- er du sånn også Jesus? kult.

vi finner essensen.

og blir rett og slett bedre kjent med Jesus.

om du ikke har fått bibelplanen kan du få den på fredag eller gi et hint om at du vil ha den på mail.

å møte Gud

handler om å være der Gud er.

- solveig.

hva Gud har til felles med luer.

igår hadde vi en hit av en luefest i sentrumkirken_ungdom med både ungdommer og luer i alle varianter. samt en sjokoladefontene. og diverse.

i den forbindelse falt det naturlig å dra noen likheter mellom Gud og luer. for Gud har faktisk en del til felles med luer, eventuelt motsatt.

her følger i alle fall tre ting Gud har til felles med luer:

1. du merker du mangler noe, men skjønner ikke hvor bra det er før du får den på.

går du ute i minusgrader uten lue merker du at noe mangler, men du biter tennene sammen og det går greit. selv om jo lengre du er ute, jo mer merkes mangelen.

likevel er det først når du får på lua du forstår hvor stor mangelen var, og opplever den enorme forskjellen det er med en god lue som varmer!!

Gud er på samme måte. et liv uten Gud kan ofte oppleves som noe "mangler" eller man forsøker i alle fall stadig å fylle livet med noe meningsfylt. noe må på plass! det er likevel først når man blir kjent med Gud at man forstår fullt og helt hvordan han er, og noe i livet faller på plass - det blir nytt.

i salmene står det; smak og kjenn at herren er god.

å tørre å gi Gud en sjanse. man kan ikke vite forskjellen før man faktisk har invitert Gud inn i livet.

2. den har en varmende og beskyttende effekt.

det sies at ved kuldegrader går en betydelig del av varmetapet ut hodet. ved 20 minusgrader går hele 75% av varmetapet gjennom hodet. det er da du skjønner at en lue har uvurderlig effekt. den holder på varmen - også når det stormer som verst. den vil også beskytte mot sykdom og slikt. jo lenger du går i kulda uten lue, jo større kan konsekvensene bli...

Gud er som en lue. når du har med han og gjøre forsvinner ikke varmen. du har fått noe som gjør at det holder uansett hvor "kald og ufyselig" situasjonen skulle bli.

det er en enorm trygghet. du tappes ikke for varme. Gud er der. han er kjærlighet og det som er godt. han er det som man trenger i alle situasjoner. i utømmelige mengder.

3. forskjellige luer er fremdeles luer.

jeg har 21 luer. 21 nokså forskjellige luer. hvilken lue jeg tar på meg varierer litt etter behov. noen ganger trenger jeg en skikkelig varm lue, andre ganger en til innebruk, luer som gjør at håret ikke blir vått elller bare en som matcher klærne.

men uansett hvilken av de 21 jeg velger vil det fremdeles være en lue, selv om de er forskjellige.

Gud er ufattelig mye. han har så mange navn og egenskaper, men i alle disse forskjellige tingene er han likevel Gud. Gud er der i våre behov, etter hva vi trenger. hver dag. på samme måte som jeg kan ta på meg forskjellige luer alt etter hvilken dag det er, kan det hende at jeg etter hvilken dag og situasjon jeg er i trenger noe spesifikt av Gud.

som kraft. helse. mot. hjelp. glede. oppmuntring. håp. framtidstanker... (ja, lista kunne vært lang)

Gud er i alt dette. én Gud, men likevet så enormt mye! det er nydelig å vite at uansett hva som nå måtte gjelde i livet mitt er Gud den jeg kan gå til. han har en "lue" for alt.

en tanke til slutt; det er kjipt å gå ute og fryse når du vet at du har mange luer liggende hjemme i skuffen...

januarsoltanke i skispor.

å se januarsola skinne i et veltråkket skispor,

i det du står der med skiene selv på beina og kjenner du er så norsk som du kan bli,

og løypene tar deg med kilometer etter kilometer,

det er da du har tid til mange januarsoltanker - mens smilet kommer fordi ting bare er så ubeskrivelig vakkert.

man vil på en måte bare sluke inntrykkene,

la de feste seg der,

slik at de kan taes fram når sola ikke skinner i løypa.

og også la noen av tankene feste seg,

mens andre bare kan dra videre med løypa som en skiløper som gikk forbi.

tanken som festet, like godt som blå extra til swix gjorde i dag,

var at Gud er trofast.

alltid trofast.

