de siste dagene har jeg latt meg fasinere
av salme 63.
fordi den beskriver det å leve med Gud så veldig fint.
først så slår den fast, sånn helt i startet, at:
"Gud, du er min Gud."
en setning jeg har sagt høyt til meg selv de siste dagene,
og jeg kjenner jeg blir glad og stolt når jeg sier det.
at; Gud, du er min Gud!
for en ære å få lov til å si det.
salmen fortsetter med tidlig om morgenen.
hva er greia tidlig om morgenen?
jo, at jeg vil søke Gud.
henvende meg til han i det dagen starter.
tidlig.
noen vers senere er det blitt sent.
sent og sengetid;
når jeg minnes deg i min seng, grunner jeg på deg i nattevaktene.
i mellom tidlig morgen og sengetid
er det Guds nåde som trekkes fram.
hvem han er, og hva vi finner i han.
det david finner gjør at han konkluderer:
slik vil jeg love deg så lenge jeg lever.
fra tidlig morgen til sene kveld;
Gud, du er min Gud.
salmen anbefales lest i sin helhet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar