farmor har aldri holdt tilbake latteren.
det må være noe av det mest verdifulle farmor har lært meg.
en åpenhet og ærlighet om livet.
det har vært så ekte. så lett å lære av.
alltid har Gud vært inkludert.
både i latteren og tårene.
det hjertet er fullt av taler munnen, sier bibelen.
ti minutter med farmor og det er ingen tvil om hva hjertet er fullt av.
90 år er lenge. jeg har fått være en del av de 27 siste av disse.
det har blitt mange tårer,
og det har blitt mye latter.
(jeg elsker 90 åringer som kan ha skikkelig latterkrampe - har foreløpig bare møtt farmor i den kategorien..)
ekte.
jeg tror det kan være lett å bli bitter og lei som gammel,
om man ikke passer hjertet sitt.
hos farmor er det bare så masse kjærlighet. og tilgivelse.
det er så sunt.
en annen ting farmor har lært meg er å alltid holde fokus på det som er det viktigste.
hun og bestefar (bestefar gikk bort for noen år siden) elsket Gud, elsket hverandre og elsket folk rundt seg. noe farmor har fortsatt med.
hver gang jeg treffer eller snakker med farmor poengterer hun for meg hva som er det viktigste.
at vi kjenner Jesus. og at andre mennesker må få bli kjent med han.
hun har hjulpet meg til å holde fokus. og til å la det viktigste være viktigst.
selv i et liv hvor så mye skjer.
for en lærdom og arv å gi videre!
i dag under formiddagskaffien (her feires det tre dager til ende) siterte farmor dette verset to ganger;
"han går ved min side,
han leder min gang,
han blir ikke trett han som jeg.
og nådig han vokter meg livsdagen lang,
han svikter ei,
svikter meg ei."
for en fantastisk farmor!
SvarSlettmasse visdom der!