Gud er så ufattelig mye, men en av de karakterene jeg overveldes mest av

er hans urokkelige trofasthet.

den avhenger ikke av min oppførsel eller om ikke jeg alltid er den mest trofaste.

han er trofast.

til å stole på. holder det han har sagt. alltid til stede...

trofast. for et fantastisk ord.

det gir feste i oppoverbakkene også - du slipper å snu fordi det glipper.....

er vi troløse, så er han trofast,

for han kan ikke fornekte seg selv. (2.tim.2:13)

det jeg gleder meg aller mest til i 2010:

ei venninne spurte meg her om dagen hva jeg gledet meg mest til i 2010.

(klassisk januarspørsmål)

jeg tenkte meg nøye om. hva gleder jeg meg mest til?

etter noen øyeblikk med tankevirksomhet kom svaret.

det jeg gleder meg mest til i 2010 er alle fredager!

til hver eneste fredag det er ungdomsmøte i sentrumkirken sandnes.

det gleder jeg meg mest til!

(heldig med at fredager kommer med kun sju dagers mellomrom. og at det i dag er onsdag - bare to dager til det jeg gleder meg mest til...)

12 dager ut i det nye året...

..kan det hende at noen av nyttårsforsettene allerede er i ferd med å ryke?

spare dem til neste år heller..?!

jeg er av den klare oppfatning at det er bra å sette seg mål i livet.

i alle fall å gjøre seg opp noen tanker og meninger om hvor man er på vei hen. hvor styrer man mot nå.

gjerne drømme litt også. (aldri slutte å drømme..)

derfor liker jeg nye år.

de setter på en måte naturlig sluttstrek for noe gammelt og startstrek for noe nytt.

det som ofte likevel kan skje er at man kommer litt ut i januar og så faller det hele litt i grus.

man er ikke like motivert som på nyttårsaften,

det vil si; man vil egentlig gjerne, men det funker liksom bare ikke helt..

det er da man ikke må gi seg. for det er jo virkelig bra med startstrek og nytt løp som er i gang.

og det gjelder å fullføre.

tre fullføringstips for 2010løpet:

1)skriv ned løpsplanen

skriv ned det du tenkte på da rakettene føyk i været. det er så greit med alt som er svart på hvitt. det er liksom noe annerledes å forholde seg til enn en tanke som så ofte fort forsvinner.

om det er få mål eller mange mål - skriv dem ned uansett. da kan du hele tiden se på det du har skrevet...

2)fortell det til noen

del 2010planene og tankene dine med noen andre. det er mye lettere å få noe gjort dersom noen andre vet hva du skal. da blir du på en måte litt ansvarlig. funker meget. da har du også noen som vil spørre underveis i året hvordan du ligger an. backing er alltid bra.

3)ordspråkene 16:3

(tror dette må være årets januarvers for min del - det bare "dukket opp" på forrige cellegruppe..)

overgi dine gjerninger til Herren, så skal dine planer bli virkelighet.

bra løfte!! vi kan planlegge og styre på, men det aller beste vi kan gjøre er å gi og inkludere Gud i det året som ligger foran. si værsågod, Gud - her er 2010. samt gjøre det daglig... ...planer blir virkelighet.

12 dager ut i 2010, og vi fortsetter løpet, folkens!!

hopper HØYDE(punkt.)

tenkte det egnet seg med en hoppe høyde(punkt.)runde fra 2009, før man fullstendig fokuserer på året med så mange muligheter 2010 - totusenogti.

2009 har vært et år jeg nå kan se tilbake på med store smil. det har som alle år hatt sine oppturer og nedturer. likevel er høydepunktene av sånn karakter at man blir takknemlig til både Gud og alle mennesker som har vært en del av året som gikk.

faktisk er høydepunktene vært så mange at jeg sliter med å trekke fram bare noen få, men velger ut noen av de med mest sus i..

å få være ungdomsleder i sentrumkirken har vært et eneste langt høydepunkt i året som gikk, og det som har gitt påfølgende høydare.. å hver uke få møte så mange teens er en sikker vinner. og vi har hatt så mye gøy, med turer i flertall til sirdalen og tur til bø og sommarland, med stappfullt på iogt på sensommer festival, konsert med tase og julebord, med astronauttrening av dimensjoner og påskekrim, med kontorparty og grilling på takterassen. det har vært så mye liv, fordi så mange mennesker har vært med å skape nettopp det. liv. og det har vært så voldsomt fint med alle nye som har bidratt til nettopp det - mer folk og mer liv. og alle disse folka som 2009 har ført med seg har kanskje vært årets største opptur? ja, den største. kanskje den største fordi alt har vært kombinert med mye jesus. og han har (som alltid) imponert, stilt opp og vært tilstede. hvor mange av oss har blitt enda bedre kjent med han i året som gikk, og nye folk har fått bli kjent med han for første gang. det er opptur det.

å få være del av en kirke som er kirke 7 dager i uka. og som tørr å satse. det har vært ukentlige høydepunkt, og høydepunkt i hverdagen. som er for mange til å skrive om i en stund som denne, men lista er lang. veldig lang.

å få studere mer er alltid kjekt. man nærmer seg noe. lærer mer og øker kunnskap. det har vært enormt spennende å studere historie. for kanskje å drømme enda mer om å få være med å skape historie... og det har vært begivenhetsrikt å få praksis noen uker på en videregående i området. for det var en ny erfaring å stå i et klasserom å lære folk om innføringen av parlamentarismen. så erfarinsrik at den blir et av hoppene.

å få fullføre marathon i berlin var en seier. og tanker rundt det er før delt.

å få komme sammen med familie hver jul er et slags avslutningshøydepunkt på året. særlig når familien er omgitt av alper og de nydeligste himmelbilder.

så går man inn i et nytt år, og tenker at disse momentene er det verdt å ta vare på og inspireres av i det som kommer. jeg er et veldig takknemlig menneske her jeg sitter. tenker jeg er den heldigste ungdomsleder, omgitt av de beste mennesker og del av en kirke i stadig større grad får være med å utgjøre en forskjell.

sammenlagt blir det mange høydehopp,

og hva gjør det vel da om pinnen datt ned i noen av hoppene...

kanskje klarer man dessuten å hoppe enda høyere i 2010?

siden man har mer trening liksom.

det betyr Gud med oss.

engelen informerte likegodt josef om flere navn da han først var i gang (hopp tre innlegg ned..). ikke noe dobbelnavn av vanlig karakter på gang, men rett og slett i dobbel dose m.m.

immanuel.

hmm, interessant?

og engelen syns det var best å forklare litt med det samme,

og kom med betydningen:

Gud med oss.

og det er nettopp det som er så nydelig med Jesus.

som kanskje er noe av det jeg selv setter aller mest pris på.

det at Jesus er en del av min hverdag,

han er med meg.

han er ikke en Gud som sitter oppe i himmelen med popcorn og ser "filmen om solveigs liv," men han er inkludert i den - han er en del av den, for han er med, alle dager.

josef får jo denne forklaringa allerede før Jesus blir født.

det som understreker er at Jesus selv trekker det fram i det siste han sier før han stikker til himmels. en av sine siste setninger.

der han bare slår fast navnet sitt og sier:

og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

wow, litt av en visshet å starte et nytt år med,

Jesus joiner alle dager.

for han er med. Gud selv. med. i 2010.

han er Kristus, Herren.

for i dag er det født dere en frelser i davids by, han er Kristus, herren.

(les: lukas 2:11)

Jesus blir altså også kalt Kristus.

det betyr den salvede (også ofte omtalt som messias).

den salvede kan jo høres litt random ut. og forteller oss kanskje ikke så mye sånn med første øyekast hvem personen er. blir litt sånn som solveig og sterk i hjemmet.

men om vi går 2000 år tilbake i tid var det nokså annerledes. ja, navnet hadde så stor betydning at du nesten ikke kunne si det - fordi det var av så høy verdighet.

salving var nemlig noen man gjorde da folk ble innsatt som regjerende konge.

nå kunne jeg sikkert ha skrevet en bok om akkurat dette, og andre har nok gjort nettopp det.

essensen i at jesus ble kalt kristus ligger i at han er konge.

han er den som regjerer,

den som er over alle ting.

herre.

å underlegge seg hans kongedømme er likevel ikke av en skummel og skremmende karakter,

men å få lov til å leve for noe som er større enn seg selv,

og tillegge han som har best peiling på livet styringa.

å gi Jesus styringa er helt naturlig,

fordi han er livet.

over alt,

samtidig så nær og her nede

fordi han er den

som fyller alt i alle.

det er så stort.

samtidig så tilstede i mitt liv.

og derfor blir det noen ganger nesten vanskelig å forstå at det er mulig.

men så er det mulig.

for jula handler i hovedsak om at Gud ble menneske og flyttet inn i nabolaget.

for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

- det var begrunnelsen josef fikk da han ble fortalt at han måtte gi ungen som kjæresten skulle få navnet Jesus. (matteus 1:21)

Jesus betyr frelser.

et annet ord for å frelse er å redde.

å tro på navnet Jesus vil med andre ord si at man tror på en frelser.

en som redder.

men hva skulle egentlig Jesus redde menneskene fra?

hva består redningen i?

min opplevelse er litt at mange jeg møter ikke ser helt poenget med denne redningsaksjonen.

det blir litt sånn ala...

..se for deg at du ligger på en strand i syden. solen skinner. du har det ufattelig godt, og det er ingenting du heller kunne se for deg enn å bare ligge her å nyte livet (kanskje noe vi alle drømmer litt om nå i desember..?!). men du ligger der i alle fall. og plutselig hører du helikopterdur, og du ser etter hvert som det kommer nærmere at det er et redningshelikopter. du tenker; hvem i all verden er det som trenger hjelp her? er det noen som trenger redning?

redningshelikopteret lander, noen hopper ut og roper: "du er reddet!!" du ser bak, men der er det ingen.. og skjønner plutselig at de skal "redde" deg... what???

kanskje er det sånn mange opplever denne jesusgreia også. reddes? hva er greia liksom? det blir litt for random. du sitter igjen med et what.

hva var det egentlig Jesus skulle redde oss fra?

Jesus skulle redde menneskene fra død og en evighet uten Gud.
Jesus skulle redde menneskene fra konsekvensene av alt dumt de har gjort og kommer til å gjør.
Jesus skulle redde menneskene fra å leve uten kontakt med Gud.

hvordan kunne han det?

med selv å dø. (på korset)

med selv å ta konsekvensene av alt dumt og alle smeller menneskene kunne komme til å gå på.

med selv å bli atskilt fra Gud.
(Jesus roper ut da han henger på korset: min Gud, hvorfor har du forlatt meg?)

men det stoppet ikke der, han vant over det som var vår største trussel:

Jesus stod opp. fra de døde.

døden ble overvunnet.
konsekvensene av alt dumt ble gjort opp for - en gang for alle.
kontakt med Gud ble mulig.

nydelig.

det Jesus gjorde på korset gjelder også i dag.

Jesus har frelst. Jesus har reddet meg, sånn at jeg kan leve evigheten sammen med Gud. ”den som tror på meg skal leve selv om han dør,” sier han. han døde en gang for alle.

Jesus har reddet meg og deg fra konsekvensene av alle feil / dumme ting / smeller jeg og du har gjort og kommer til å gjøre. han tok konsekvensen.

Jesus har gjort kontakt med Gud mulig. det er noe av det villeste i verden. jeg får lov til å leve mitt liv i kontakt med Gud..

johannes oppsummerer dette:

for så høyt har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

derfor navnet Jesus. fortsatt god jul!

marathontanke 5: hvorfor anbefalingene er verdt å følge.

i treningsprogrammet stod det at man ikke skulle spise kjøtt og diverse de siste dagene før løpet,

og jeg var svært ivrig på å følge alle råd og planer,

og fulgte derfor matanbefalinger til punkt og prikke i september.

(forsåvidt ellers i treningsperioden også..)

i dag forstod jeg hvor bra anbefalingene egentlig var.

i kveld, 1.juledag, etter at både det ene og det andre hadde funnet veien ned i magen,

fikk jeg og broderen for oss at vi skulle ta en joggetur...

...og det er i stunder som det du skjønner hva som er bra for kroppen.

derav visdommen.

om å følge anbefalinger,

selv om du noen ganger skulle ha lyst til å gjøre noe annet i øyeblikket..

si meg navnet ditt...

..og du forteller meg hvem du er?

sterk i hjemmet?!

navn betyr noe.

og nå har det kanskje blitt slik at det teller mer om foreldrene synes navnet høres fint ut,

enn at de nødvendigvis ser så mye på hva navnet egentlig betyr.

linnea, emma og sara var de mest populære jentenavnene i 2008. linnea er en oppkalling av en kjent svensk botaniker, emma betyr hel eller universal (et globalisert navn spør jeg?) og sara betyr prinsesse. spørsmålet er hvor mye svenske botanikere og et globalisert utgangspunkt har spilt inn i navngivningen?

på guttesiden seiler bibelske navn opp på tre på topp. lucas, mathias og markus var navnene flest gutter fikk i 2008. med henholdsvis betydningene lys, gave fra Gud og krigersk // hammer.

så betyr navnet mitt, solveig, visstnok sterk i hjemmet. men er usikker på hvorvidt mamma og pappa hadde en drøm om at jeg skulle stå på kjøkkenet som mitt kall i livet..? (selv om jeg jo gjerne baker boller med perlesukker på.)

vi tenker kanskje ikke så mye over betydningen av navnene. kanskje sjekker vi at det ikke er helt på bærtur, men det er ikke nødvendigvis slik at navnet forteller noe om hvem personen ER.

derfor gir det kanskje ikke helt mening alle steder i det nye testamentet der det står om troen på Jesu navn.

johannes sier først i evangeliet sitt at: men så mange som tok i mot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn.

så i et av brevene sine: dette har jeg skrevet til dere som tror på Guds Sønns navn, for at dere skal vite at dere har evig liv, og for at dere skal fortsette å tro på Guds Sønns navn.

navnene til Jesus betyr noe. de forteller noe om hvem han ER. de er ikke tilfeldige. og om vi tror på hans navn, da har vi evig liv, fordi da har vi forstått hvem Jesus er og sier at dette navnet har betydning for mitt liv.

Jesus, Kristus og Immanuel er tre av navnene Jesus får. og de neste soltankene vil handle om disse nydelige navnene...

hvor ofte snakker du om fødselen når du feirer bursdag?

vet ikke om du har vært i noen bursdager i det siste?

men du klarer uansett sikkert å huske en eller annen bursdag du har vært i, og om dere evt snakket mye om fødselen til den personen som fylte år? og evt i hvor mange år fødselen har vært hovedtema i selskapet - år etter år.. detaljer. om hvordan moren opplevde fødselen, hvem som var med, hvordan de kom seg til sykehuset og den slags..

greit å vite kanskje? men kanskje er det andre ting som betyr mer..?

jeg vet ikke hva du tenker, men når jeg feirer noens bursdag er det først og fremst fordi jeg nå har et forhold til den personen som fyller året. jeg er mest opptatt av hvem personen er nå (selv om informasjon om det som har vært også er interessant..).

av og til kan det virke som vi tror jesus blir født hver jul.

at det at han blir/ble født liksom er greia i seg selv. og vi snakker om hvordan han ble født i cirka en måned, synger sanger om det og ser på babybilder.

alt det er fint.

men det som først og fremst betyr noe er hvem Jesus er idag.

hvem er han?

hvorfor feirer jeg han fremdeles?

og hvilket forhold har jeg til han siden jeg igjen velger å feire jul med den største glede og takknemlighet i hjertet?

det er spørsmål jeg svarer på i disse dager. og jeg liker svarene (bedre enn detaljer om fødselen, selv om de måtte være aldri så spennende...).

dama som våget.

(bakgrunn for dette innlegget er lukas kapittel 1)

"det skjedde i de dager at det utgikk..." med påfølgende ord er kanskje setninger vi hører noen ganger i løpet av desember? juleevangeliet blir dratt fram, og vi hører på historien vi kjenner så godt, setter gjerne opp en julekrybbe og lærer "et barn er født i betlehem" til nye generasjoner.

jomfru maria er en del av storyen, og vi tar henne som en selvsagthet inn i fortellingen uten å tenke så mye mer over det. men den siste uka har jeg bare blitt skikkelig fascinert av maria og hennes plass i juleevangeliet. jeg kan bare se det hele så for meg..

..du sitter der på rommet ditt. alene. og plutselig kommer det en engel. villt i seg selv! og ikke nok med at du får englebesøk, men engelen forteller deg at du skal bli mamma, mamma til en gutt som skal få bety noe for hele verden..

ok. først reagerer maria akkurat likt som jeg selv ville ha gjort: "hvordan kan det skje når jeg ikke har hatt sex med noen?" litt vanskelig å få til liksom..

engelen svarer at det ikke er noe problem, for Gud skal gjøre henne gravid, og den sønnen hun får skal kalles Guds sønn. ting som er umulig for mennesker er mulig for Gud.

og det er her maria imponerer.

min reaksjon ville vært ulike greier:

- hva er sjansen for at dette er sant? det er jo helt umulig..!

- vel, ingen av vennene mine vil tro på meg. gravid uten sex? psykriatisk avdeling neste...

- hva skal jeg si til kjæresten min..? ehh, jeg er gravid...men det er ikke som du tror altså. vi kan fremdeles være sammen..? ehh?

- ryktene vil gå.. sannsynligvis i årevis framover..

- hva med meg selv? jeg hadde ingen planer om å få en unge nå. er jo ganske mye annet som skal skje før det. passer dårlig med en unge før bryllupet og alt sånt.. føler meg dessuten ikke klar for det akkurat nå..

ja, argumentene kunne vært mange. sannsynligvis raste disse tankene gjennom maria sitt hode også, men vet du hva hun svarer:

Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.»

maria vet at Gud er større enn henne, og har tydeligvis en tillit og tro til Gud som er større enn egne tanker og bekymringer. en holdning av at når Gud sier noe er det verdt å høre på og gjøre etter. responsen blir: bring it on! det som du har sagt, Gud, la det skje - la det gjelde mitt liv!

slik får maria en viktig betydning i historien. i verdenshistorien faktisk. fordi hun våget. fordi hennes holdning var at hvis Gud sier noe så stoler jeg på det. hun var villig til å ofre noe av sitt eget omdømme og rykte. det kan ikke ha vært lett. men hun får bli mamma til verdens frelser.

for en dame.

mandagsvisdom.

det er den som ber

som får bønnesvar.

igår skulle jeg egentlig ha vært i en 20 års dag,

men kunne droppe den 20 års dagen allerede for nesten sju år siden,

fordi selv ikke 14 års dagen ble noe av.

men en storesøster tar med seg bursdagene i hjertet,

og tenker at de egentlig skulle ha vært.

mulig er de på en måte også.

fordi det er slik som vi skrev i dødsannonsen

at den som tror på jesus , skal leve selv om han dør.

(jesus sier det selv. det kan vi lese i johannes evangelium.)

selv om han dør.

få ord gir meg mer håp på en egentlig 20års dag. fordi det livet som tok slutt har fortsatt.

en annen plass.

nå skulle jeg gjerne ha hatt min lillebror her.

tilstede og full av liv.

voksen og 20 år.

27.november.

når det likevel ikke er slik er jeg mer enn takknemlig for alle nydelige minner og øyeblikk

med den beste lillebror.

og på 20 års dagen kan jeg glede meg,

glede meg til den dagen vi igjen skal stå. side om side.

i himmelen.

for en dag det kommer til å bli!! og vi skal ta igjen alle bursdagsfeiringer vi gikk glipp av.

på denne lørdags formiddag:

er tanken bare takk.

takk til Gud. for at han gjør det han gjør.
jeg er ordløs i beundring.

det er noe helt spesielt med søstre..

..som gjør at uansett hvor langt borte de er, og hvor lenge dette bortetidsrommet er,

så er de likevel veldig nærme.

fordi de er familie.

per eivind hadde en nydelig tale om tilhørighet (1av5 smaker) i dag. om å få tilhøre familien. familien som du er født inn i. Gud sin store familie. full av søstre (og brødre) rundt over hele verden. som du tilhører. tross avstand, forskjeller og hyppighet i antall møtepunkt.

villt å tenke på. (ja, tenk litt på den..) søstre overalt. crazy. kjenner jeg smiler.

(talene fra sentrumkirken kan du høre ved å klikke her.)

må legge til at min egen søster sånn i biologisk skala er av den fineste sort. og storesøster heier villt selv tusenvis av kilometer unna.

helgas helt: astrid jacobsen

igår ble jeg rørt til tårer. igjen.

tror det er noe med denne vintersporten som tar hjerte.

snø og vinter. og skisport.

det engasjerer hjertet.

denne helga braket det løs med sesongåpning som en oppvarming til v-cup åpning i beitostølen neste helg.

og selv om bjørgens form viser seg å være på topp, og hun må vel kunne karakteriseres som å utklasse konkurrentene, var det ei anna jente som imponerte meg mer. som utklasser og viser kanskje mer kampvilje enn de fleste andre.

astrid jacobsen.

begge kjevene røket, brukket ryk og oppererte albuer ble resultatet av en sykkeltur for under fem måneder siden. noe man vel heller må kalle en dårlig oppladning til en OLsesong. men astrid nektet å legge fra seg drømmen. drømmen om å gå på ski igjen.

og i helga stilte hun med nummer på brystet på beitostølen. og ikke bare går hun, men ender opp blant de 10 beste.

"det er verdt å kjempe alle de kjedelige tingene som jeg har gjort," sier hun til nrk etter løpet, rørt til tårer.

og ja, det er verdt å kjempe.

denne friheten. og murer som faller.

et glimt på hvilken som helst nyhetskanal i dag,
og vi kan se et europa fullt av følelser.
mennesker rørt til tårer.
tårer over en frihet som var tapt,
fanget bak en mur,
og alt utenfor ble med tanken,
om man klarte tenke så langt.
tårer over en frihet som ble vunnet tilbake,
i det en mur ble revet ned,
og man kunne krysse.
krysse grenser.
til frihet.

det er typisk oss.
så typisk oss mennesker å bygge murer.
murer i tro om at vi skal beskytte oss selv,
fordi vi er redd for hva som skal angripe eller ramme oss.
men det er murer som tar bort friheten,
fordi den setter grenser. grenser for det vi var tenkt til å leve.

som murer rundt hjertet hvor vi stenger ute følelser og andre mennesker,
i frykt for å bli såret,
men uten en risiko om å bli såret kan vi heller aldri elske.
fordi kjærlighet er en frihet,
og for å elske må murer bort.

murer rundt livet.
murer rundt venner.
murer rundt tanker.
murer rundt oss selv.

og i ekstreme (?) tilfeller gjenspeiler samfunnet kanskje bare oss selv,
og bygger murer,
i tro om en sikkerhet og beskyttelse,
men i faktum en begrenselse og et tegn på frykt.
og i frykten er der ingen frihet.

sitat
det er ingen frykt i kjærligheten.
men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut,
for frykten regner med straff.
men den som frykter,
er ikke gjort fullkommen i kjærlighet.
vi elsker Ham, fordi Han har elsket oss først.
sitat slutt (1joh4:18-19)

kanskje velte noen blokker?
i berlin velter de blokker i kveld,
og den ene blokken river ned den neste.
domino.

den villeste domino som kan ramme livet;
tørre å la seg bli elsket.
av han som allerede har elsket oss.
først.

denne friheten.
og murer som faller.
grenser som har stoppet, de blir borte.

og i den slags begivenheter blir man gjerne rørt til tårer..